Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Transkript

1 Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S Master i IKT-støttet læring Høyskolen i Oslo og Akershus Vår

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Kort forklart; hva er vitenskap?... 1 IKT-støttet læring; en samfunnsvitenskap?... 2 Samhandling mellom mennesker og maskin... 2 De etiske aspektene... 4 Forskerens påvirkning... 4 IKT-klasserommet ulike perspektiver... 4 Konklusjon... 5 Kilder:... 6 Innledning Dette refleksjonsnotatet vil ta for seg en diskusjonsdel hvor det diskuteres om IKT-støttet læring er en vitenskap, og vil deretter ta for seg etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Jeg vil starte med å kort beskrive hva vitenskap er, hva IKT-støttet læring er, og diskutere de i forhold til hverandre. Videre vil jeg se på hvilke etiske aspekter som kan oppstå når det forskes på IKT-støttet læring. Kort forklart; hva er vitenskap? Vi kan skille mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010), hvor naturvitenskap forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser hvor det er umulig å diskutere med eller spørre ut disse studieobjektene. Naturforskeren er tilskuer til det som studeres, for eksempel atomer eller dyr. Samfunnsvitenskapen er den sosiale virkeligheten som dreier seg om samhandling mellom mennesker, hvor hensikten er å få ny kunnskap om denne virkeligheten. 1

3 IKT-støttet læring; en samfunnsvitenskap? Hauge, Lund & Vestøl (2007) ser på IKT som en kulturell utvidelse som åpner nye rom for handling. Summen av mulighetene de rommer, utgjør aktive, dynamiske verdener der mennesker kan utforske eksisterende, og utvikle nye, kulturelle praksiser (Hauge et.al, 2007). IKT-støttet læring står for Informasjon- og Kommunikasjon-Teknologi som støtter læring. Når kulturelle verktøy digitaliseres, endrer både relasjoner og kontekster seg, noe vi tydelig kan se i arbeidslivet, i offentlige tjenester og i mediene (Hauge et.al, 2007). I utdanningssystemene ligger viktige institusjonelle og historiske føringer som i liten grad endres gjennom korte kurs i maskin og programvare, noe som fører til at utdanningssystemet kan oppleve uløselige spenninger og motsigelser når IKT importeres, hvis ikke de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjonene ses i sammenheng med teknologien (Cuban, 2001, gjengitt i Hauge et.al, 2007, s.29). Det er nettopp her vi må undersøke hvordan de forholder seg til hverandre, også når vi undersøker klasseroms-aktiviteter (Hauge et.al, 2007). Ved å undersøke hvordan organisatoriske og pedagogiske dimensjoner ses i sammenheng med teknologien, er med andre ord å forstå teknologien i et samfunnsperspektiv. Beck & Øgrim (2009) argumenterer for tre områder hvor elever trenger å lære i forhold til teknologi. De må blir trygge brukere, opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer, og til slutt få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet slik at de får kompetanse til å påvirke det. Spørsmål om hvordan teknologier er med på å skape samfunnet og omvendt er svært komplekse. Beck & Øgrim (2009) mener at et kjernepunkt i elevenes samfunnsforståelse er at elevene gjennom skolen får erfare at mennesker former teknologien, noe som kan formidles gjennom hverdagserfaringer. I et eksempel hvor elever tar bilder av noe de har sett og lager en bildeblogg, får elevene konkret erfaring med at innholdet på internett er menneskeskapt og dermed ikke nødvendigvis sant eller usant (Beck & Øgrim, 2009). For å forstå disse hverdagserfaringene med IKT-støttet læring, vil samfunnsforskere undersøke folks virkelighet som består av mennesker, samhandlinger, erfaringer og fortolkninger, nærmere bestemt den virkeligheten folk opplever - hverdagsvirkeligheten (Johannessen, et.al, 2010). Samhandling mellom mennesker og maskin Samfunnsvitenskap handler om å tilegne seg ny kunnskap om den sosiale virkeligheten, hvordan mennesker samhandler med hverandre (Johannessen, et.al, 2010). Når en maskin er et mellomledd for kommunikasjon mellom to mennesker, må man kanskje utforske den sosiale virkeligheten på andre måter. Er IKT-støttet læring en annerledes vitenskap? Som 2

4 forsker søker man etter sannheter eller hvorfor ting er som de er, og for å finne ut av det bruker man ulike metoder som for eksempel undersøkelser, intervju eller observasjon. For å finne ut hvorfor ting er som de er i en digital virkelighet, må man kanskje ta i bruk flere tilnærmingsmetoder og være et studieobjekt selv. Hvis man for eksempel skal forske på hvor hvorvidt en bildeblogg gir en bedre forståelse for hvordan internett fungerer, holder det kanskje ikke bare med en undersøkelse eller intervjuer. Sett i et sosiokulturelt perspektiv, vil man se ut over individnivå og inkludere det sosiale - kollektivet og konteksten i enhver læringsprosess. Slike relasjoner og interaksjoner, kontekster og nettverk peker mot en epistemologi som betyr at det å vite noe knyttes intimt til det å delta i - og utvikle - kunnskaper i fellesskap med andre (Hauge et.al. 2007). Man må selv som forsker ta del i hele prosessen fra start til slutt for å utforske samhandlingen underveis mellom menneske og maskin. Lærere har i dag flere muligheter til å variere undervisningen sin enn det de hadde før. Dette er ved bruk av teknologi, enten det er i form av video, lyd eller lære-programmer. Teknologien blir på en måte et mellomledd mellom lærer og elev når læreren skal formidle kunnskap til eleven. Undervisningen starter med at læreren har valgt hvilken type teknologi eller hvilket program hun eller han vil bruke for å gjøre undervisningen mer motiverende for elevene, eller for å tilpasse undervisningen på en bedre måte. For at undervisningen skal ha en positiv effekt, er det avhengig av at læreren bruker teknologien på riktig måte; for eksempel å velge de beste programmene som er best egnet for temaet/undervisningen, og bruker teknologien som en støtte for læringen. Didaktikken må ta utgangspunkt i at enhver læringsprosess kommer i stand gjennom samspill med andre aktører og med tilgjengelige redskaper (Østerud, 2009). De samme argumentene for tre områder hvor elever trenger å lære i forhold til teknologi, trenger også lærere. I tillegg må de ha relevant didaktisk kompetanse, dvs. kompetanse til å undervise både med og i IKT (Beck & Øgrim, 2009). Det tredje aspektet, samfunnsperspektivet, krever først og fremst bevisstgjøring av de mulighetene lærerne har til å sette små og større hendelser i en sammenheng der elevene kan gjøre erfaringer med relasjonene mellom teknologi og samfunn. Det er særlig viktig at lærerne selv blir bevisste på disse relasjonene for å kunne se potensialet i elevenes hverdagserfaringer (Beck & Øgrim, 2009). Samfunnsvitenskapen har fokus på samspill mellom mennesker, det sosiale og få en 3

5 utvidet viten om den sosiale virkeligheten. Siden teknologien i dag har en stor rolle i samfunnet, kan det bety at IKT-støttet læring er en stor del av en digital samfunnsvitenskap. De etiske aspektene Forskerens påvirkning Når man skal forske på IKT-støttet læring, er det etiske betraktninger man må ta hensyn til. Hvis man skal utføre en kvalitativ forskning, innebærer det å utforske menneskelige prosesser eller problemer i deres naturlige setting (Postholm, 2010). Etiske problemstillinger oppstår når forskningen direkte berører mennesker, spesielt i forbindelse med datainnsamlingen, enten den foregår gjennom deltakende observasjon, intervjuer eller eksperimenter (Johannessen, et.al, 2010). Hvis for eksempel jeg som forsker skal forske på hvordan lærere bruker smartboard i klasserommet, kan det være en utfordring gjennom datainnsamlingen. Min tilstedeværelse i klasserommet og bevisstheten til læreren om hva det forskes på, kan gi utspill til dataene ved at læreren for eksempel bruker smartboarden mer aktivt under forskningsprosessen. Dette er en måte forskningen kan påvirke mennesker på, gjennom virkelighetsoppfatningene og kunnskapene den formidler. Slik påvirkning kan enten skje gjennom påvirkning av folks forståelse av seg selv eller gjennom påvirkning av andre menneskers forståelse av en (Johannessen, et.al, 2010). I følge Postholm (2010) er også informasjon som gis til læreren, noe som påvirker det det som skjer slik at det ødelegger forskningen. Forskeren må da prøve å gi en mer generell informasjon til læreren, for eksempel at hun eller han vil studere læreres organisering og ledelse i klasserommet (Postholm, 2010). IKT-klasserommet ulike perspektiver Når man som forsker skal forske på IKT-støttet læring, skjer det meste av datainnsamlingen i klasserommet hvor læringen oftest skjer. Som forsker kan man utforske i ulike perspektiv, for eksempel i et sosiokulturelt perspektiv som inkluderer sosiale, materielle og kontekstuelle ressurser, for eksempel medelever, ressurspersoner og hjelpemidler (Hauge et.al, 2007). Østerud (2009) hevder at vi går igjennom en perspektivendring i IKT-klasserommet, hvor endringen innebærer at elevenes læring blir satt i sentrum, læring forstås som den enkelte elevs identitetsutviklende livsprosjekt gjennom deltakelse i ulike praksisfelleskap, og enhver 4

6 læringsprosess kommer i stand gjennom samspill med andre aktører og med tilgjengelige redskaper. I en kvalitativ forskning hvor man for eksempel skal samle inn data om elevers læring med digitale redskaper, vil perspektivet spille en viktig rolle for hvordan man ser på samspillet mellom elever og de digitale redskapene. I et sosiokulturelt perspektiv kan for eksempel samspillet bli sett på gjennom det aktive og sosiale som skjer i klasserommet. Når teknologien endrer seg, vil også vårt forhold til verden omkring endre seg, noe som vil få betydning for hva slags innsikter og kompetanser som oppfattes som trivielle eller avanserte (Hauge, et.al, 2007). Konklusjon I dette refleksjonsnotatet har jeg reflektert over IKT-støttet læring som en vitenskap, og sett på etiske aspekter ved forskning i dette feltet. I samfunnsvitenskapen hvor samhandling mellom mennesker og det sosiale i samfunnet blir forsket på, er IKT-støttet læring også et sosialt fenomen hvor mennesker samhandler med hverandre gjennom digitale ressurser. Om IKT-støttet læring er en egen vitenskap er vanskelig å svare på. Men sett i lys av samfunnsvitenskapen kan man kanskje si at det heller kan være en digital samfunnsvitenskap, hvor man forsker på samhandling mellom menneske og maskin. Ved forskning i dette feltet er det også etiske aspekter, som for eksempel perspektiv-betraktning og forskerens påvirkning i det digitale klasserommet. 5

7 Kilder: Beck, E. E. & Øgrim, L. (2009). Bruke, forstå, forandre: Hva trenger elever å lære om IKT? I Østerud, S. (Red.), Enter: Veien mot en IKT-didatikk (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hauge, E.T, Lund, A. & Vestøl, M.J (2007). Undervisning i endring IKT, aktivitet, design. Oslo: Abstrakt forlag. Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Postholm, M. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utgave. Universitetsforlaget. Østerud, S. (2009). Enter: Veien mot en IKT-didatikk. Oslo: Gyldendal akademisk. 6