Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Transkript

1 Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Eva Bergheim student: Bilder hetet fra: Facebookgruppen «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon» Refleksjonsnotat Felleskurset IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Frist

2 Innhold Innledning Teorier i denne sammenhengen Fronter måtte vike plass for Facebook Eva sine refleksjoner Avslutning Kilder

3 Innledning Jeg er tilbake på skolebenken! Det er nå 12 år siden sist jeg var student. Etter flere år som lærer tar jeg nå fatt på Master i IKT-støttet læring i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus. Bang! Hvordan i alle dager skal jeg klare å henge med i svingene og få med meg alt av informasjon, arbeidskrav, tidsfrister, tips og råd? Hvordan skal jeg klare å holde meg oppdatert og innstille hodet mitt til å være i mottakermodus for læring, være sosialt tilstede samt kombinere jobb, privatliv og studier? Jeg tenker at disse spørsmålene gir hele grunnlaget for dette refleksjonsnotatet: Hvordan har min deltagelse vært i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs for IKT-støttet læring diskusjon»? Jeg har valgt ut noen teorier jeg mener er relevante i denne sammenhengen. Jeg har valgt å legge vekt på teorier om sosial tilstedeværelse i digitale læringsomgivelser, om dialog og relasjoner. Jeg har ikke valgt å gå inn på teori og definisjon om selve Facebook. I denne oppgava skal jeg reflektere over hvordan bruk av diskusjonsgruppa vår har påvirket studiene mine. Og hvor ble det av Fronter? Her kommer en liten forklaring. Teorier i denne sammenhengen Fredag 25.september hadde vi forelesning med Monica. Tema for timen var «Sosial tilstedeværelse i digitale læringsomgivelser». Det var utrolig interessant å høre hun dele sin kunnskap om blant annet Aktør-nettverks-teori (ANT). Om hvordan kunnskap blir til og utvikler seg i nettverk av menneskelige- og ikke menneskelige aktører og hvordan vi kan nyttiggjøre oss teknologien i denne sammenhengen. Latour (2005) Denne forelesningen satte i gang en rekke tanker om livet som student i 2015 kontra hvordan studielivet opplevdes for 12 år siden. Jeg ble oppmerksom på hvordan jeg selv var på jakt etter kunnskap og hvordan jeg selv grep fatt og nyttiggjorde meg nettverket av nettopp menneskelige- og ikke menneskelige aktører. Klasserommet vårt, omgitt av web-kamera, smartboard, pc er, mobiltelefoner, ipads og voksne mennesker som skulle ta fatt på studier i IKT-støttet læring, var så definitivt digitalt

4 I samme forelesning lærte vi også om hvordan sosial tilstedeværelse blir etablert og opprettholdt i nettopp slike digitale læringsomgivelser. Vi snakket om hvordan sosial tilstedeværelse blir påvirket av ulike teknologier i bruk. Er sosial tilstedeværelse viktig i dialog med andre? Hva er egentlig sosial tilstedeværelse i 2015 med alt vi har tilgjengelig av digitale enheter? Short, William & Christie (1976) sine teorier om sosial tilstedeværelse blir i Tu and McIsaac (2002), beskrevet som graden av tilstedeværelse av den andre i en mediert dialog, så vel som opplevelsen av mellommenneskelig relasjon. Tu and McIsaac (2002) mener at sosial tilstedeværelse er nødvendig for å fremme og forbedre sosial interaksjon. De påstår at nettbasert sosial interaksjon kan forbedres gjennom at de lærende kjenner hverandre. Interaksjonen kan også bedres gjennom å bruke hensiktsmessig teknologi. De peker også på fordelene ved at kurset eller studiene er designet slik at det støtter sosial tilstedeværelse. Så er det dialogen som er selve nøkkelen til kunnskap her? Dysthe (2001) mener at dialogen er avgjørende for meningsdannelse, innsikt og forståelse. Fronter måtte vike plass for Facebook Monica og Leikny har ved flere anledninger sagt at vi lever I teknologien og at vi må prøve å ta i bruk og da evne å velge den teknologien som er hensiktsmessig for det vi ønsker å oppnå. Så når Monica kunne fortelle om hvordan Fronter, som diskusjonsforum og informasjonskanal, måtte vike plass for Facebook i masterstudiet vårt, gir det virkelig mening. Vi får stadig tilgang til ny teknologi. Vi må stadig ta stilling til om ny teknologi gir oss økt nytteverdi. De ikke-menneskelige aktørene er i stadig utvikling. Latour (2005) Det var fjorårets studenter som foreslo at Fronter skulle vike plass til fordel for Facebook. Fronter opplevdes blant annet som tungvint og lite brukervennlig. Facebook ble sett på som et langt enklere forum til diskusjon og deling

5 Figuren under viser kommunikasjonsflyten mellom lærere studenter og mellom studenter studenter. Figur 1 hentet fra presentasjonen til Monica Det som er interessant her, er at Facebook ble tatt i bruk blant fjorårets studenter på tross av at Fronter var den plattformen som formelt skulle brukes. Så hva skapte den sterke drivkraften til at Fronter måtte vike plass? Jeg tror mine egne, positive erfaringer som deltager i Facebookgruppa: «Felleskurs for IKT-støttet læring diskusjon», sier mye om hvordan Facebook brukes i praksis anno Eva sine refleksjoner Bang! Så er jeg tilbake til innledningen, der jeg listet opp en del undring over mitt nye liv som student. Hvordan henge med i svingene og få med meg den formidable bølgen av informasjon? Ja, det har jeg klart nettopp fordi jeg har vært delaktig i nettbaserte diskusjoner i Facebookgruppa: «Felleskurs for IKT-støttet læring diskusjon». Dette forumet har gjort at jeg har klart å holde meg oppdatert. Jeg har fått tips og råd fra lærere og medstudenter og jeg har hatt en kanal der jeg selv kunne dele smått og stort

6 Jeg valgte å nevne definisjonen på sosial tilstedeværelse fra Tu and McIsaac (2002). Jeg har reflektert en del over denne definisjonen siden forelesningen i september. Definisjonen er todelt og sier noe om graden av tilstedeværelse, men sier også noe om opplevelsen av mellommenneskelig relasjon. Min tilstedeværelse på høgskolen hver fredag har påvirket nytteverdien jeg selv har hatt av Facebookgruppa vår. Jeg har fått anledning til å bli kjent med flere av menneskene bak bildene på profilene i gruppa. Det har i høyeste grad påvirket den mellommenneskelige relasjonen jeg har fått med flere i studiet. Jeg mener at Facebookgruppa på et vis har opprettholdt, etablert og forbedret sosial tilstedeværelse blant flere av oss studenter. Når jeg sier flere av oss, så mener jeg at det er kun de menneskene jeg har sett i virkeligheten som jeg faktisk føler en viss relasjon til i studiene. De som verken har vist sitt glade ansikt på et web-kamera eller har møtt opp på høgskolen, må jeg ærlig nok si at jeg ikke har noen relasjon til. 28. august postet Monica et spørsmål på Facebook: «Hva forventer du at denne diskusjonskanalen skal bidra med i forhold til faglig og sosialt samarbeid?» Jeg syntes det var vanskelig å svare på dette spørsmålet med det samme, fordi tilværelsen som student var så ny for meg. Jeg ante for så vidt ikke helt hva jeg forventet av meg selv heller i studiene på dette tidspunktet. Det var først etter noen uker på skolebenken det gikk opp for meg hvilken nytteverdi Facebookgruppa vår hadde. Da hadde jeg fått sortert mye av informasjonen og jeg så klarere for meg arbeidskravene for denne høsten. Dessuten ser jeg i ettertid at jeg trengte nok en sosial relasjon til medstudenter før jeg evnet å delta aktivt på Facebook. Så da må det vel sies å være hold i det Tu and McIsaac (2002) påstår, at nettbasert sosial interaksjon faktisk forbedres gjennom at vi studenter kjenner hverandre. Jeg var forresten raskt ute med å initiere kaffemaskin på klasserommet vårt på høgskolen. Jeg valgte å bruke Facebookgruppa vår til å poste dette spørsmålet til medstudentene. Kanskje det var en måte å bryte is på? Jeg tror det. Jeg mener at en god kaffekopp er et godt grunnlag til faglig og sosialt samarbeid. Jeg ser i ettertid at det var et godt forslag. Vi har hatt mye latter rundt dette innlegget i ettertid. Vi har også fått oss mang en god kaffekopp

7 Min fasinasjon over Facebook som fenomen er stor, men langt større er min fasinasjon over utviklingen av det sosiale mediet de siste årene. For meg har Facebook utvikla seg fra å være en arena der jeg fant igjen gamle kjente fra tidligere i livet, til å bli en plattform for faglig påfyll og sosialt småprat. Det var med stor glede jeg hørte at Felleskurset skulle opprette en Facebookgruppe til diskusjon. Jeg husker jeg kjente en lettelse over å gå en smule vekk fra Fronter. Jeg, som tidligere studenter tydeligvis også har sagt, synes Fronter er tungvint. Det er påloggingsrutiner som for meg er den største bøygen her. Med Facebook er jeg allerede pålogga, og det ofte på flere digitale enheter. Det gjør at jeg alltid har studiene mine tilgjengelige. Dette er selvfølgelig på godt og vondt. For siden Facebook er et sosialt medium, sømmer det seg ikke å være aktiv bruker av dette mediet i løpet av en arbeidsdag. Jeg kan også oppleve det som en stressfaktor å få varsler, når jeg er travelt opptatt i hverdagen. For det er jo slik at et varsel om interessant lesestoff påkaller en viss nysgjerrighet og trang til lesning. Varslene har engasjert meg i deltagelse i diskusjon og deling. Jeg har sett store fordeler med Facebook i denne sammenhengen, for det er oversiktlig og greit å gå tilbake i nyhetsfeeden hvis det ikke lar seg gjøre å lese nyheten med det samme. Jeg har opplevd en svært positiv utvikling av diskusjonsgruppa vår. Fra å være et forum med lite aktivitet i starten av studiet, har flere hengt seg på med deling av smått og stort. Flere har delt gode, lærerike artikler samt at terskelen for å stille hverandre spørsmål merkes som lavere nå. Jeg har også opplevd en enda bedre dialog med medstudenter etter som tiden har gått denne høsten. Det gjelder både på Facebook og i klasseromssituasjon. Dialogen med medstudenter og lærere har gitt meg meningsdannelse, innsikt og forståelse. Facebook har på et vis forsterket opplevelsen av dette, men jeg må si at dialogen oss i mellom i klasserommet har vært av størst betydning for meg i søken etter ny kunnskap. Så må jeg innom en ørliten refleksjon rundt at vi mennesker er så ulike. Vi er ulike mennesketyper både i den virkelige verden og i digitale læringsomgivelser. Dette må vi bare forholde oss til i dialog og interaksjon med andre mennesker. Derfor har jeg selv gjort noen valg. Jeg har valgt å ha kun én Facebookprofil og har valgt å være åpen om deler av mitt privatliv. Jeg er en sosial person og jeg ser både nytte og glede over å være Eva med bilde som kan legge ut ærlige ytringer på - 6 -

8 verdenensveven gjennom Facebook. Jeg har hatt stor glede og nytte av at medstudenter tenker det samme som meg selv. Dialogen blir på et vis mer ekte og meningsfull, når den skjer med folk jeg opplever at jeg kjenner litt bakgrunnen til. Avslutning For meg så har Facebookgruppa: «Felleskurs for IKT-støttet læring diskusjon» vært selve rammeverket for studiene mine i høst. Gruppa har rommet alt fra sosial interaksjon med medstudenter, avtaler om tidspunkter, arbeidskrav og sist men ikke minst faglig påfyll. Denne gruppa har gjort at jeg har klart å holde meg oppdatert. Min deltagelse har virkelig innstilt hodet mitt til å være i mottakermodus for læring. Jeg kan dessuten se tilbake på høsten med opplevelsen av å ha mestret kombinasjonen av både jobb, privatliv og studier. Så må jeg understreke hvor viktig det har vært for meg å delta på høgskolen hver fredag. Avtaler med min arbeidsgiver har gjort det mulig for meg å følge dette studiet i kombinasjon med jobb. Jeg skulle ønske at flere på mitt studium hadde denne muligheten. Studiene lar seg gjennomføre uten å være fysisk tilstede på forelesninger, men teorier underbygger jo viktigheten av sosial interaksjon mellom mennesker som skal samarbeide. Ved at flere kunne møte opp på høgskolen til forelesningene, tror jeg vi hadde fått en langt større aktivitet med diskusjoner på Facebookgruppa vår også; nettopp fordi vi ville blitt mer kjent med hverandre. Uansett har jeg hatt stort utbytte av Facebookgruppa vår og håper Multimodal Design vil benytte seg av Facebook til samme formål i vårsemesteret

9 Jeg har valgt å lage en ordsky som for meg oppsummerer min refleksjon. Ordkya tar for seg mange av ordene og begrepene som har surret i hodet mitt i høst. Her er mitt bilde på det hele: Kilder Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forl. Latour, B. (2005). Reassembling the Social: An Introduction to Actor-Network-Theory: Oxford University Press. Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3),