IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

Transkript

1 Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale medier følte jeg meg ganske trygg til å starte med skrivingen. Samtidig så ble dette her noe helt nytt siden årene førut har hatt ganske strenge retningslinjer på hvordan sluttproduktet skulle være. Jeg føler at vi i dette kurset kanskje har litt mer frie tøyler om hvordan vi velger å løse oppgaven enn det jeg har vært vant med tidligere. Samtidig er det et større ansvar til oss som studenter at vi leser oss opp og er klar over hva vi skal gjøre til enhver tid. Det første jeg begynte med var å finne ut av hva jeg ville skrive om. Jeg fant fort ut etter å ha søkt litt på nett at det kunne være interessant å skrive om hvordan sosiale medier og digitale hjelpemidler har hatt stor framgang de siste årene. Jeg startet med å prøve å finne litt faglitteratur rundt akkurat dette, før jeg prøvde å finne relevante artikler rundt tema. Etter å ha jobbet med noen timer med problemstilling og innhenting av stoff fant jeg fort ut at dette er et stort emnet å skrive om. Jeg er overbevist om at dette er noe en kunne skrevet i det vide og det hele, men ettersom at vi hadde en begrensing på 4 sider var det om og gjøre å prøve å skrive så mye som mulig med færrest mulig ord. Jeg har fikk god veiledning av medstudent før jeg sendte oppgaven til videre veiledning av foreleser. Jeg følte jeg fikk god veiledning, og føler også at jeg fikk jobbet godt med oppgaven i etterkant av veiledning. 1

2 Barn og unges mediebruk en arena for læring? I dagens samfunn blir barn og unge født inn i en digitalisert verden. De blir født inn i en verden hvor mødre og fedre er mer opptatt av å legge ut bilder, videoer og tekst, når barnet begynner å gå, når det lærer seg å snakke, begynner i barnehagen/skolen ol. De voksne er forbilder for barn og unge, det er oss de ser opp til, dette gjør at vi må gå foran som gode rollemodeller. Helsesøster Ann Heidi Skjørseter skriver i artikkelen «Foreldrene sjekker facebook i stedet for å engasjere seg i barnet» om den dyrebare tiden rett etter fødsel. At foreldrene har behov for å dele den gledelige nyheten, samt bilder av den lille er forståelig, men at de må passe på å være bevisste på den tiden de bruker på sosiale medier under denne tiden. Hun skriver videre at sosiale medier allerede her kan ta bort både tid og fokus på det å skape relasjon og kontakt med barnet. Hun diskuterer videre om foreldre hvor samspillet med barna forstyrres på grunn av mobiltelefonen. Foreldre får meldinger, de sjekker Facebook, og konsentrerer seg mer om mobilen sin og sosiale medier i stedet for å engasjere seg i barnet (Skjørseter, 2014). Vi har i Norge de såkalte mammabloggene, som for eksempel for tiden Norges største blogger, mammatilmichelle.blogg.no, hun driver bloggen godt ved å poste ut innlegg om barnas hverdag, hva de gjør, sitt liv som mamma og nå sitt tredje svangerskap. Jeg vil i denne artikkelen prøve å finne svar på hva vi som lærere kan gjøre for at mediebruken hos dagens barn og unge kan bli en god læringsarena, og ikke bare et «fristed». Barn og unge en verden med sosiale medier Mange kommuner og skoler har stengt sosiale medier ute av skolen fordi de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i skolen (2012, s. 70). Dette er noe jeg selv husker var når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, selv om sosiale medier ikke var like populært da som nå hadde kommunen valgt å stenge dette på skolenes pc er. Ikke bare var det ikke tilgang på sosiale medier vi hadde ei tilgang på egne pc er til enhver tid. På denne tiden var det egne datarom, et rom bestående av pulter med pc er. Det er i dagens klasserom som regel egne pc-skap med pc er til hver av elevene, flere og flere skoler har også i dag fått tilgang på ipad. Vi ser her at det har vært et stort fremskritt bare på tilgangen til ulike digitale verktøy bare de siste åra. Med andre ord er det ikke bare sosiale medier som har forandret seg de siste årene, men også digitale verktøy. Det er klart det er helt normalt med en slik type endring over en tidsperiode, 2

3 og med endringer kommer også endringer i hvordan skolen i dag må legge opp løpet for at dagens elever skal få en best mulig undervisning. Her handler det om å leve i nåtiden og ikke bli igjen i det forrige århundre. Siden sosiale medier har skutt fart det siste tiåret er det derfor flere av dagens lærere som trenger nyttig kunnskap om de forskjellige mediene rundt om. Dette for å være oppdatert på hva elevene gjør på fritiden, men også for å kunne anvende allerede god kunnskap blant elevene på en god måte. Internett, mobiltelefon og sosiale medier En undersøkelse gjort av statistisk sentralbyrå viser at en gjennomsnittsdag for barn og unge (9-15 år) på internett i 2005 var 40 minutter. I 2015 hadde barn og unge en gjennomsnittsdag på hele 119 minutter på internett, noe som vil si en økning med 79 minutter på 10 år (Statistisk sentralbyrå 2015). Med en så kraftig økning de siste årene kan en undres over hvordan dette kommer til å ende om det ikke snart blir satt inn noen tiltak. Det er her skolen kan komme inn i bilde, ved at vi kan prøve å få elevene til å gjøre noe «fornuftig» når de først bruker all den tiden på internettet. Hvordan bruke kunnskapen elevene allerede har rettet mot læring? Siden dagens barn og unge er så integrerte i sosiale medier og generell mediebruk er det her vi som lærere må hente motivasjon hos elevene til å gjøre skolerelatert arbeid ved hjelp av forskjellige medier. Ved å integrere sosiale medier og annen mediebruk i undervisningen eller 3

4 hjemmelekser, få vi også elevene til å tenke over hva de gjør når de sitter på PC eller ser på TV. Som Arne Krokan skriver i Smart Læring, sosiale medier skaper og formidler nye typer ressurser og læreprosesser bygd på tilgang til all verdens kunnskap samt muligheter for å samarbeide på nye måter (2012, 69). Her mener jeg vi som lærere kan lære mye av dagens elever, ved å la de hjelpe til med sine kunnskaper om IKT og PC-bruk. Vi må i disse tilfellene være åpne og gi elevene mulighet til å vise sine kunnskaper. Her kan en samarbeide med at elevene hjelper til og lærer bort sine kunnskaper, sine kunnskaper om hvordan utføre enkelte oppgaver på nett, hvordan bruke enkelte kilder for å finne svar osv. Barn og unge kan ofte mer enn de fleste om hvordan ting foregår både med og på PC og internett. Vi vil derfor her får en toveislæring ved at læreren ikke bare lærer bort men også lærer noe av elevene sine. Gull verdt for enkelte elever som kan slite med motivasjon eller annen form for vegring i skolehverdagen. Det er i dag kjempeaktuelt å jobbe med IKT i skolen, digitale ferdigheter er som kjent en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal implementeres i alle fag. Å jobbe med digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Udir, 2012, s.6). Jeg ville også hatt lekser på PC, dette fordi det finnes så mange bra læringsarenaer på internett, samtidig som elevene får jobbet med den grunnleggende ferdigheten hjemme. De fleste læreverk pleier også å ha sine egne nettsider hvor det finnes mange gode oppgaver til de forskjellige temaene lærebøkene omfavner. Det finnes også andre veldig gode læringsarenaer som gruble.net, matematikk.org og Cashkontroll.no som kan hjelpe med forståelsen av vanskelige ting innenfor f.eks. matematikk. Her vil elevene få et litt annet syn på faget med andre typer oppgaver, samtidig som elever ofte ser på det å jobbe på PC og sånne type nettsider som veldig spennende og motiverende. Kanskje har vi allerede her kommet et stykke på veien, hvor elevene heller velger å bli sittende på en lærende nettside i stedet for å spille spill eller andre ting som kan være med på å hemme læringen. På den andre siden er det her viktig å tenke på at å lese artikler eller gjøre oppgave på nett kan være med å distrahere barn og unge. I boken Smart Læring blir det referert til en rekke eksperimenter som viser til at å lese «rene» tekster i den forstand i en bok, eller på et ark fører til bedre læring og forståelse enn det multimedietekster som nettartikler, eller andre tekster på nett gjør. Multimedietekster vil 4

5 skape en læresituasjon der leseren vil bli forstyrret av ulike lenker, og der forståelsen av teksten blir mindre dersom vi klikker oss inn på disse lenkene, dette sammenlignet med om vi hadde lest dem «rene». Her vil met sannsynlig årsaken være at vi bruker tid på å gi oppmerksomhet for å finne ut om vi skal klikke oss inn på lenken eller ikke. Ved å lese multimedietekster vil hjernen hele tiden bli distrahert, vi kan sammenligne dette med å lese et viktig dokument samtidig som du har på favorittprogrammet ditt på TV n. Du vil mest sannsynlig her bli like distrahert og ikke få med deg like mye som om du hadde lest uten forstyrring (2012, s.104). Det er det samme som skjer med barn og unge når dem sitter på sosiale medier, de blir hele tiden ført inn på lenker, reklamelenker og andre sider som vil distrahere dem bort fra virkeligheten. Her er det derfor viktig å tenke over hvordan man eventuelt legger opp en oppgave eller lignende på nett. IKT i skolen kan være positivt for elevers læring Som jeg startet innledningsvis tar medier og IKT mer og mer over barn og unges fritid. De bruker tiden sin på PC, TV eller annen form for medier og gjør heller dette enn å være sosiale «face to face». Jeg stilte meg spørsmålet om hva vi som lærere kan gjøre for at mediebruken hos dagens barn og unge kan bli en god læringsarena, og ikke bare et «fristed». Jeg føler at svaret på dette spørsmålet kan være Ved å sett av tid til å lære og forstå er først og fremst det viktigste som gjøres for videre bruk av dette i undervisning og skole. Vi må også være åpne for at elevene kan mer enn mange av oss lærer, og derfor la elevene hjelpe oss med å forstå enkelte utfordringer som kan komme opp. Jeg tror også vi vil se en bedring på enkeltes motivasjon ved å sette opp hjemmelekser på forskjellige nettsider hvor de kan lære noe. Det er fort å bli sittende lengere enn det som faktisk står på leksearket når man først er i gang. Dette vil igjen få positive konsekvenser ved at eleven lærer mer enn det som står på leksearket. De vil prøve og feile, men lære ufattelig mye mer enn om de ikke skulle gjort det. Det er igjen viktig å tenke på at IKT og mediebruken ikke skal ta over verden, de skal ikke ta over barn og unges fritid eller hjernekapasitet, men heller være med på å fremme god læring på ulike nivåer. Prøve å finne en balansegang er det viktigste av alt, og den balansegangen er det kun du som lærer kan finne, i samråd med foresatte og andre kollegaer på skolen. IKT og sosiale medier er fremtida, vi som lærere må bare lære oss å bruke det på best mulig 5

6 måte for å kunne nå ut til elevene. Samtidig skal dagens barn og unge lære det vi lærte uten IKT og sosiale medier for 15 år siden. Litteraturliste: Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget Statistisk sentralbyrå (2015). Tabell Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: Skjørseter, A.H, (2014, ). Foreldrene sjekker facebook i stedet for å engasjere seg i barnet. Avisa Nordland. Hentet fra: Utdanningsdirektoratet (2012) B Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: 6