RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.
|
|
- Helle Samuelsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL 2018
2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KORT OM PROSJEKTET... 4 OVERSIKT OG GJENNOMFØRING... 4 UTBYTTE FOR ELEVENE... 5 ERFARINGER OG ANBEFALINGER... 6 SAMARBEIDSPARTNERE OG FINANSIERING... 7 VEDLEGG... 8
3 RAPPORT cungtklima SAMMENDRAG Denne rapporten er en sammenfatning av gjennomføring og resultater fra prosjektet cungt KLIMA ved Hurdal skole og kultursenter. Prosjektet ble finansiert av Klimasats og Hurdal kommune, og levert av cchange i samarbeid med Hurdal kommune og Hurdal skole og kultursenter. Målet med prosjektet var å vise hvorfor og hvordan elevene er en viktig del av løsningen på klima- og bærekraftsutfordringen. Samtlige elever og lærere ble med på eksperimentet og gjennomførte 30 dager med endring. Samtaler og deling av erfaringer i klasserommet og blant venner og familie var en viktig del av prosjektet. I tillegg ble erfaringer delt på en digital plattform. Et transformativt program med til hørende refleksjonsspørsmål ble brukt som grunnlag for samtalene i klassen.
4 Prosjektet ga lærere og elever en ny inngang til klima- og miljøspørsmål, der erfaringsbasert læring dannet grunnlaget for innsikt og kunnskap om klima, miljø og omstilling. Prosjektet åpnet også opp for involvering av ulike fag og tverrfaglige diskusjoner. KORT OM PROSJEKTET 33 elever ved 9. trinn på Hurdal skole deltok i et endringsprosjekt over 30 dager. Elevene valgte selv hvilken vane de skulle utfordre, så lenge det kunne knyttes til klima og bærekraft (se under for en oversikt over hvilke utfordringer elevene valgte). Underveis mottok elevene forskningsbasert veiledning, tilrettelagt kunnskap om klima og omstilling, samt spørsmål til refleksjon. Basert på dette delte elevene erfaringer, refleksjoner og innsikter i klasserommet og på en felles bloggside. I skolens læreplan for 2020 blir det lagt et stort fokus på bærekraftig utvikling, demokrati, medborgerskap, helse og livsmestring. Undervisningsverktøyet som ble brukt i Ungt Klima, cchallenge, bidrar til tverrfaglig, erfaringsbasert læring på alle disse områdene. Gjennom endringsprosjektet fikk elevene utforske sammenhengen mellom individer og samfunn i møte med klimaendringer og andre miljøutfordringer. cchallenge er et forskningsbasert undervisningsverktøy utviklet av professor Karen O Brien og levert av cchange. cchallenge-metoden med det transformative programmet ble skreddersydd til en yngre målgruppe i forbindelse med dette prosjektet. I løpet av prosjektperioden fikk elvene veiledning og oppfølging fra klimadoktor O Brien. Dette ble sendt til lærerne i forkant og delt ut i klasserommet. OVERSIKT OG GJENNOMFØRING Milepeler i prosjektet 11. oktober 2017: Møte med Hurdal skole og kultursenter, involverte trinnansvarlige og fagansvarlig, prosjektleder i Hurdal kommune 7. februar 2018: planleggingsmøte med ledelse og lærere.
5 20. mars: Kick-off foredrag og workshop for elevene og lærerne 4. april 30. april: prosjektet gjennomføres, forankret i undervisningen på skolen. Prosjektledere: Linda Sygna (cchange), Henriette Rognlien (Hurdal Kommune) og Cathrine Gran Aasgaard og Anne Solberg (Hurdal skole og kultursenter). UTBYTTE FOR ELEVENE Bilder fra workshop 20. mars 2018 I dette prosjektet fikk elever og lærere ved Hurdal skole jobbe med temaene klima og miljø på en ny og engasjerende måte. Med fokus på løsninger og elevenes egen rolle i omstilling gav dette prosjektet et alternativ til den dystopiske fortellingen som ofte preger klima og miljødebatten. Prosjektet ble tilpasset elevenes egne interesser og livssituasjon, og de mulighetene som finnes i nærmiljøet av friluftsliv, helse og sportslige aktiviteter. Elevene var gode på å finne endringsprosjekter som var tilpasset sine egne interesser.
6 I løpet av de 30 dagene ble det transformative programmet og tilhørende refleksjonsspørsmål gått gjennom og diskutert i klasserommet ukentlig. Elevene ble oppfordret til å snakke med hverandre og med sin omgangskrets. Postene på webplattformen dokumenterer at elevene har snakket med folk i sin omgangskrets. Prosjektet har også hatt ringvirkninger i form av klikk på websiden, spredning i sosiale medier og medieoppslag. Workshopen på Hurdal skole var spesielt vellykket med stort engasjement fra elever og lærere. Elevene fikk innsikt i samfunnsvitenskapelig klimaforskning, en presentasjon av prosjektet og hvordan det fungerte, samt nye perspektiver på hvorfor de betyr mer enn de tror for å skape endring i samfunnet. Ordfører i Hurdal kommune deltok på workshopen og holdt et kort innlegg om hvorfor klima og bærekraft er viktige temaer for Hurdal kommune. cchallenge kan virke som et verktøy for å endre vaner for å redusere klimafotavtrykk, men cchallenge er så mye mer enn det. Gjennom en fordypning i endringsprosesser får elevene en dypere forståelse for hvordan endring skjer, og hvordan vi forholder oss til endring som enkeltmennesker, strukturer og samfunn. Gjennom erfaring og refleksjon får de selv oppleve og forstå sammenhenger og problemer fra nye perspektiver. Dette skaper rom for en omstilling der folk er åpne og nysgjerrige på endring i stedet for å motsette seg nødvendige tiltak. På denne måten lærer elevene å mestre møtet med store, nødvendige og uventede endringer i samfunnet. ERFARINGER OG ANBEFALINGER Elevene i Hurdal er blant de yngste som har benyttet seg av cchallenge-metoden. Dette har gitt oss uvurderlig erfaring for videreutvikling av metoden for denne målgruppen. Elever i denne aldersgruppen trenger særlig veiledning på valg av utfordring. Vi erfarte under Ungt Klima at mange elever valgte utfordringer knyttet til trening, mat og helse. Dette er i utgangspunktet gode endringsprosjekter, men kan samtidig være en utfordring for denne målgruppen. Der er derfor viktig med dialog rundt valg av utfordring og motivasjon. En liste over allerede definerte endringsprosjekter kan også være en løsning.
7 Refleksjoner, samtaler, deling og ringvirkninger er sentralt for utbytte av metoden. Elevene var gode på å dele erfaringer i klasserommet og i sin omgangskrets. Den digitale plattformen ble mindre viktig for måloppnåelsen i dette prosjektet. For fremtidige prosjekt vil cchange i langt større grad søke å møte elevene på de sosiale plattformene de allerede er på og bruke disse i vekselvirkning med plattformen. Plattformen ble derfor i varierende grad brukt av elevene. Noen elever la ut mange innlegg mens andre lite eller ingen. Vi vet derimot at elevene diskuterte og reflekterte over endringsprosjektet i klasserommet ved hjelp av ressurser som ble tilsendt lærerne fra cchange. Publiseringen på plattformen er derfor ikke representativt for opplevelsen til hver enkelt elev og klassene som helhet. Vi ser at den tiden som ble satt av i ukeplanen var avgjørende for elevenes utbytte. Lærerne gav elevene tid til å lese gjennom og svare på refleksjonsspørsmålene fra cchange, og de fikk mulighet til å diskutere i grupper. Man kan tenke seg en utvidelse av dette hvor elevene får mulighet til å skrive og publisere refleksjonsnotater i skoletiden. For videre samarbeid anbefales et tett samarbeid mellom cchange, skoleledelsen og lærerne for å sørge for mest mulig utbytte av undervisningsverktøyet. SAMARBEIDSPARTNERE OG FINANSIERING Prosjektet ble levert av cchange i samarbeid med Hurdal skole og kultursenter og Hurdal kommune. Prosjektet er muliggjort med støtte fra Miljødirektoratet (Klimasats) og Hurdal kommune, samt utviklingsstøtte fra Sparebankstiftelsen. Alt innhold levert i dette prosjektet tilhører cchange. Også all dokumentasjon, data og oppsett generert av prosjektet tilhører cchange og skal ikke brukes uten cchange s viten og godkjenning.
8 VEDLEGG 1 GRAFISK OVERSIKT
9 2 uk.cchallenge.no
10
11
Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerUngtKlima Ungdom i fokus i Hurdals klimaarbeid
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 939780777 Foretaksnavn: Hurdal kommune Navn: Henriette Rognlien Kontonummer: 78740561323 Adresse: Minneåsvegen 3 Postnr.: 2090 Hurdal
DetaljerReferat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016
Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016 Første regionale samling for skoler i Hedmark og Oppland ble gjennomført mandag 7.
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST
LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerSkolen som arena for barn og unges psykiske helse
Skolen som arena for barn og unges psykiske helse ET FoU-PROSJEKT FOR Å STYRKE SKOLENES ARBEID MED Å FREMME ELEVENES PSYKISKE HELSE 28. Februar 2017 ØYVIND PÅLSHAUGEN Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA
Detaljer«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag
«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag ØVE ØVE ØVE DELE DELE DELE Reflektere sammen for å ta nye steg: Felles på skolen, enig om fokus
DetaljerVELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen
VELKOMMEN Nettverksmøte Fagfornyelsen 1 Fagfornyelsen «å utbedre det som var og gjøre det nytt igjen modernisere» «opne dører mot verda og framtida» 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Bruken
DetaljerVALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019
VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019 Teknologi i praksis Teknologi handler om den menneskeskapte verden. Opp gjennom tidene har menneskene brukt kreativitet og skaperevner til å utvikle redskaper,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerKunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet
Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerFornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?
Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
DetaljerVelkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Tønsberg kommune 18-19 05.01.2019 «x» eller «-» = prikket (skjult) B-del: Forberedelsesdokument K-samtale, barnetrinn 2018-19 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale!
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerVelkommen til førskoledag!
Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerAgenda Eiker videregående skole
Agenda Eiker videregående skole 04.12.18 Kort om MOT MOT er forankret i nasjonale føringer Finansiering Konsept og innhold MOT som helsefremmende systemverktøy i skoler/kommuner Resultater Kostnader Opplæringsloven
DetaljerFAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018
FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene
DetaljerPÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april
PÅ TVERS Gyldendals tverrfaglige seminar 2018 for lærere som underviser i norsk, samfunnsfag, naturfag og geografi på videregående Holmen Fjordhotell 12. og 13. april Velkommen til Gyldendals første tverrfaglige
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3
ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerWorkshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen
Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre
DetaljerHvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen
Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen Ringerunde Heldigvis er det flere som fortsatt har, og mye er likt for de som fortsatt driver Lunner barneskole
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerVALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2019/2020
VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2019/2020 Teknologi i praksis Teknologi handler om den menneskeskapte verden. Opp gjennom tidene har menneskene brukt kreativitet og skaperevner til å utvikle redskaper,
DetaljerTIL KONTAKTPERSON 2017 SLIK GJENNOMFØRERS KONKURRANSEN
TIL KONTAKTPERSON 2017 SLIK GJENNOMFØRERS KONKURRANSEN TAKK FOR AT DU VIL VÆRE KONTAKTPERSON FOR #ERDUSIKKER? PÅ DIN SKOLE DIN ROLLE ER VIKTIG FOR Å LYKKES MED PLANLEGGINGEN OG GJENNOMFØRINGEN AV KONKURRANSEN
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerArbeid med Fagfornyelsen i Hortenskolen
Arbeid med Fagfornyelsen i Hortenskolen Organisering o Ett av tre fokusområder i Handlingsplanen for Hortenskolen o Kommunal ressursgruppe: 3 rektorer, HTV og skoleadministrasjonen o Planlegger og tilrettelegger
DetaljerPraksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet
Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerSvaret er nye læreplaner. Hva var egentlig spørsmålet?
Svaret er nye læreplaner. Hva var egentlig spørsmålet? Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Relevans Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer,
DetaljerValgfag på ungdomstrinnet
Valgfag på ungdomstrinnet Innført på 8.trinn fra skoleåret 2012/13 Trinnvis innføring 8 valgfag fra 2012 og 7 nye fra 2013 Omfang på 57 årstimer per. år Sluttkarakter hvert år, snitt på vitnemål Elevene
DetaljerUB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE
UB-lærer evaluering Vår 2018 Undersøkelsen Utført av Ungt Entreprenørskap Norge Ble sendt ut i perioden 8. mars - 5. april 2018 til alle UB-lærere 783 UB-lærere i skoleåret 2017/18 292 UB-lærere besvarte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerRAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring
RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet
DetaljerUtarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen
Utarbeidet 2018 Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen Overordnet mål: Tilgang på, og anvendelse av teknologi skal bidra til økt læring og motivasjon for elever og lærere.
DetaljerSLUTTRAPPORT FORSTUDIE INNOVASJONSNETTVERK I RINGERIKSREGIONEN 1 oktober 31 januar 2016 SHB RR V.2 25 jan
SLUTTRAPPORT FORSTUDIE INNOVASJONSNETTVERK I RINGERIKSREGIONEN 1 oktober 31 januar 2016 SHB RR V.2 25 jan 1. SAMMENDRAG Et kort sammendrag i fra mandat og basert på PLP. Formål med prosjektet: Innovasjonsløft,
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerEN SKOLE FOR FRAMTIDA
EN SKOLE FOR FRAMTIDA Sentralt begrep: DYBDELÆRING «Målet med fagfornyelsen er å gi elever bedre forståelse og tid til å lære i dybden» (Tone B.Mittet, prosjektleder Utd.direktoratet) Utdanningsdirektoratet
DetaljerGJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.
GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker
DetaljerHøringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.
1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 12.06.17 Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Organisasjonen MOT ønsker å uttrykke støtte til det
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å
DetaljerTverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal
Detaljerlæring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt
MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet
DetaljerLilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole
LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerDen digitale plattformen:
Om LearnLab AS LearnLab AS er et norsk selskap med ansatte i Oslo og København som utvikler innhold og teknologi til skoler i samarbeid med elever, lærere, ledere og forskere. Målet er å forsterke enkelte
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,
DetaljerRapport utarbeidet av cchange på oppdrag fra Samarbeidsalliansen Osloregionen.
PROSJEKTRAPPORT 1 Ansvarlig: cchange Tekst og layout: cchange Forsidebilde: VisitOSLO/Thomas Johannesen Rapport utarbeidet av cchange på oppdrag fra Samarbeidsalliansen Osloregionen. Mars 2019 2 Innhold
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerPlanlegging, prosess & produkt
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerTil og fra ungdommen, ( )
Til og fra ungdommen, (2013-1-113) Kjelsås, 27. januar 2016 Forord Læringsprogrammet Til og fra ungdommen ble initiert som et tiltak for å øke barn og unges refleksjoner rundt det å leve i et demokratisk
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerDen naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerDra så ofte du kan. Dytt hver gang du må. Dult hele tiden!
Dra så ofte du kan. Dytt hver gang du må. Dult hele tiden! Om å lede en skole i digital utvikling Sven Olaf Brekke Rektor Odda ungdomsskole Agenda Oddas historie på 4 minutter. Culture eats strategy for
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerIDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING. Individ Gruppe - Organisasjon
IDA - VIRKSOMHETSSPRÅK for SAMSKAPING DET NYE PERSPEKTIV I LEDELSE Individ Gruppe - Organisasjon FAGPLAN DEL 1 - INDIVID SPRÅKET SOM VERKTØY I VIRKSOMHETEN Programmet trener utviklingen av et personlig
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerBruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.
Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
Detaljergode grunner til å velge Steinerskolen
10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape
DetaljerSTRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE
STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerREALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune
Honne 31.10.17 REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Ellen Tora Hunstad barnehagetjenesten Vestre Toten 1 Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler
Detaljer