Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Transkript

1 Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse og fordypning.

2 Læringsbrett i grunnskolene i Kongsberg I Kongsberg kommunes kvalitetsutviklingsplan er visjonen «Verden er min mulighet - Prepared for the world» Kongsberg skal ha trygge og inkluderende læringsmiljøer. Vi skal være best på å utvikle fremtidsrettede læringsarenaer gjennom samhandling med næringslivet og bruk av ny teknologi i undervisningen. Foto: Godt Sagt Kommunikasjon, Elin Svilaas Foto: Godt Sagt Kommunikasjon, Elin Svilaas Bakgrunn for satsingen Den grunnleggende tanken bak satsingen på læringsbrett til elever er å innføre ny teknologi sammen med fokus på klasseledelse og vurdering for læring. Samlet vil dette føre til ny og mer relevant undervisningspraksis, samt en ny og effektiv vurderingspraksis. Teknologien har kommet til barnerommet Teknologi, digitale medier og digitale verktøy blir mer og mer gjeldende i samfunnet, også for barn helt fra tidlig alder av. En av fire barn mellom ni og tolv år er på Facebook. Fire av ti barn under tre år har brukt ulike former for nettbrett og smarttelefoner, og til sammen har seks av ti barn fra null til seks år brukt trykkfølsom skjerm. Halvparten av alle barn er under fire år når de bruker datamaskin for første gang. At barn og unge tar i bruk digitale verktøy i ung alder gir spennende pedagogiske muligheter for framtiden.

3 Ved å introdusere læringsbrett som et grunnleggende digitalt redskap i undervisningen gjøres IKT til en nærværende del av undervisning og dagliglivet. Vi vet at elever i større grad blir mer motiverte når skolehverdagen kan relateres til dagliglivet. Foto: Kongsberg kommune Vi har en klar formening om at læringsbrett i undervisningen vil føre til mer motiverte elever, mer aktive elever, mer kreative elever, økt samarbeid mellom elevene og til en høyere grad av elevproduksjon blant alle elever. Ved innføringen av læringsbrett følger en godt utarbeidet plan for pedagogisk opplæring. Opplæringen har også stort fokus på klasseledelse, læringsledelse og vurdering for læring i den nye undervisningssituasjonen som oppstår i klasserommene rundt på de forskjellige skolene.

4 Læringsmiljøer Innføringen av læringsbrett i undervisningen bygger på arbeidet med å utvikle gode, trygge og inkluderende læringsmiljøer samtidig som ny teknologi innføres i undervisningen. Digitale læringsmiljøer Teknologi er ikke lærerens avløser, men et ekstra verktøy i undervisningen. Teknologien åpner muligheten for å arbeide med flere metoder og flere læringsstrategier som støtter elevenes læring. John Hattie: IKT skal være enkelt John Hattie er en annerkjent professor i pedagogikk ved universitetet i Auckland, New Zealand. Han er også en annerkjent forsker innen skole og pedagogikk. Han har samlet og gjennomgått 800 store forskningsundersøkelser. Han har i disse avdekket hvilke faktorer og metoder som har positive og negative effekter på barn og unges læring. Hattie påpeker at digitale verktøy kan ha både positive og negative effekter på læringen. En helt avgjørende forutsetning for at digitale verktøy har en positiv effekt på elevenes læring er at de digitale verktøyene er lett tilgjengelige og enkle å bruke. Både verktøyet og softwaren skal være brukervennlige. Hattie peker på seks faktorer som er avgjørende for en vellykket bruk av digitale verktøy i undervisningen Det anvendes varierende undervisningsmetoder Lærerne får opplæring i å bruke de digitale verktøyene som læringsverktøy At forskjellige læringsstrategier understøttes At eleven har kontroll på læringen At bruken av kameratvurdering og kameratlæring utvides At bruken av vurdering utvides. Spesielt formativ vurdering; eks underveisvurdering og kameratvurdering

5 Kongsberg kommune forsøker å integrere Hatties anbefalinger i arbeidet med læringsbrett. Vi vurderer at læringsbrettformen gjør det enklere å arbeide mot Hatties anbefalinger. Dermed vil dette bidra til bedre forutsetninger for læring for elevene i Kongsberg kommune. Innføringen av læringsbrett øker muligheten for å kunne arbeide på nye måter i læringen. Det å integrere skrift, lyd, bilde og film understøtter kreative og inkluderende læringsmiljøer. Vi vet at elevene har nytte av å få forskjellige læringsstrategier presentert i undervisningen. Læringsbrett åpner for flere læringsstratgier. Samtidig er det påvist at det å fokusere på det visuelle gir muligheter for økt læring. Foto: Kristin Ruud, Microsoft Norge

6 Pedagogisk opplæringsplan, elever og lærere 2 fellesdager, lærere 3 dager i klasserommet Vurdering for lærer Oppfølgingsdager Lærerne skal få en grunnleggende forståelse for lærings- og klasseledelse samt god vurderingspraksis med ipad gjennom opplæring og refleksjon. Læringsledelse: 4 sentrale begreper i tilnærmingen: Mestre Skape Relevans Anerkjennelse Lærere og instruktør lager læringsopplegg som blir tatt ut i klasserommene de tre dagene. Instruktør modellerer undervisningen med lærerne som hjelpere. Fokus: klasseledelse, læringsledelse, vurdering og deling. Lærerne får se hvordan man kan tilnærme seg, uten den usikkerheten som gjerne knytter seg til implementering av ny teknologi. «Vurdering for lærer» tar høyde for at lærerne skal bevisstgjøres sin egen bruk av verktøyene i undervisningen. 1,5 lærer pr klasse. Sammen med lærere settes mål som følges opp av kjent instruktør de 12 første ukene etter oppstart. Skoleledere mottar ukentlige rapport på aktiviteten for egen skole. Lærerne jobber i 3-4 uker med å etablere de første verktøyene(appene) og metodikken i sin undervisningspraksis. Deretter kommer 4 oppfølgingsdager med ca. 4 ukers mellomrom. Gjennom hele denne prosessen holdes det fokus på klasseledelse og mange av prinsippene innenfor Vurdering for læring. Elevenes læring Tilbakemeldinger fra elever, lærere, skoler og kommuner i inn- og utland er entydige når det gjelder sentrale elementer for å kunne få til økt læring: Økt motivasjon Økt aktivitet Økt kreativitet Økt selvfølelse Økt samarbeid Økt produksjon Økt bruk av nærmiljøet og dermed økt relevans i læring Økt deling; vurdering for læring Økt engasjement fra foresatte når det gjelder læring og hjem-skolesamarbeid

7 Forskning Jan-Arve Overland er lærer ved Kongsberg videregående skole. Han har vært tilknyttet fagredaksjonen i NDLA,Nasjonal digital læringsarena, samfunnsfag i 2008 og 2009, og fagredaksjonen Medie- og informasjonskunnskap i For tiden er han engasjert i «På nett», også i regi av Nasjonal digital læringsarena. I tillegg har han vært rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Jan-Arve skriver for tiden på en masteroppgave og i den forbindelse skal han forske på Kongsberg kommunes satsing på læringsbrett. Referanser Department of Education and Early Childhood Development, Australia. ipads for learning - In Their Hands Trail, December 2011 Henrik Valstad, NTNU. Introducing the ipad in A Norwegian High School, 2011 IT i folkeskolen, Anvendelse af digitale læremidler - effektmåling, juni 2014 Utbildningsförvaltningen i Stockholms stad, Utvärdering av ipad-satsning i Stockholms stad, juni 2013 Odder kommune, Danmark, Digitale læringsmiljøer i Odder kommune, oktober 2012 Bedford High School, Massachusetts, USA Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA