Planlegging, prosess & produkt

Transkript

1 MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016

2 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer og vurderer elevenes resonnement, språk og argumentasjon og fremmer forståelse, læring og økt motivasjon hos elevene.

3 Ambisiøst!

4 De viktigste prinsippene for ambisiøs matematikkundervisning Elever er opptatt av å skape mening. Undervisning innebærer at man lærer av sine elever. Alle elever bør få like muligheter til å lære viktige matematiske ideer og tenkemåter samtidig som det tas hensyn til forskjeller mellom elevene. Undervisning tar utgangspunkt i tydelige undervisningsmål. Refleksjon over skolens rolle i samfunnet og arbeid for dens videreutvikling er viktige deler av lærerens virke.

5 Undervisningspraksiser Det er lærerens oppgave å lede undervisningen fram mot læringsmålet å få fram og gi respons til elevenes resonnering å få elevene til å orientere seg mot hverandres ideer og mot læringsmålet å sette høye krav til elevenes deltakelse å vurdere elevenes forståelse å bruke matematiske representasjoner

6 Mål Utvikle en modell for skolebasert etterutdanning. Hvordan lærer lærere? Utvikle opplegg, filmer og tekster til bruk i etterutdanningen Så omfattende ressurser at UH kan bruke dem i grunn-, etter- og videreutdanning Spre ressursene via Matematikksenterets nettsider Kvalitetssikre ressursene gjennom utprøving og pilotering Fritt tilgjengelig for alle interesserte!

7 Målgruppe Primært Lærere på mellomtrinnet via lærerutdannere! Ideene og ressursene kan også brukes på småtrinnet ungdomsskolen videregående skole? og av kollegier i lokal skoleutvikling Individuelle lærere

8 5 aktiviteter Lærerne får øve seg på Samtaletrekk og Orkestrering gjennom fem aktiviteter de skal bli trygge på: 1. Telle i kor 2. Kvikkbilder 3. Oppgavestrenger 4. Problemløsing 5. Spill

9 Oppgavestreng = 8 50 Kan et A4-ark representere 16 25? Vis ved hjelp av arket at = ,5 14 Kan strategien brukes her? Andre representasjoner?

10 Oppgavestreng 2 24 Hvilken matematisk idé skal denne oppgavestrengen fremme? Hvordan kan man argumentere for at strategien som brukes er gyldig? Vil den alltid være gyldig? Hvilken rolle har representasjoner i denne aktiviteten, hva brukes de til?

11 Samtaletrekk Det kan høres ut som Hva en lærer gjør 1. Gjenta «Så du sier at?» Repeterer deler av eller alt en elev sier, og ber deretter eleven respondere og bekrefte om det er korrekt eller ikke. 2. Repetere «Kan du gjenta hva han sa med dine egne ord?» Spør en elev om å gjenta en annen elevs resonnering. 3. Resonnere «Er du enig eller uenig, og hvorfor?» «Hvorfor gir det mening?» 4. Tilføye «Har noen noe de vil føye til?» 5. Vente «Ta den tiden du trenger vi venter.» 6. Snu og snakk «Snu og snakk med sidemannen din.» 7. Endre «Har noen av dere forandret tenkingen deres?» Spør elevene om å bruke deres egen resonnering på andres resonnement. Prøver å få elevene til å delta i en videre diskusjon. Venter uten å si noe. Sirkulerer og lytter til samtalene mellom elevene. Bruker informasjonen til å velge hvem du skal spørre. Tillater elevene å endre tenkingen etter som de får ny innsikt.

12 Planlegge en oppgavestreng Faglig mål Valg av representasjoner Forventet elevsvar Spørsmål og respons til ulike svar Oppsummering knyttet til faglig mål

13 Oppsummering Faglig mål Valg av representasjoner Forventet elevsvar Spørsmål og respons til ulike svar Oppsummering knyttet til faglig mål

14 Måter å argumentere for gyldigheten av generelle regnestrategier Referere til autoriteter Prøve ut noen konkrete eksempler Bruke et representasjonsbevis Bruke algebraisk notasjon og bygge på egenskaper som allerede er bevist

15

16 Samtaletrekk Det kan høres ut som Hva en lærer gjør 1. Gjenta «Så du sier at?» Repeterer deler av eller alt en elev sier, og ber deretter eleven respondere og bekrefte om det er korrekt eller ikke. 2. Repetere «Kan du gjenta hva han sa med dine egne ord?» Spør en elev om å gjenta en annen elevs resonnering. 3. Resonnere «Er du enig eller uenig, og hvorfor?» «Hvorfor gir det mening?» 4. Tilføye «Har noen noe de vil føye til?» 5. Vente «Ta den tiden du trenger vi venter.» 6. Snu og snakk «Snu og snakk med sidemannen din.» 7. Endre «Har noen av dere forandret tenkingen deres?» Spør elevene om å bruke deres egen resonnering på andres resonnement. Prøver å få elevene til å delta i en videre diskusjon. Venter uten å si noe. Sirkulerer og lytter til samtalene mellom elevene. Bruker informasjonen til å velge hvem du skal spørre. Tillater elevene å endre tenkingen etter som de får ny innsikt.

17 Matematisk samtale Hvordan tenkte du? Finne ut om eleven har tenkt «riktig» Dialog mellom eleven og læreren Læreren sitter med fasit og riktig forklaring Er det flere strategier Utfordre annen tenking Involvere alle elever i tenking og resonnering Orientere elevene mot hverandres forklaringer Gjenta Repetere Tilføye Vente Snu og snakk Repetere Repetere Resonnere Tilføye Fokus på korrekt svar og gjerne en algoritme Fokus på resonnement og å se sammenhenger Lov til å ombestemme seg Resonnere Tilføye Endre

18 Samtaletrekk hva er hensikten? Fremme elevers tenking og læring Ha samtaler med høy kvalitet Ha fokus på matematiske ideer Hjelpe elevene til å se sammenhenger A M B I S I Ø S T Lede matematiske samtaler mot et definert læringsmål

19 Takk for oss