Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Transkript

1 Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning 13.mai 2014 Oppland fylke

2 Hva skal jeg si noe om i dag? Erfaringer fra arbeidet med regning i alle fag. Hva vi gjorde og lærte i pilot. Tanker om grunnleggende ferdigheter. Om samarbeid mellom høgskole og skole.

3 Mange er interessert i dette, men ikke alle.

4 Hva har vi gjort? Ble invitert med sent i juni 2012.Fikk egentlig utdelt tema. Passet godt. Kastet oss rundt. Gikk fort i svingene. Etablerte styringsgruppe Presentasjon av planer i personalet «Kick off» seminar Utprøving regning i alle fag Særskilt fokus på matematikkfaget Forelesninger og veiledning fra Høgskole Laget egen plan for skolen som beskriver mål, innhold og arbeidsmetoder, og som svarer på HVA, NÅR og HVORDAN Være «på ordentlig» Ikke bli en skole som har mer på utstilling enn på lager!

5 Høyere bevissthet rundt viktigheten av regning i alle fag, og en ufarliggjøring av temaet. Fokus på at det skal være på fagets premisser, og som et middel for å forstå faget bedre.

6 Utdrag fra skolens plan Hva: Få et større metodisk repertoar. Gi faglig input som gir lærerne en bredere forståelse av matematikkfaget. Skal trigge lyst til å endre praksis og prøve ut nye arbeidsmåter og arbeidsformer. Innarbeide de 5 komponentene som utgjør god regning samt de 6 prinsippene for god matematikkundervisning. Jobbe for å inkludere regning som en grunnleggende ferdighet og komponent i alle fag på fagets premisser og som et middel for å forstå faget bedre. Høyere elevmotivasjon og egeninnsats i faget=> bedre resultater i matematikk Hvordan: Regning Utstrakt bruk av fagseksjon. Matematikkseksjonen prioriteres. De utfordres på hvordan de kan se for seg å endre sin matematikkundervisning, slik at vi klarer å inkludere de 5 komponentene for god regning og de 6 prinsippene for god undervisning. De andre fagseksjonene utfordres på hvordan de kan bidra,og hvordan de kan inkludere regning i sine fag på fagets premisser som et middel for å forstå faget bedre Gjennomføring av opplegg med regning i alle fag. Gjennomføres trinnvis. Tidsfrister for gjennomføring og veiledning fra Høgskolen i Hedmark gjennom fronter. Bruk av ressurspersoner som eksterne veiledere inn mot matematikkseksjonen. Reinert Rinvold og Bjarte Rom fra HiHm, Gerd Nilsen fra Furnes ungdomsskole

7 Oppdrag fagseksjoner. 1. Gå igjennom eksisterende fagplaner. Målet er reviderte helhetlige planer med 3 årsløp som synliggjør en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning 2. Gjennomgang av hvordan regning skal inkluderes på fagets premisser og som et middel for å forstå faget bedre. 3. Erfaringsdeling. Gode opplegg og erfaringer

8 Noen problemstillinger Regning i alle fag, eller arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. => ulikt eieforhold og opplevelse av relevans i personalet til dette arbeidet. Egen mattevegring hos lærere. Bruk og bestilling av ressurslærer. Bruk av pedagogisk ressursmateriell. Forståelse av grunnleggende ferdigheter.

9 Tanker om grunnleggende ferdigheter

10

11 Å lære i et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevante innenfor faget.

12 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget. Fra «høre» til «gjøre».

13 Hva nå da? Reviderte fagplaner på udir.no hvor de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort. Viktig å holde fokus på dette i arbeidet med «Ungdomstrinn i utvikling» Arbeid med egne fagplaner som synliggjør arbeidet med de grunnleggende ferdighetene og en variert, praktisk og relevant undervisning.

14 Læring på egen skole etter deltakelse i pilot

15 Rektor må LEDE Skolen må EIE Må være vårt prosjekt! ESSENSEN

16 5 ting vi har lært som skole. 1. Bedre forankring og planlegging. 2. Bedre på rolleavklaring og bestilling. 3. Jobbe bedre med FØR-UNDER-ETTER. Vært en reise! «Pilot i alle ledd» 4. Bedre på å systematisere erfaringsdeling og refleksjon over praksis. Etterspørre handlingen. «Hva gjør du for å..» 5. Bli bedre på å ta i bruk det pedagogiske ressursmateriellet på nett.

17 OM SAMARBEID MED HØGSKOLEN

18 Avklar forventninger! Messiasforventning? Hva kan vi forvente av input fra høgskolen? «Form overstyrer innhold» Sparringspartner Utfordre syn på læring Utfordre undervisningspraksis Oppdatert forskning Faglig input og veiledning

19 «Et møte mellom to kompetansemiljøer» Gjensidig respekt og forståelse. Hva kan vi? Hva kan dere? Hva kan vi lære av hverandre?

20 Krav og forventninger til hverandre Jeg forventer av oss: Jobber godt med FØR-UNDER og ETTER tenkning i forbindelse med samarbeidet med UH. Er aktive og lojale i forhold til sin egen og skolens læring. Prøver ut, og deler. Lager gode veiledningsgrunnlag og bidrar aktivt i samarbeidet med UH. At rektor bereder grunnen for samarbeidet med UH. Jeg forventer fra UH: God og relevant faglig input og veiledning. Satsingsområder og gjennomgående tema. Sammenheng mellom input, utprøving og veiledning. Troverdige. Skape tillit. Høyt faglig nivå. Trigge lyst og motivasjon til utvikling hos læreren. Er fremoverlente! Bidra med oppdatert forskning. Utfordre vårt syn på læring og egen undervisning. Sparre, trigge, utfordre, modellere=>eksempler på praktisk og variert undervisning. RELEVANS!!! Vi må tro på dere! At dere også har lyst til å lære av oss!

21 «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

22 Takk for meg Dette skal vi få til! Er så mye god tenkning som ligger i bunn for satsingen. Ta gjerne kontakt for ytterligere dialog og diskusjon rundt «Ungdomstrinn i utvikling» are.solstad@elverum.kommune.no