STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Transkript

1 STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor våre egne og Bergen kommunes satsingsområder. Samtidig er dette også en plan for hva vi bygger vårt læringssyn på og for hvordan vi vil gjøre skolen til en lærende organisasjon.

2 Strategisk plan Krohnengen og Eventyrskogen skole Skolens verdigrunnlag Visjon Visjonen for bergensskolen er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Denne bygger på nasjonale føringer og viser at bergensskolen skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. På Krohnengen og Eventyrskogen skole uttrykker vi det slik: Kunnskap og vennskap i sentrum Vi ønsker at denne visjonen skal gjennomsyre all vår virksomhet. Dette idealet skal være synlig i vårt samarbeid med elever, ansatte, foresatte og andre samarbeidspartnere. Læringssyn På Krohnengen og Eventyrskogen skole har vi et sosiokulturelt perspektiv på læring. Dette innebærer: Alle lærer ut fra sitt ståsted og sine forutsetninger, og opplever mestring. Vi lærer best sammen med andre og med tilstrekkelig, tilpasset støtte. Vi ønsker at vårt læringsmiljø skal preges av Trygghet, tilhørighet, trivsel og læring - i et mobbefritt miljø. Elever og medarbeidere som opplever mestring og utvikling. Aktive og utforskende elever. Medarbeidere som er rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Kompetente medarbeidere i møte med elever, foresatte og andre samarbeidspartnere. Planredskaper som sikrer et best mulig læringsutbytte for elevene. Side 1

3 Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 2.1 Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens utviklingsområder: Lesing Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i skolen. Å kunne lese er en verdi i seg selv for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og er et nødvendig grunnlag for læring i alle fag. God leseopplæring bidrar til å utvikle bevissthet om egen læring, og gjør elevene kjent med et utvalg av læringsstrategier. Alle lærere, uansett fag eller trinn, har ansvar for elevenes leseutvikling de er alle leselærere. Mål Tiltak Evaluering Resultater over gjennomsnittet og innenfor standard i Bergen kommune på NP og Kartleggingsprøvene. Alle pedagogisk tilsatte skal ha solid kompetanse om leseopplæring. Implementert helhetlig leseplan Skolens helhetlige Kvalitetsoppfølging årlig leseplan. Resultatoppfølgingsmøter LeseLos mellom ledelse og Kartleggings- og oppfølgingsrutiner (Kartleggeren, Carlsten.) klassetrinnsteamene. LeseLos Skolevandring Erfaringsutveksling og Refleksjonssamtaler kunnskapsbygging. ledelse-klassetrinnsteam. Medarbeidersamtale LeseLos/kommunens nye standard for lesing integreres i vår leseplan. Evaluering i utviklingstid. Fortsatt fokus på lesing i alle fag. Side 2

4 Realfag Vårt læringsarbeid i realfagene skal preges av Nysgjerrighet, Opplevelse, Refleksjon og Mestring NORM. Regning som grunnleggende ferdighet. Grunnleggende regneferdigheter har et bredt kunnskapsområde. Det danner basis for læring og utvikling i alle fag og er en forutsetning for å mestre dagligdagse, allmenne utfordringer. Regning er etter LK-06 en grunnleggende ferdighet i alle fag. Alle lærere, uansett fag eller trinn, har ansvar for elevenes regneutvikling. Mål Tiltak Evaluering Resultater over gjennomsnittet Helhetlig regneplan Årlig kvalitetsoppfølging og innenfor standard i Bergen Regnebyen Resultatoppfølgingsmøter kommune på NP og Kartleggings- og mellom ledelse og Kartleggingsprøvene. oppfølgingsrutiner klassetrinnsteamene. (Kartleggeren, Alle Teller). Alle pedagogisk tilsatte skal Regnebyen Skolevandring ha solid kompetanse om Erfaringsutveksling og Refleksjonssamtaler ledelseklassetrinnsteam. regning som grunnleggende kunnskapsbygging. ferdighet. Medarbeidersamtale Naturfag Etablere kvalitetsstandarder Revidere plan for Naturfagsgruppen og ledelsen for undervisning i naturfag naturfag. Herunder bruk evaluerer i oppfølgingsmøter. av ekstern læringsarena og forskning ute og inne. La NORM-prinsippet bli førende for all naturfagundervisning. Opplæring i bruk av utstyr. Utvikle realfagsrom og forskningsstasjon. Side 3

5 Kommunikasjon Kommunikasjon forutsetter kompetanse i å kunne uttrykke seg skriftlig og kompetanse i muntlige og digitale ferdigheter. Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker. Våre elever må derfor utvikle gode ferdigheter og kunne bruke språket og digitale verktøy i sin kommunikasjon. Mål Tiltak Evaluering Alle elever behersker digitale verktøy i henhold Alle elever bruker digitale verktøy jevnlig. til skolens digitale læreplan og egne God pc-dekning på alle trinn. forutsetninger. Kompetanseheving lærere. Opplæring i og bruk av NORM-utstyr. Digital prøve 4. trinn Resultatoppfølgingsmøter mellom ledelse og klassetrinnsteamene. Medarbeidersamtale Aktiv bruk av It s learning som samarbeidskanal og Kontinuerlig opplæring av alle brukere. Evaluering i lederteamet, elevrådet og FAU. læringsarena. Alle elever lærer digital dannelse. Opplæring i nettvett og kildekritikk. IKT-kontaktene og ledelsen evaluerer i Økt bevissthet rundt bruk oppfølgingsmøter. av sosiale medier. Resultatoppfølgingsmøter Publiseringskompetanse. mellom ledelse og klassetrinnsteamene. Hovedtrinn hvert halvår. Side 4

6 2.2 Skolens strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyrer all opplæring. For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal vi legge til rette for at de i arbeidet med fagene får øve seg i samhandling og i problem- og konflikthåndtering. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet, og i fritiden. Dette kommer til uttrykk i vår sosiale læreplan: «Trygghet, tilhørighet, trivsel og læring i et mobbefritt miljø!» Mål Tiltak Evaluering Trygghet Preventivt arbeid: Analyse i elevråd, FAU, Tilhørighet Zippys venner personal skole og SFO. Trivsel Olweusprogrammet Elevsamtalen. Mobbefritt miljø Familiegrupper Fadderordning Trivselsledere Fysak Stopp-regel Gode tilsyns- og inspeksjonsrutiner Ordensregler Kartleggingsarbeid: Olweusundersøkelsen Observasjoner Klassemøter Elevundersøkelsen 7. trinn Foreldreundersøkelsen Oppfølgingsarbeid: Se beskrivelser i skolens sosiale læreplan. Side 5

7 2.3 Skolens egne prioriterte utviklingsområder LeseLos Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i skolen. Å kunne lese er en verdi i seg selv for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og er et nødvendig grunnlag for læring i alle fag. God leseopplæring bidrar til å utvikle bevissthet om egen læring, og gjør elevene kjente med et utvalg av læringsstrategier. Alle lærere, uansett fag eller trinn, har ansvar for elevenes leseutvikling de er alle leselærere. Vurdering Alle elever har rett til vurdering, som i barneskolen vil si underveisvurdering. Denne har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan også kalles vurdering for læring eller framovervurdering. På Krohnengen og Eventyrskogen skole blir dette synlig på ulike måter: I læringsarbeidet skal elevene være kjent med målene og delta aktivt i vurderingen av disse. Læringsmålene er synlige i fagplaner, ukeplaner og i læringsøktene. Utviklingssamtaler og samtaler med eleven skal klargjøre hva eleven mestrer og hvordan vi kan legge til rette for videre utvikling og læring. Skolevandring Skolevandring er en del av kommunens nye ledermodell og har som hovedmål å oppnå større læringstrykk og økt læringsutbytte for elevene. Denne metoden innebærer at skolens ledelse skal være tett på undervisningspraksis i et fastlagt mønster. Skoleledelsen er til stede i undervisningen i kortere sekvenser, observerer og samtaler med lærerne med utgangspunkt i praksiserfaringene. Slik "tett-på ledelse" handler om synlig, tilretteleggende og støttende ledelse. På vår skole gjennomføres dette årlig med tema knyttet til våre satsingsområder. Trivselsleder Med Trivselsprogrammet legger trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet for alle skolens elever i storefriminuttene. Trivselsprogrammets mål er å: fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner redusere konflikter blant elever fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Side 6

8 Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon Skolen som lærende organisasjon For å nå målene innenfor våre satsingsområder må vi utvikle skolen både pedagogisk og organisatorisk. Bak våre valg skal det ligge en systemisk tenkning som bygger oppunder disse idealene. Ledelse Skolens ledelse skal fremme læring i alle ledd i organisasjonen. Lederteamet skal videreutvikles og kompetansen styrkes. Det må arbeides systemisk for å lede og kvalitetssikre arbeidet på avdelingene og teamene. Felles mentale ledermodeller må ligge i bunn for utøvelsen av ledelse. Ledelsen må skaffe seg møteplasser hvor lederteamet kommer tett på utviklingsarbeidet på trinn og avdelinger. Organisasjon Vår organisasjon skal utvikles videre med fokus på forskningsbasert kunnskap. Det skal tilrettelegges for prosesser hvor den tause kunnskap gjøres eksplisitt. Lærende møter skal utvikles i alle ledd. Målet med møtene er å fremme kompetansebygging i organisasjonen. Det skal være fokus på både prosess- og resultatkvalitet, spesielt i forbindelse med skolens satsingsområder. Avdeling og trinn Det skal etableres gode møteplasser for samhandling, refleksjon og deling. Her skal vi sikre gode rutiner for kompetanseheving, kartleggingsrutiner, planarbeid og vurdering for læring. Teamene har forpliktende samarbeid om den faglige og sosiale kvaliteten for elevene. Teamene skal være lojale overfor skolens elev- og læringssyn, samt skolens satsingsområder. Side 7

9 Side 8