Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Transkript

1 Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Elevenes læring -nytt Elevene er bevisste egen læringsprosess og progresjon. Elevene kan snakke om egen læring og progresjon. Elevene har god egenvurderingskompetanse ved å kunne uttrykke: «Hvor de er» «Hvor de skal» «Hvordan de skal komme seg dit» Skape et felles språk på skolen for å kunne snakke om læring og progresjon på alle nivå. Sette fokus på å snakke om læring og progresjon på alle nivå, i klasserommet, på utviklingssamtaler, på trinnmøter, på avdelingsmøter og i utviklingstid. Undersøkelse på itslearing for elever trinn om læring, tilbakemelding, utholdenhet og strategier for håndtere utfordringer for å kartlegge hvor man er og for å kunne se progresjon i egen organisasjon i forhold til bl.a metakognitivitet hos elevene. internt/ eksternt Ledelse og lærere. Milepæler Elevenes læring og progresjon er gjennomgående i alt vi gjør. Et felles språk for å kunne snakke om læring på alle nivå. Evaluering

2 Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Skriving -nytt God skrivekompetanse i samsvar med egne evner. Med god skrivekompetanse mener vi at elevene skal kunne: -sette konkrete mål for egen skriveutvikling -synliggjøre egne forkunnskaper -synliggjøre egen skriveprogresjon Skolen deltar i skriveprogrammet SpråkDigg i regi av skrivesenteret f.o.m. høsten Fokus på å se lesing og skriving som parallelle prosesser. Fokus på skriving som grunnleggende ferdighet i utviklingstid, på avdelingsmøter og trinntid. internt/ eksternt Ledelse, lærere og fagavd. Milepæler Elevene er bevisste egen skrivekompetanse. Elevenes skriveprogresjon synliggjøres. Lesing og skriving sees som parallelle prosesser. Evaluering

3 Lesing Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål for egen lesing og velge strategi. Synliggjøre egne forkunnskaper. Avkode. Utvide ordforråd. Gjøre nye ord til egne. Lese med forståelse. Reflektere over egne lesestrategier (være metakognitive). Bruk av LeseLos; Observasjon av elevenes leseutvikling fra 1. til 10.trinn, og individuell tilpasning av leseopplæringen. Aktiv bruk av leseutviklingsplanen. Fokus på lesing i alle fag. Alle lærere er leselærere. Tydelige kartlegging- og oppfølgingsrutiner. Kompetanseheving ved leselostrinnmøter i regi av fagavdelingen. Jevnlig fokus på lesing i utviklingstid og avdelingstid. Knytte SpråkDigg og LeseLos sammen. Knytte lesing bevisst til elevenes læring: - Gode hjemmelekser/ukeplaner - Den gode internt/ eksternt Ledelse, lærere og fagavdeling Milepæler LeseLos er en del av hverdagen. Punktene i leseutviklingsplanen/ lesebrosjyren er gjennomført på alle trinn/klasser. Elevene møter lese- og læringsstrategier i alle fag. Elevene kartlegges med Carlsten 1x/år og NP i tillegg til jevnlig observasjon av elevenes leseutvikling via LeseLosobservasjonsskjema. Elevene er bevisst egen lesekompetanse og får hjelp til å bli bevisst egen leseprogresjon. Tilbakemelding som elevene forstår og kan bruke. Bruk av egenvurdering, Evaluering

4 spesialundervisning medelevvurdering og lærervurdering på alle trinn. Fokus på godt samarbeid skole- hjem Bruk av IKT som verktøy Foresatte er kjent med lærings- og lesestrategier på eget trinn. Kan følge opp leselekser med hjelp av brosjyren. Leseutvikling er tema i utviklingssamtalen og er en del av vurdering for læring. Lesestrategier, lesemål og læringsstrategier er synlige på ukeplanene og i lesepermen. Digitale verktøy er støtte i elevens leseutvikling og leseopplæring. F.eks bruk av Aski Raski, digitale læreverk og bruk av digitale tavler, hvor også elever deltar i bruk.

5 Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Realfag med vekt på regning som grunnleggende ferdighet -ikke hovedsatsningsområde Mål fra Skolens strategisk plan God regnekompetanse i samsvar med egne evner. Elevene skal utvikle nysgjerrighet gjennom observasjon, refleksjon og mestring. Med gode regneferdigheter og god tallforståelse mener vi at elevene skal kunne: Å kunne kommunisere, resonnere logisk, argumentere, presentere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag. Veksle mellom å arbeide med forståelse, anvendelse og ferdighetstrening Forstå og bruke symboler, formler og begreper Forstå og anvende regneoperasjonene med Tiltak Undervisningen skal ta utgangspunkt i det elevene kan. Variert undervisning i forhold til arbeidsmetoder, tilnærminger og innhold. Konkretisering av matematikkundervisningen Bruk av IKT som verktøy. Systematisk kartlegging og oppfølging gjennom bruk av «Alle teller», nasjonale prøver og normerte kartleggingsprøver Undervisningen følger en helhetlig plan fra 1. til 10.trinn med fokus på NORM og legger vekt på praktiske øvelser gjennom forsøk og eksperimenter, og aktiv bruk av utemiljøet. Regning som grunnleggende ferdighet løftes frem på utviklingstid og i avdelingsmøter. «Forelesning» om internt/eksternt Milepæler Evaluering Ledelse og Lærernes metoder er lærere tilpasset elevens kompetanse. Matematikktrallen og konkretiseringsmateriell gjennom NORM-midler brukes systematisk i matematikkundervisningen. Vi er faglig oppdatert på den digitale kompetansen eleven skal møte på gitt trinn. Lærerne i matematikk på ung.trinnet har kompetanse i Geogebra. Alle elever kartlegges minst 1x/år med «Alle teller» i matematikk. Faste oppfølgingsrutiner etter kartlegging på trinn.

6 hovedvekt på de fire regneartene. Nysgjerrigper og Forskningsdagene i utviklingstid.

7 Tema Kommunikasjon -ikke hovedsatsningsområde Mål fra Skolens strategisk plan Godt samarbeid mellom skole og hjem Området og målsettingene er under utvikling. Tiltak Velge ulike informasjonskanaler i samarbeidet mellom skole og hjem. Bruke hjemmesiden, e-post og informasjonsrubrikken på ukeplanen som informasjonskanal. Foreldretilgang på itslearning SMS-varsling for foresatte Bruke itslearning som et verktøy for å fremme samarbeid for læring internt/eksternt Milepæler Evaluering Ledelse, lærere Alle lærere bidrar og foresatte til at vi har en oppdatert og informativ hjemmeside. Elevenes læring synliggjøres i itslearning slik at foresatte kan ta del i den faglige delen i tillegg til fravær, orden/adferd. Itslearning brukes aktivt som informasjonskanal og læringsarena internt på skolen. Itslearning brukes aktiv i elevene lærings, eks. ved chat tilbakemeldinger, innlevering av oppgaver etc.

8 Tema Verktøy for å nå målene over: Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tiltak internt/eksternt Milepæler Evaluering Ledelse, lærere og fagavdelingen Klasseledelse/o rganisering av undervisning Vurdering/ tilbakemelding Skolevandring med bl.a. fokus på klasseledelse/organisering. Fokus på vurdering for læring, og å utvikle et språk for å kunne snakke om læring. Tilstrebe tilbakemeldingskultur der elevene forstår og tar i bruk tilbakemelding som hjelp til videre utvikling og progresjon. Klasseledelse som fremmer læring og progresjon for den enkelte elev, der elevenes egen aktivitet er i sentrum. Alle skal observere 1-2 kollegaer i løpet av skoleåret, på tvers av trinn. Vurdering/tilbakemelding som oppleves mest mulig læringsfremmende. Vurdering/tilbakemelding som tematikk i utviklingstid og avdelingsmøter.

9 Tema Forts. verktøy Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tiltak Opprettholde Olweus-sertifisering ved jevnlig klassemøter og Olweus-møter i personalet. Oppstartsuke med fokus på det pyskososiale læringsmiljø. internt/eksternt Milepæler Evaluering Ledelse, lærere og fagavdeling Olweus er en naturlig del av skolens arbeid, og vises både ved håndtering av mobbesaker og gjennomføring av klassemøter etter planlagte temaer. Skolens sosiale kompetanseplan for trinn er implementert. Oppstartsuke, høsten 2015, med fokus på sosial kompetanse. Pedagogisk ledelse Skolen som lærende organisasjon Ledelsen er tett på. Faglig oppfølging og utvikling. Kontinuerlig kvalitetsutvikling. Lærende møter. Kompetanseheving og deling, med fokus på bevisstgjøring av progresjon og læring. Avdelingslederne og rektor er til stede i undervisningssituasjoner og friminutter, også utenom SKV, for å avdekke den gode praksis, kunne støtte/veilede og utfordre. Ukentlig oppfølging på avdelingsmøter og i utviklings-/fellestid. Jfr. plan for utviklings- /fellestid. Lærende møter som strategi for avdelings- /fellesmøter som omhandler kvalitetsutvikling Praksisdeling på avdelingsmøter og i utviklings-/fellestid knyttet til vurdering, metodebruk ifht de grunnleggende ferdighetene, klasseledelse, og generelt den gode praksis.