Strategisk plan for Haukås skole

Transkript

1 Strategisk plan for Haukås skole Skolens strategiske plan bygger på mål og intensjoner i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) og andre nasjonale og kommunale føringer som omhandler kvalitetsutvikling i skolen. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling Sammen for kvalitet 2012/ /2016 legger føringer for hvilke satsningsområder skolen vil vektlegge i perioden. 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon er Kompetanse for alle i mulighetenes skole. Bergensskolen skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. Bergen kommune ønsker medarbeidere som er kompetente, åpne, pålitelige og samfunnsengasjerte. Haukås skoles visjon og verdigrunnlag gjenspeiler dette. Det er et overordnet prinsipp for Haukås skole at alle ansatte og elever må dra i samme retning for at vi skal lykkes med læringsarbeidet, eller sagt med Fullans ord: «Alle betyr alle». Haukås skoles visjon: «Læring for fremtiden» Haukås skoles kjennetegn: Vi ønsker at barn og voksne ved Haukås skole skal kjennetegnes ved at den enkelte: 1. Viser respekt, omsorg og toleranse (ROT) 2. Forstår at alle kan utvikle seg 3. Er aktiv i egen læring Forklaring 1. ROT er relasjonskompetanse i praksis. Uttrykt i prosessene våre som; være trygg i seg selv, vise respekt for seg selv og andre, være en god venn, være empatisk, vise toleranse. Dette underbygger også kjerneverdiene i Olweusprogrammet. 2. Å forstå at alle kan utvikle seg, er å ha en dynamisk tilnærming til både faglig og sosial læring, en dynamisk tenkning om egen og andres utvikling. ( Jfr. bl.a. Carol Dweck og «Mindset».) Dette er uttrykt i prosessene våre som å ha indre motivasjon og «drive», ha lærelyst og være selvstendig. 3. Å være aktiv i egen læring vises i praksis som å kunne svare på de tre nøkkelspørsmålene; hvor er jeg, hvor skal jeg og hva er mitt neste steg. Det vil blant annet si å kunne vite og forstå mål, kriterier og tilbakemeldinger, samt beherske strategier for å løse ulike oppgaver som vil bidra til at den enkelte kan øke sin kunnskap og kompetanse. Dette er uttrykt i prosessene våre som å være reflektert, ha gode grunnleggende ferdigheter, kunne reflektere over og vurdere egen utvikling, ha strategier for å kunne mestre både faglige og sosiale utfordringer, være kreativ, ha god vurderingsevne og være kunnskapsrik.

2 Hvorfor? Haukås skoles visjon er «Læring for fremtiden». Relasjonskompetanse i praksis (1), en dynamisk tilnærming til læring (2), og barn og voksne som er aktive i egen læring (3) er sentrale faktorer for å nå visjonen vår. Kjennetegnene er i tråd med vårt øverste styringsdokument Opplæringsloven, der hovedformålet er å gjøre elevene i stand til å mestre samfunnet på alle livets områder. Kjennetegnene er også verdigrunnlaget vårt; respekt, omsorg, toleranse, tro på den enkeltes potensiale og betydningen av aktivitet i egen læring. Haukås skoles læringssyn: På Haukås skole vektlegger vi et sosiokulturelt læringssyn. Den kompetente elev er aktiv og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø, jfr. kjennetegn 3. Grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring skal gjennomsyre tenkningen ved Haukås skole. Vi er en skole med to arenaer, skole og SFO, med felles elev- og menneskesyn. Hvert enkelt individ skal ivaretas. Dette innebærer et helhetlig elevsyn med forutsigbare voksne, som ser og møter elevene ut i fra de talenter, kvaliteter og behov den enkelte har. Dette synliggjøres ved tilpasset opplæring faglig og sosialt. Haukås skoles læringsmiljø: Alle skolens ansatte skal fremme et godt og stimulerende læringsmiljø for alle elevene gjennom kreativ tilnærming til fagene og fokus på god klasseledelse, varierte arbeidsmetoder, fleksible gruppestørrelser og utnytting av lokale læringsarenaer. Trivsel og trygghet er en forutsetning for god læring. Haukås skole skal ha nulltoleranse for mobbing og arbeide for et trygt og godt læringsmiljø for alle. Elevene på Haukås skal være i jevnlig fysisk aktivitet for å få bedre læringsutbytte. Utemiljøet tilrettelegges for å stimulere til trivsel og økt fysisk aktivitet.

3 2. Haukås skoles arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Haukås skole forplikter seg til å følge føringene gitt av Utdanningsdirektoratet og Fagavdeling for skole og barnehage i Bergen kommune, og skal ha et spesielt fokus på Bergen kommune sine satsningsområder: Lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. Hovedmål for alt arbeid er å øke elevenes læringsutbytte og få bedre og stabilt gode elevresultater. For å nå målene innenfor satsningsområdene er det i tillegg viktig å arbeide med følgende områder: klasseledelse, vurdering, sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø, pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens satsningsområder: Lesing som grunnleggende ferdighet: Lesing er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse, og er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Hovedmål: Elevene skal utvikle god lesekompetanse etter sine forutsetninger Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: o Sette konkrete mål for egen lesing og velge strategi o Synliggjøre egne forkunnskaper o Avkode o Utvide ordforråd, gjøre nye ord til sine egne o Lese med forståelse o Reflektere over egne lesestrategier (metakognisjon) Delmål: Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune Fokus på lesing i alle fag, blant annet ved implementering av helhetlig leseplan og lokal læreplan i norsk Lære elevene å se sammenhenger mellom lese- og skriveferdigheter ved å jobbe parallelt med lesing og skriving i alle fag Fokus på lese- og læringsstrategier, deriblant ved bruk av Leselos Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer leseutviklingen hos den enkelte elev og sikrer mulighet for tidlig innsats Videreutvikle struktur for spesialpedagogisk arbeid med tanke på å kvalitetssikre leseutviklingen for den enkelte elev Utarbeide leseguider for foresatte og gjøre disse kjent for brukerne Aktiv bruk av digitale verktøy som støtte for leseopplæringen

4 Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag og vil være en forutsetning for å tilnærme seg enkelte emner. Hovedmål: Elevene skal utvikle god regnekompetanse etter sine forutsetninger Med gode regneferdigheter og god tallforståelse mener vi at elevene skal kunne: o Kommunisere, resonnere logisk, argumentere, presentere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag o Veksle mellom å arbeide med forståelse, anvendelse og ferdighetstrening o Forstå og bruke symboler, formler og begreper o Forstå og anvende regneoperasjonene med hovedvekt på de fire regnearter Delmål: Elevene skal utvikle kunnskap og forståelse for å fremme bærekraftig utvikling Læringsarbeidet for elevene preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune Revidere og implementere de lokale læreplanene i matematikk og naturfag Fokus på regning i alle fag Bruke konkretiseringsmateriell, NORM-utstyr og andre digitale verktøy aktivt Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer regneferdigheter og tallforståelse hos den enkelte elev og sikrer mulighet for tidlig innsats Kommunikasjon Hovedmål: Elevene skal kunne bruke sin skrivekompetanse samt sine muntlige og digitale ferdigheter for å møte, håndtere og kommunisere i kunnskapssamfunnet Strategi for Kommunikasjon i en digital hverdag : Se målet i sammenheng med skolens visjon: Læring for fremtiden. Fokus på tydelige kriterier for muntlige presentasjoner og skriftlige arbeid Implementere den lokale læreplanen for digitale ferdigheter It s Learning skal være en aktiv og hensiktsmessig læringsplattform Elevkommunikasjon med andre skoler gjennom e-twinning Øke tilgjengelighet til digitalt utstyr Digital dannelse tas opp som tema på foresattemøter Ha en oppdatert og aktiv hjemmeside

5 2.2. Skolens egne prioriterte satsningsområder Synlig Læring Hovedmål: Å skape en helhetlig forståelse for læring på alle nivå i organisasjonen Bruke Synlig læring som overordnet tenkesett for hele organisasjonen Ha fokus på de tre nøkkelspørsmålene: o Hvor skal jeg? o Hvor er jeg? o Hvordan skal jeg komme dit? Bruk av mål, kriterier og tilbakemeldinger som elevene forstår og kan bruke Øke elevenes egenvurderingskompetanse Ha fokus på elevprogresjon og evidens som sier noe om hvor elevene til enhver tid er

6 3. Støttefunksjoner for å nå målene for satsningsområdene: For læringsarbeidet: 3.1. Klasseledelse Hovedmål: Skape et godt og stimulerende læringsmiljø Fokus på klasseledelse gjennom implementeringen av Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd: læreren som leder, relasjonsbygger og regelhåndhever Implementering av Samspillsmetoden Dialog Etterspørrende og tett-på-ledelse 3.2. Vurdering for læring Hovedmål: Øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom vurdering for læring Økt fokus på en bedre og mer læringsfremmende vurderingspraksis (jfr. Synlig Læring) Årsplaner i alle fag som viser ulike vurderingsmåter Alle elever ved skolen skal to ganger pr. år ha individuell underveisvurdering etter følgende modell: Utviklingssamtaler Vurderings -kriterier Elevsamtaler Vurdering av eget arbeid Grad av måloppnåelse

7 For læringsmiljøet: 3.3. Psyko-sosialt læringsmiljø og sosial kompetanse Hovedmål: Ha et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø for alle på skolen Strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og fremme et godt psykososialt læringsmiljø: Implementere skolens overordnede plan for et godt psyko-sosialt miljø Implementere plan (sosialt årshjul) for utvikling av elevenes sosiale kompetanse Bruk av Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd (start høst 2012) Gjennomføre årlige trivselsundersøkelser Implementering av Samspillsmetoden Dialog (start kursing alle ansatte vår 2014) Følge opp skolens forpliktende plan for skole-hjem-samarbeid Gjøre planene kjent for elever, foresatte og ansatte Tilrettelegge for alternative læringsarenaer som elever med sosialpedagogiske behov kan dra nytte av i perioder av skoleåret Tilrettelegge utemiljøet for økt fysisk aktivitet og trivsel gjennom bruk av Trivselslederprogrammet For pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling: 3.4. Pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling: Hovedmål: Være en lærende organisasjon i kontinuerlig utvikling med det siktemål å øke elevenes læringsutbytte faglig og sosialt Organisasjon Videreutvikling av skolen som lærende organisasjon med fokus på ny forskningsbasert kunnskap og kompetanse innen: o Læringssløyfer o Lærende møter og prosesser o Deling og refleksjon på fellestid i forhold til avdelingsutvikling, vurdering for læring og annen relevant organisasjonslæring med utgangspunkt i Wells sin modell. Fokus på progresjon i forhold til satsingsområder Forpliktende elev- og læringssyn Minimum to felles møteplasser for alle ansatte pr. år (felles planleggingstid) Ledelse Videreutvikle lederteamet og styrke lederteamets kompetanse slik at vi fremmer læring i alle ledd av organisasjonen. Rektor har ansvar for å utvikle kompetent læringsledelse på avdelingsnivå gjennom: o Systemisk arbeid for kvalitetssikring av læringsarbeidet på avdelingene o Sikre forskningsbaserte læringslederstrategier o Kompetanseheving, føringer og utvikling av felles mentale ledermodeller for ledelsesutøving o Kompetanseheving i pedagogisk ledelse og personalledelse o Bruk av skolevandring som verktøy for pedagogisk ledelse en gang pr år

8 Rektor er ansvarlig for møteplasser for lederteamet med forpliktende tilbakemeldinger fra avdelingene på: o Avdelingsutvikling o Teamutvikling o Læringsresultater o Pedagogisk utviklingsarbeid o Vurdering for læring o Læringsmiljøutvikling o Planarbeid o Arbeidsmåter og organisering o Personalforvaltning o Organisasjonslæring Avdeling Avdelingsleder har ansvar for å: Etablere og gjennomføre faste møteplasser for samhandling, refleksjon og deling omkring praksis på avdelingsnivå Utvikle delingskultur på områder som fag, kompetanse, utstyr og undervisningsopplegg Samhandle om tilpasset opplæring for elevene gjennom fagkurs, nivåorganisering, temaorganisering og avdelingsblanding Sikre kompetanseheving, kartleggingsrutiner, planarbeid, vurdering for læring, fem grunnleggende ferdigheter, digital møteplass på itslearning og lojalitet til Kunnskapsløftet og lokale læreplaner gjennom læringsledelse Delegere ansvarsområder som sikrer den faglige og sosiale kvaliteten for elevene på avdelingen Følge opp arbeidet på trinnteam og teamutvikling etter egen plan Trinnteam Lærerne på trinnene har ansvaret for: Forpliktende samhandling om sosialt miljø, læringsmiljø og samhandling skole/hjem At alle lærerne på trinnet tar felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling med jevnlig evaluering av elevresultater, tiltak og progresjon Lojalitet til skolens elev- og læringssyn, og til føringer gitt i skolens håndbok Rullerende teamlederfunksjon med ansvar og mandat for ledelse av teammøter, resultatoppfølging og forpliktende møteplasser med alle voksne på trinnet Å medvirke til utvikling av lærende team og delingskultur Individ Hver enkelt har ansvar for: Autonomi i praksisfeltet Medansvar for profesjonsutvikling Ansvarsområder på avdeling og medansvar for organisasjonsutvikling Lojalitet til beslutninger og arbeidstidsavtalen Samhandling om felles elever i skole og SFO

9 SFO Avdelingsleder SFO har ansvar for: Veiledning og oppfølging av ansatte sammen med rektor Gjennomføre faste møteplasser for samhandling, refleksjon og deling omkring praksis på avdelingsnivå Ansatte på SFO har ansvar for: Ansvarsområder på avdeling og medansvar for organisasjonsutvikling Lojalitet til organisasjonens beslutninger Samhandling om felles elever i skole og SFO 4. Evaluering av skolens strategiske plan: Haukås skoles strategiske plan er dynamisk og skal evalueres hvert år i forbindelse med utarbeidelse av den årlige tiltaksplanen for skolen. Haukås skole, Tone Bjelland, rektor