Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Transkript

1 Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE

2 Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus Overordnet målsetning Resultatmål for perioden SATSINGSOMRÅDER Skole- og læringsmiljø Klasseledelse Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Kvalitetssikring og resultatvurdering Sentrale og kommunale styringsdokumenter Vurderingsdata Målkort for grunnskolen i Enebakk Barnetrinnet Ungdomstrinnet...12 side 1

3 1.En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus Strategien bygger på og viderefører tidligere strategi for perioden Det er en strategi for styring og kvalitetssikring av kunnskapsbasert utvikling og endring hvor det overordnede mål for alle aktører og all aktivitet er økt læringsutbytte for elevene. Strategi for skoleutvikling i Enebakk skal sikre at det drives et langsiktig, forutsigbart, kontinuerlig og helhetlig pedagogisk utviklingsarbeid i hele sektoren som har som mål å sikre et godt læringsmiljø og gode læringsresultater for elevene. Den skal sikre at: Alle elever som går ut av grunnskolen har grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeid Alle elever har et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Alle elever blir sett, får anerkjennelse, opplever mestring og får veiledning i hvordan de kan utvikle seg videre både faglig og sosialt Strategidokumentet forankres i kommunens økonomi- og handlingsplan. Det utarbeides et målkort for grunnskolen som, sammen med Tilstandsrapporten, danner grunnlag for årlig skolebasert vurdering Den enkelte grunnskole skal ha en handlingsplan som synliggjør mål og tiltak i skolens utviklingsarbeid. Skolenes plan rulleres årlig i etterkant av den skolebaserte vurderingen. Vedlegg til planen skal være: Oversikt over bruk av fellestid avsatt til utviklingsarbeid Plan for skolebasert kompetanseutvikling 2.Overordnet målsetning side 2

4 Strategiens ambisjon og overordnede målsetting er formulert som et sett med kjennetegn på den gode Enebakkskolen en «kvalitetsplakat»: «DEN GODE ENEBAKKSKOLEN» ELEVENE: Har gode grunnleggende ferdigheter Bruker og utvikler sine grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet i alle fag Har et læringsutbytte som er i samsvar med egne evner og forutsetninger Behandler hverandre med respekt, viser toleranse og bidrar til et inkluderende og trygt skole- og læringsmiljø LÆRERNE: Er tydelige og læringsfremmende klasseledere Gir tydelige og konstruktive tilbake- og framovermeldinger på elevenes læring Tilrettelegger og tar ansvar for et godt psykososialt skole- og læringsmiljø med vekt på å fremme læring og mestring og forebygge mobbing Informerer og samarbeider med hjemmene om forventninger til resultater og miljø SKOLELEDERNE Koordinerer implementerer og tar ansvar for gjennomføring av plan for skolens utviklingsarbeid Tilrettelegger for erfaringsdeling og læring mellom skolens ansatte Tilrettelegger for skolebasert kompetanseutvikling med eksterne ressurser Har kunnskap om og evaluerer skolens læringsresultater og læringsmiljø jevnlig med grunnlag i nasjonale og lokale undersøkelser (skolebasert vurdering) SKOLEEIER: Sikrer rammebetingelser som muliggjør skolenes utviklingsarbeid Støtter og følger opp den enkelte enhets utviklingsarbeid Koordinerer erfarings- og læringsdeling på tvers av enhetene Utarbeider/ reviderer overordnede planer innenfor satsingsområdene 2.1 Resultatmål for perioden Resultatmål med måltall legges inn i målkartets resultat og produksjonsdel. Denne delen er delt i to. side 3

5 Målt kvalitet omhandler læringsresultater målt med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på trinn, nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og grunnskoleeksamen på 10. trinn. Opplevd kvalitet omhandler skole- og læringsmiljø målt med Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse på 7. og 10. trinn. 3.SATSINGSOMRÅDER Følgende satsingsområder gjelder for perioden : Skole- og læringsmiljø Klasseledelse Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Alle satsingsområdene har sammenheng med hverandre, men kan også sees enkeltvis. GODE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER GODT SKOLE- OG LÆRINGSMILJØ DEN KOMPETENTE ELEVEN SYSTEMATISK VURDERING FOR LÆRING TYDELIG OG LÆRINGS- FREMMENDE KLASSELEDELSE 3.1 Skole- og læringsmiljø Alle elever har rett til et godt skole- og læringsmiljø uten mobbing og andre krenkelser. Et forpliktende samarbeid mellom hjem og skole er avgjørende for å legge til rette for læring og trivsel. side 4

6 En god skole bidrar til at alle barn og unge opplever omsorg, mestring, trivsel og læring som utvikler trygge og robuste individer. Det fremmer god psykisk helse og muligheten til å få et godt liv. Skolen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter som samarbeid, selvregulering, ansvar og empati for andre. Sosial kompetanse kan læres og må sees i sammenheng med den faglige kompetansen. 3.2 Klasseledelse God klasseledelse bidrar til et godt læringsmiljø og en god vurderingspraksis i arbeidet med fag og grunnleggende ferdigheter. God klasseledelse innebærer å: Motivere og ha positive forventninger For at elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. Ved å vise til hensikten med aktivitetene og samtidig klargjøre forventninger, får elevene en metarefleksjon på sin egen læring. Hvis elevene øver seg på å oppsummere det de har lært, styrker de sine metakognitive læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter. Utvikle en god læringskultur Læreren leder klassen og har med sine valg og handlinger sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Sørge for struktur og regler Oppgaven til læreren er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv. Etablering av regler og rutiner er et virkemiddel for å fremme læring i klasserommet. Det har også betydning for gruppen som et sosialt system. Støtte elevene sosialt og faglig En støttende lærer viser både emosjonell og faglig støtte. side 5

7 Emosjonell og faglig støtte handler om at læreren anerkjenner læring, at relasjonen er preget av varme og interesse for at elevene skal mestre, og at eleven opprettholder motivasjonen for læring. 3.3 Vurdering for læring Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Det innebærer at skolen må jobbe systematisk med læreplanene, mål, kjennetegn og kriterier Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Det innebærer at lærerne må følge med på læringen underveis og gi gode faglige tilbakemeldinger Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Det innebærer at det skapes et læringsmiljø som gir rom for å prøve og feile Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Det innebærer at det legges til rette for at elevene får delta i vurderingsarbeidet Disse fire prinsippene er forskningsbaserte og en del av forskrift til opplæringsloven. Alle elever og lærlinger har rett på underveisvurdering. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elever informasjon om den faglige utviklingen. Når vurderingsinformasjonen brukes til å fremme læring og tilpasse opplæringen, kalles det vurdering for læring. 3.4 Grunnleggende ferdigheter side 6

8 I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. De fem grunnleggende ferdighetene er: Lesing Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing. Skriving Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Regning Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, framgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr side 7

9 videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. 4.Kvalitetssikring og resultatvurdering Arbeidet med kvalitetssikring og resultatvurdering er bygd på utvikling av gode felles rammeplaner innenfor de respektive satsingsområdene og felles måleverktøy for resultatoppnåelse. 4.1 Sentrale og kommunale styringsdokumenter side 8

10 Lover og forskrifter Læreplan Kommuneplan Handlingsplan Godt skolemiljø Gode grunnleggende ferdigheter Systematisk vurdering for læring Tydelig og læringsfremmende klasseledelse KVALITETSSIKRING AV ET GODT SKOLEMILJØ Rutiner og avvikshåndtering IKT- plan Plan for kvalitetssikring av læringsarbeidet Skolens plan for et godt skolemiljø Plan for muntlige ferdigheter PLAN FOR SPRÅKSTIMULERING OG LESE-/SKRIVEOPPLÆRING I BARNEHAGER OG SKOLER PLAN FOR MATEMATIKK I BARNEHAGER OG SKOLER Fargen på rutene sier noe om status for planene. Rød rute betyr at planen er under utarbeiding, oransje rute betyr at planen skal utarbeides i løpet av perioden og gul rute betyr at den skal revideres i løpet av perioden 4.2 Vurderingsdata side 9

11 Her legges det opp til en systematisk kopling mellom bruk av verktøyene i det nasjonale kvalitetssystemet og det lokale virksomhetsbaserte (skolebaserte) kvalitetsarbeidet Følgende måleverktøy fra det nasjonale kvalitetssystemet er obligatoriske i forhold til elevenes læringsutbytte og læringsmiljø: Kartleggingsprøver i lesing og regning fra og med 1. til og med 4. trinn Kartleggingsprøver i engelsk på 3. trinn Kartleggingsprøve i IKT på 4. trinn Nasjonale prøver i lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn Lokalt gitt eksamen 10. trinn (muntlig) Sentralt gitt eksamen 10. trinn (skriftlig) Alle data registreres i VOKAL. Dette gir en oversikt over den enkelte elevs utvikling gjennom hele det 10- årige grunnskoleløpet Følgende måleverktøy er obligatorisk i forhold til lærer-, leder- og skoleeierrollen: Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse gjennomføres hvert annet år (oddetallsår) 5.Målkort for grunnskolen i Enebakk side 10

12 5.1 Barnetrinnet Fokusområder Overordnet mål Resultatmål Målt med Resultat 20.. Ambisjonsnivå resultatmål 20.. Resultat 20.. Kvalitet/ produksjon Medarbeidere og organisasjon Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Økt læringsutbytte for elevene Kompetente og motiverte medarbeidere Mobbing på skolen (skala 1-5, 1 er best) Andelen elever som føler seg mobbet (oppgis i %) Trivsel (skala 1-5, 5 er best) Felles regler (skala 1-5, 5 er best) Positiv læringskultur (skala 1-5, 5 er best) Støtte fra lærerne (skala 1-5, 5 er best) Vurdering for læring (skala 1-5, 5 er best) Mestring (skala 1-5, 5 er best) Elever under kritisk grense lesing 1. trinn (%) Elever under kritisk grense regning 1. trinn (%) Elever under kritisk grense lesing 2. trinn (%) Elever under kritisk grense regning 2. trinn (%) Elever under kritisk grense lesing 3. trinn (%) Elever under kritisk grense regning 3. trinn (%) Andel elever på laveste nivå, nasjonale prøver i lesing 5. trinn (%) Andel elever på høyeste nivå, nasjonale prøver lesing 5. trinn (%) Andel elever på laveste nivå, nasjonale prøver i regning 5. trinn (%) Andel elever på høyeste nivå, nasjonale prøver regning 5. trinn (%) Sykefravær Andel timer gjennomført av lærere med godkjent kompetanse i det faget de underviser i (oppgis i %) Deltakere på videreutdanning Elevundersøkelsen 7. trinn Kartleggingsprøver trinn Nasjonale prøver 5. trinn Sykefraværs-oversikter GSI, kompetanse-kartlegging Optimalt Akseptabelt Negativt side 11

13 Økonomi kvalitetmålt konomi-god Forbruk nettoramme (angitt i %) Visma 5.2 Ungdomstrinnet Fokusområder Kvalitet/ produksjon Målt kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Overordnet mål Økt læringsutbytte for elevene Resultatmål Mobbing på skolen (skala 1-5, 1 er best) Andelen elever som føler seg mobbet (oppgis i %) Trivsel (skala 1-5, 5 er best) Felles regler (skala 1-5, 5 er best) Positiv læringskultur (skala 1-5, 5 er best) Støtte fra lærerne (skala 1-5, 5 er best) Vurdering for læring (skala 1-5, 5 er best) Mestring (skala 1-5, 5 er best) Andel elever på de to laveste nivå, nasjonale prøver i lesing 8. trinn Andel elever på de to høyeste nivå, nasjonale prøver lesing 8. trinn Andel elever på de to laveste nivå, nasjonale prøver i regning 8. trinn Andel elever på de to høyeste nivå, nasjonale prøver regning 8. trinn Andel elever på de to laveste nivå, nasjonale prøver i lesing 9. trinn Andel elever på de to høyeste nivå, nasjonale prøver lesing 9. trinn Andel elever på de to laveste nivå, nasjonale prøver i regning 9. trinn Andel elever på de to høyeste nivå, nasjonale prøver regning 9. trinn Snitt grunnskolepoeng alle elever Snitt grunnskolepoeng gutter Snitt grunnskolepoeng jenter Nærvær/ Fravær? Andel timer gjennomført av lærere med godkjent kompetanse i det faget de underviser i (oppgis i %) Målt med Elevundersøkelsen 10. trinn Grunnskolepoeng Nasjonale prøver 8. og 9. trinn GSI, kompetansekartlegging Resultat 20.. Ambisjonsnivå 20.. Optimalt Akseptabelt Negativt Resultat 20.. side 12

14 Medarbeidere og organisasjon Kompetente og motiverte medarbeidere Deltakere på videreutdanning Sykefraværs-oversikter Økonomi Målt kvalitet God økonomi- Forbruk nettoramme (angitt i %) Visma ing side 13