SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise - 1 -

2 Kort om oppfølgingsplanen/oppfølgingsrapporten Oppfølgingsplanen tar for seg vurderingskriteriene punkt for punkt. Etter hva som var kjennetegn på god praksis, presenteres det som ble rapportert som skolens sterke sider på hvert kjennetegn. Deretter presenteres det som ble påpekt som utviklingsområder innen samme punkt, og til slutt rapporteres det hva som er gjort og i noen grad hva det fokuseres på i fortsettelsen innen det enkelte kjennetegnet., mai 2014 Dag Røise Konstituert rektor - 2 -

3 Kriterium: Skolen driver planmessig, systematisk leseopplæring i alle fag og har gode vurderings- og oppfølgingsrutiner. Skolen har en strukturert plan for hvordan leseopplæringen på alle trinn skal gjennomføres. Lærerne sier i intervju at de har arbeidet med Vurdering for læring. Ledelsen sier at dette er kommunens, og dermed skolens satsingsområde. Jfr Pedagogisk utviklingsplan for Søgne kommune. Som en del av dette arbeidet, har de prøvd ut ulike lesestrategier. I mange klasserom ser vi oppslag som viser disse lesestrategiene. Lærerne sier også at de finner mange tips til leseopplæringen i læreboka. Når vi ser på halvårsplanene for fag, ser vi at innholdet i planene i stor grad er hentet fra lærebøkene. Dette bekreftes også av lærerne og skolens ledelse. Selv om lærerne informerer oss om at de bruker ulike lesestrategier og arbeidsmetoder, sier både lærerne og ledelsen at skolen mangler en plan for dette arbeidet. Slik leseopplæringen gjennomføres nå, ser vi ulik praksis på trinnene, og ulik praksis fra lærer til lærer. Dette bekreftes også av foreldrene. Ledelsen sier at det mangler systematisk og systemisk jobbing med leseopplæringen på. De varierende resultatene i lesing på nasjonale prøver kan være en indikasjon på dette Ledelsen informerer oss om at arbeidet med leseplan er i gang, og at de regner med at planen skal ferdigstilles i løpet av inneværende skoleår. Når det gjelder halvårsplanene, sier både lærerne og ledelsen at disse ikke er gode nok. Vi ser at planene har ulik utforming og innhold. Noen er mer lærebokstyrte enn andre. Vi ser lite fokus på leseopplæring i planene. I perioden etter skolevurderingen ble skolens plan for leseopplæring ferdigstilt. Den er nå tatt i bruk, og det følges opp på trinn/avdeling at den følges. Planen sier noe om hvilke strategier elevene skal lære å bruke på de ulike trinnene. Planen er i aktiv bruk, og hvordan lærerne følger planen følges opp gjennom skolevandring der skolelederne etterspør hva som skjer i klasserommet. I tillegg er det gjennomført en kommunal kursrekke på 3 onsdager der fokuset har vært på lesing. Dette har skapt nytt engasjement rundt leseopplæring, og lærerne er blitt enda mer bevisst bruken av lesestrategier, og hvilke strategier elevene skal lære å bruke på de ulike trinnene. Arbeidet med å øke fokus på leseopplæring i halvårsplanene er satt i gang, og i løpet av høsten er det planlagt arbeid med å lage ny mal for halvårsplanene. Da vil det også jobbes aktivt med at alle halvårsplanene skal inneholde elementer fra leseopplæring for å sørge for at lesing for læring brukes aktivt i alle fag, og ikke bare i norskfaget. Halvårsplanene vil også få lik utforming, og de vil bli brukt mer aktivt som styrende for planleggingen av undervisningen

4 De vil i mindre grad enn tidligere være lærebokstyrt, og ha større fokus på kompetansemål. I tillegg til dette er det også timeplanfestet timer på timeplanen til arbeid med tekster i tillegg til det generelle fokus på lesing i alle fag. Skolen har gode rutiner for kartlegging av leseferdigheter. Skolen har rutiner for å fange opp elever som har svak leseutvikling (tidlig innsats) og en plan for oppfølging Lærerne informerer oss om at skolen har gode rutiner for kartlegging av elevenes leseferdigheter. Vi har fått skolens plan for kartleggingsarbeidet som gjennomføres. I etterkant av kartleggingen, blir alle resultatene gjennomgått på trinn i samarbeid med ledelsen. Ledelsen informerer oss om skolens kartleggingsrutiner og oppfølging av disse. Så vidt vi forstår, legges det ned et betydelig arbeid med kartlegging av elevenes ferdigheter. På 1.-4.trinn brukes styrkingsressursen til tiltak etter oppsatt plan, for elever som trenger det. På 5.-7.trinn er tiltakene i større grad avhengig av hvilke ressurser som finnes på trinnet. Dette gjelder både elever med svake resultater og de spesielt flinke elevene. I løpet av januar ble planen for kartlegging revidert og det ble tydeliggjort hvem som hadde ansvaret for hvilken oppfølging. I planen beskrives tiltak for å arbeide med elever som i kartleggingen viser at de har utfordringer. Her er det konkretisert hvilke treningsverktøy elevene skal bruke, og det er en plan for videre oppfølging for å sikre elevenes videre utvikling. I tillegg følges elevene med gode resultater tettere og gis større utfordringer i opplæringen. Kartleggingsresultatene er også fulgt opp av avdelingslederne, og det er gjort konkrete avtaler om hvordan det skal jobbes videre. Disse er så igjen fulgt opp senere med ny kartlegging for å evaluere om tiltakene har ført til en utvikling i elevenes læring. Skolen har også tatt i bruk Vokal, som er et program som samler alle kartleggingsresultater på ett sted. Dette gir bedre mulighet for analyse og oppfølging både for skoleledelsen og pedagogene

5 Skolen har arena for felles refleksjon og læring. Skolen har satt av 2,5t/u til pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har sett en plan for hva denne tiden skal brukes til høsten Så vidt vi kan se, er det ikke satt av fast tid til refleksjon og læring på planen. I intervju med lærerne får vi vite at erfaringsdeling og refleksjon i personalet ikke skjer jevnlig, men at de ønsker mer tid til dette. Ledelsen sier de satte av mer tid til erfaringsdeling og refleksjon forrige skoleår, men at det ikke er satt på planen i høst. Ledelsen sier de sender ukesmail med hva som skal tas opp i møtene, men det er sjelden personalet får presentert problemstillinger på forhånd, slik at de vet hva som skal drøftes og diskuteres. Ledelsen sier at det heller ikke er satt opp plan for organisering og gjennomføring av møtene. Det kan derfor bli en utfordring å få til lærende møter der lærerne kan bidra med medvirkning og medskaping. Ledelsen sier at det er varierende hvordan møtene oppsummeres. For høsten 2013 ble mye av onsdagstiden brukt til gjennomføring og gjennomgang av undersøkelser knyttet til ekstern vurdering. For våren er onsdagstiden i langt større grad brukt til arbeid rundt lesing og arbeid i klassene. Flere av onsdagene er det i forkant gitt forberedelsesoppgaver eller det er satt av noe tid i møtet til individuelt arbeid med en problemstilling knyttet til arbeidet med elevene. Dette har så blitt drøftet i grupper for så å bli drøftet i plenum. Dette har gjort at alle blir involvert og får bidratt. I avslutningen av disse plenumssamlingene er det gjort en oppsummering for å knytte trådene mot det som var målet med samlingen. Emnene har vært «Arbeid med lesing og analyse av egen praksis», «Forebyggende del av handlingsplan mot mobbing» og «oppfølging etter 3 lesesamlinger på SGP der alle barneskolene har vært samlet». Samme modell har vært brukt på samlinger for fagarbeidere ca én gang pr mnd. I tillegg har de deltatt på 3 kursdager på lesing der ansatte på alle barneskolene har deltatt. For høsten 2014 vil det også være viktig å legge opp til bruk av fellestid der personalet er forberedt og derved aktivt kan bidra med egne erfaringer og kompetanse. Det vil også bli lagt opp til samlinger med refleksjon over resultater av forskning på hva som har effekt i arbeid med læring. Skolen jobber også med å ta i bruk ko0llegavandring som et verktøy for å skape felles grunnlag for refleksjon rundt arbeidet med større faglig læring

6 Kriterium: Læreren gir tilpasset undervisning i lesing, og prioriterer aktiviteter med lesestimulerende arbeid. Læreren tilpasser stoffet til elevens nivå Læreren har klare mål for leseopplæringen for hver enkelt elev. Mange lærere sier i intervju at de lager tilpassede ukeplaner til enkeltelever som trenger det. På noen trinn har elevene samme leselekse, men lærerne gjør individuelle avtaler med elevene og foreldrene om hvor mye de skal lese, og hva de skal øve spesielt på. De sier også at de har mål for fagene på ukeplanen, men at de i perioder bare har mål for lesing. Lærerne sier videre at de hjelper elevene å velge bibliotekbøker og lesehefter som er tilpasset elevenes lesenivå. Elevene sier at de får hjelp med å velge bøker, og hvis bøkene er for lette eller for vanskelige, får de hjelp til å finne ny bok. Både elever og lærere forteller om nivådelte lekser i matematikk og engelsk. Foreldrene forteller også om mål på ukeplaner. Under observasjon ser vi ulik variasjon og tilpasning av arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder. På noen trinn ser vi lærerstyrt undervisning der elevene jobber med de samme oppgavene. I andre klasser ser vi mer variasjon i metoder og oppgaver. Disse funnene bekreftes i elevundersøkelsen for Det jobbes kontinuerlig for å bli bedre til å tilpasse både stoff og mål for den enkelte elev. Dette gjøres sammen med både pedagoger, fagarbeidere/assistenter avdelingsledere, spespedveileder og rektor. Det er viktig at alle elever uavhengig av ferdigheter opplever at de får både tilpasset stoff og tilpassede mål slik at elevene opplever mestring. I tillegg til arbeidet med å øke bevisstheten ytterligere er det også kjøpt inn en del materiell. - Det er kjøpt inn bøker med ulik vanskegrad, både lette og mer krevende i forbindelse med den første leseopplæringen. - Det er kjøpt forenklede bøker i matematikk og lesefag for elever som strever med lesingen. - Konkretiseringsmateriell for elever som er taktilt sterke. Skolen utnytter også muligheten til å legge lenker til fagstoff på nett via skolens læringsplattform «itslearning» - 6 -

7 Læreren vektlegger lesing for læring i alle fag Lærerne sier i intervju at de er bevisst på å bruke lesing i alle fag. De nevner ulike lesestrategier og arbeidsmetoder som de bruker i det daglige arbeidet. Dette bekreftes av elevene, som forteller hvordan de bruker lesestrategier og ulike arbeidsmetoder i fagene. Dette følges opp gjennom skolevandring der skolens ledelse observerer lærerne i undervisningssituasjon. I samtalen etterpå følges observasjonene opp og lærerne bevisstgjøres på å bruke lesing for læring i fagene. Ny plan for leseopplæring viser også tydelig at lesing må vektlegges i alle fag om elevene skal nå målene for grunnleggende ferdighet i lesing. Planen gir lærere veiledning i hvordan og i hvilke fag de skal jobbe med lesing. Konkret gjennomføring er gjenstand for refleksjon både på trinn, i avdelingsmøter og i plenum med hele personalet. Kriterium: Elevene utvikler gode leseferdigheter og er bevisst på egen leseutvikling. Elevene får delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Gjennom samtaler med elevene får vi vite om flere ulike metoder som elevene bruker for å vurdere egen kompetanse. Vi får dette bekreftet gjennom samtaler med lærerne. Selv om dette er et område der det ikke pekes på utviklingsområder ser skolen selv av bla elevundersøkelsen at vi må bli mer bevisst på elevenes medvirkning. Skolen jobber med å bli enda bedre på å la elevene være delaktige både i planleggingen av opplæringen, men også vurdering av egen kompetanse. Dette har også vært tema på både onsdagstid i hele personalet, men også i samtaler på det enkelte trinn når timene planlegges. Forskning viser at elever lærer bedre når de deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Gjennom fokus på VFL er pedagogene blitt stadig tryggere på dette, og har tatt i bruk flere verktøy enn de brukte tidligere

8 Elevene forstår hvilke kompetanse og læringsmål de arbeider mot Alle klassene har mål på ukeplanene, og vi har sett flere eksempler på at målene for timen er skrevet på tavla, og/eller blitt lest opp i starten av timene. Vi har også hørt fra lærerne at enkelte elever har andre ukeplaner og mål enn det resten av klassen har. Elevene sier i intervju at de skjønner målene de arbeider mot. Flere lærere forteller oss at de repeterer målene i løpet av timene. Skolen fortsetter å holde fokus på å involvere elevene i å lage gode kompetansemål og læringsmål som elevene skjønner. Skolen har tidligere deltatt på kommunale kursdager der det har vært forelest om hvordan lage gode læringsmål med bruk av aktive verb. I samarbeidstid har det vært jobbet med å være bevisst å lage læringsmål og ikke aktivitetsmål, og at læringsmålene skal være forståelige for elevene. De vil da naturlig være annerledes for 1. klasse sammenlignet med 7. klasse. Elevene bruker ulike lesestrategier som er tilpasset lesingens formål Elevene forteller om flere ulike lesestrategier, arbeidsmetoder og læringsstrategier de har fått opplæring i som de benytter i flere fag. På veggene ser vi plakater med lesestrategier og læringsstrategier. Skolen holder fokus på dette, og det er også en del av skolens leseplan. Planen er et av verktøyene skolen bruker for å sikre at elevene lærer et variert spekter av strategier siden det i planen er beskrevet hvilke strategier de skal lære på de ulike trinnene. Lærerne har blitt utfordret på å bruke ulike strategier både etter skolevandring, men også gjennom kommunal kursrekke med fokus på lesing. Her har de seg i mellom avtalt hvilke nye strategier de skulle prøve ut til neste kurssamling, for så å samtale hvordan utprøvingen gikk. Dette har vært med å øke bevisstheten om å lære elevene å bruke hensiktsmessige lesestrategier avhengig av hva de leser

9 Kriterium: Foreldrene brukes som ressurs i elevenes leseutvikling. Foreldrene blir informert om kartleggingsresultater og om barnas leseutvikling. På utviklingssamtalen er elevenes leseutvikling og resultater fra kartlegging et tema. Foreldrene forteller oss om god informasjon om resultatene på Nasjonale prøver i lesing. Konklusjon: Foreldrene blir informert om kartleggingsresultater og om barnas leseutvikling. Skolen har fortsatt å holde fokus på å formidle kartleggingsresultater og informasjon om leseutvikling på utviklingssamtalene med foresatte. Utviklingssamtalene blir også forberedt i fellesskap på de ulike trinnene. Skolens ledelse har fortsatt å gjennomgå resultater fra nasjonale prøver i personalet der en har fokusert på hvilke områder av leseaspektet elevene er gode på og hvilke områder de kan bli bedre på. Dette er viktige gjennomganger for å sette de ansatte i stand til å formidle dette videre til elever og foresatte. Kartleggingsresultater skal hele tiden si noe om utviklingsmuligheter videre, og brukes aktivt som vurdering for læring

10 Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barnet til å bli en god leser. Søgne kommune har utarbeidet en foreldreveileder; «Nå gjelder det Vurdering for læring». Her får foreldrene tips om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolearbeidet. Lærerne på 1.trinn har holdt kurs for foreldre med tema leseopplæring. Foreldrene sier både i intervju og i foreldreundersøkelsen at de får tips og råd av lærerne om hvordan de kan hjelpe barna med leselekser. Skoleåret 2013/2014 ble det gjennomført foreldrekurs for 1. trinn der foresatte ble veiledet i hvordan de kunne hjelpe barna til å bli gode lesere. På utviklingssamtalene har dette vært tema på alle trinn. Skolen vil sammen med FAU vurdere muligheten for å gjennomføre foreldrekurs også for andre av skolens trinn, samtidig som det fortsettes med konkret veiledning i utviklingssamtalene. For enkeltelever som har ekstra store utfordringer vil dette også være et av emnene på de jevnlige ansvarsgruppemøtene. Skolen er bevisst å veilede foresatte der skolen ser at eleven trenger ekstra eller annerledes oppfølging. Foreldrene kjenner læringsmålene til elevene Foreldrene forteller oss at de blir gjort kjent med læringsmålene via ukeplanene til elevene. Ukeplanene ligger på skolens hjemmeside. Det er informasjon om målene på foreldremøtene. En del foreldre forteller at de har fortløpende kontakt med læreren om målene. På utviklingssamtalene setter foreldre, elevene og kontaktlærer opp mål for hva elevene skal jobbe med i løpet av perioden frem til neste samtale. Ukeplanene legges på nett i tillegg til at de sendes hjem i papirutgave. Halvårsplanene har i varierende grad gode læringsmål, og dette gjør at ukeplanen blir et viktig verktøy til å formidle dette til foresatte. Foresatte vet også at læringsmålene på ukeplanene kan være individuelle og tilpasset den enkelte elev. Det vil i arbeidet med nye halvårsplaner bli viktig å sørge for at disse blir nyttige verktøy i planleggingen av undervisningen, at de er med å sikrer at alle kompetansemålene er med, tilpasset opplæring og metodevariasjon

11 Hjem/skole kjenner til forventningene til hverandre. Foreldrene sier at det er lett å ta kontakt med skolen. Og de sier at lærerne tar kontakt med dem ved behov. På foreldremøte i 1.klasse er gjensidige forventninger mellom hjem/skole et tema. Forventninger til samarbeid rundt eleven blir også avklart på utviklingssamtalene. Skolen gjennomførte høsten 2013 foreldremøter etter ny mal, der trinn og trinn hadde felles møter. I første del var det tydelig fokus på hva skolen forventer av foresatte og hva foresatte kan forvente av skolen. I etterkant var det foreldremøter i den enkelte klasse, og da ble dette konkretisert ytterligere der. Skolen er opptatt av å være tydelig på hva skolen tar seg av og hva skolen trenger at foresatte følger opp, for eksempel høre i lesing hver dag. Det er viktig for skolen at foresatte etterspør hjelp, eventuelt melder tilbake hva foresatte ikke har kompetanse til å følge opp. Skolen formidler tydelig at den ønsker at foresatte skal ha lav terskel for å ta kontakt. Dette formidles også fra skolens ledelse til FAU via møter i SU (samarbeidsutvalget). Videre har det vært en klar styrke for skole-hjemsamarbeidet med prosjektet «Bry deg» i regi av FAU. Dette har skapt et økt foreldreengasjement