VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: Vurderere: Gerd Helga Stifoss-Hanssen Sjur Wergeland - 1 -

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (glansbilder). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for - 3 -

4 vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Velge område Lage glansbilde Hente informasjon Gjøre vurdering Speile tilbake Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA er en ungdomsskole (8-10 trinn) med ca. 240 elever. Skolen startet opp høsten Elevene kommer hovedsakelig fra skolene Langenes og Lunde. Skolen er organisert i tre trinn der hvert trinn har sin egen paviljong. Skolen ligger i flotte og landlige omgivelser like ovenfor Lunde. Skolen er godt utstyrt med gode fasiliteter. Elevene setter spesielt pris på lyse og hyggelige klasserom, god plass til de praktiske fagene, en flott kantine og kroppsøving i Tinntjønnhallen, som ligger i tilknytning til skolen. Skolens visjon er: Alle skal til enhver tid oppleve mestring jobber hver dag med å gi skolens elever et best mulig utgangspunkt for liv og læring i framtida. Skolens arbeid skal være preget av systematikk, fagkunnskap, læringstrykk og gode relasjoner. Skolen har valgt å ha fokus på klasseledelse og vurdering for læring. Den legger vekt på å skape en skole for god læring, med fag og læringsmiljø i sentrum. Læreren er lederen for læring og skal ha god sosial relasjon til den enkelte elev. De skal ha kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp. Skolen legger vekt på å ha et aktivt miljø for sine elever. De har derfor et variert tilbud med valentinsfest, håndballturnering, triatlon, og liknende. Samarbeidet mellom hjem og skole skal være preget av respekt og vilje til å skape gode vekstvilkår for barn og unges læring og utvikling. Foreldre er viktige aktører i barns læring. Skolen jobber med å skape et miljø for elevene som er tolerant og som anerkjenner forskjellighet som noe positivt. er en MOT-skole. Elever ved skal oppleve anerkjennelse for det de bringer med seg til skolen. Skolens ledelse er tilgjengelig for alle brukere ved å være åpen, lyttende og imøtekommende. Valg av vurderingstema Skolen valgte å bli vurdert på lesing som grunnleggende ferdighet. Dette er et tema som det skal jobbes med i hele kommunen. Valg av tema er gjort i møte med skolefaglig rådgiver

6 3 VURDERING Faglig grunnlag for ekstern vurdering Kvalitetsarbeid og skolebasert vurdering Skoleutvikling og organisasjonsendring Skolevurdering Endring av praksis Velg område Lage glansbildet Innhente informasjon Gjøre vurderingen Speile tilbake Veksling prioritere, ta eierskap Velge fremgangsmåte Rydde plass Følge opp - 6 -

7 4 GLANSBILDE/ KRITERIUM Tema: Lesing som grunnleggende ferdighet: Kriterium Tegn på god praksis Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer - Elevene bruker ulike læringsstrategier og leseteknikker som er tilpasset lesingens formål - Elevene lærer seg å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser - Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå - Elevene deltar aktivt i vurderingen av egen lesekompetanse - Lærerne vektlegger lesing som redskap for læring. - Lærerne har fokus på begrepsopplæring. - Elevene får jevnlig underveisvurdering som fremmer deres utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet - Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling - Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole - Skolen har rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med foresatte - Skolen gir ærlige tilbakemeldinger til foresatte - De foresatte blir informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseopplæringen Skolen er en lærende organisasjon. - Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte - Erfaringsutveksling om arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet er satt i system - Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse - Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte - 7 -

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kriterium: Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag - Elevene bruker ulike læringsstrategier og leseteknikker som er tilpasset lesingens formål - Elevene lærer seg å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser I intervju forteller lærerne om hvordan de underviser elevene i ulike læringsstrategier og leseteknikker. De sier at de bruker mye tid på å lære elevene dette i begynnelsen av åttende klasse. Senere velger elevene selv, eller i samråd med læreren hvilke strategier og teknikker de vil bruke for å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser. Læringsstrategier og leseteknikker er redskaper som brukes i de fleste fag. Dette bekreftes av elevene på alle trinn, som forteller oss om hvilke metoder de bruker og hva som fungerer for dem. Våre observasjoner i klasserommene understøtter det lærerne og elevene sier. Foreldrene sier også at elevene kan mange strategier og teknikker, men er mer usikre på i hvor stor grad de kan bruke disse for å forstå fagstoffet bedre. Konklusjon: Elevene bruker ulike læringsstrategier og leseteknikker, og lærer seg å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser. - Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Både elever, lærere og foreldre forteller at elevene får differensierte oppgaver, etter vanskelighetsgrad. Dette brukes i mange fag. Vi har også sett dette i observasjon i klasserommene og på arbeidsplaner. Elevene avtaler med lærerne hvilket nivå de skal velge. Dersom en elev ønsker å bytte nivå, må det avtales med læreren. 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2013/ ,4% 42,9% 4,8% Her ser vi en forskjell på det som kommer fram i intervju og observasjoner, og det lærerne selv har svart i Ståstedsanalysen. Konklusjon: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå

9 Kriterium: Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer - Lærerne har fokus på begrepsopplæring Lærerne forteller i intervju om hvordan de jobber med forklaring av ord og begreper i mange fag. De jobber med dette på forskjellige måter og viser stor bevissthet i arbeidet. Dette blir bekreftet av både elever, assistenter /fagarbeidere og foreldre i intervju. 7. Lærerne har fokus på begrepsopplæring i alle fag Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 20,0% 0,0% Konklusjon: Lærerne har fokus på begrepsopplæring Kriterium: På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling - Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole - Skolen gir ærlige tilbakemeldinger til foresatte. Foresatte, assistenter/fagarbeider, lærere og ledelse fremhever at det er lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. Foresatte understreker at det er enkelt å få kontakt med lærerne, og de opplever å bli hørt. Foreldrene sier at de opplever at lærerne gir dem ærlige tilbakemeldinger, noe som også bekreftes av lærerne På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 25,0% 5,0% 102. På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 15,0% 0,0% 103. På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 15,0% 0,0% Konklusjon: Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole, og skolen gir ærlige tilbakemeldinger til foresatte

10 Annet: Vi har møtt: - Nysgjerrige og interesserte ledere som har fulgt opp det vi har blitt enige om, og lagt godt til rette for vårt arbeid i vurderingsuka. - Erfarne og dyktige lærere som har delt raust og gitt oss et godt tilfang av informasjon til rapporten vår. - Kjekke og hyggelige elever som har vært imøtekommende og gitt oss et verdifullt innblikk i skolehverdagen, og som sier at de trives godt på skolen og med lærerne. - Ivrige og engasjerte foreldre som er opptatt av skolens og barnas beste. - Engasjerte og dyktige fagarbeidere/assistenter som bidrar til at elevene får en meningsfull skolehverdag. Vi har sett: - Lærere og elever som har en god tone seg imellom, og ser ut til å ha et godt samarbeid. - Mange gode læringssituasjoner i klasserommene. - Gode undervisningsopplegg. - Et fint skolebygg som gir store muligheter for god pedagogisk organisering og opplæring

11 6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Kriterium: Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer - Lærerne vektlegger lesing som redskap for læring Lærerne sier at de bruker lesing som grunnleggende ferdighet og redskap for læring i mange fag. Det kommer frem i intervju at de har ulik bevissthet om og ulik forståelse av hva dette innebærer. Skolen har startet et arbeid med leseplan for alle trinn. Lærerne etterspør ferdigstillelse av leseplanen, slik at den kan bli et verktøy i det daglige arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. 8. Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 42,9% 0,0% Konklusjon: Lærerne har ulik bevissthet og forståelse av arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. - Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Lærerne sier i intervju at det er kultur for deling og samarbeid i fag på trinnene. Dette gjelder først og fremst basisfag. Lærerne er også organisert i faggrupper som jobber på tvers av trinn. De forteller videre om et fellesområde på IT`s learning der de kan legge inn undervisningsopplegg som andre kan bruke. Lærerne sier at ikke alle bidrar i dette arbeidet. Det er ikke satt av fast tid. Arbeidet blir derfor lite preget av systematikk og oppleves som tilfeldig. 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 52,4% 9,5% 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 35,0% 30,0% 97. På vår skole diskuterer vi hvordan arbeidsmåter kan forbedres Ståstedsanalysen 2013/ ,6% 33,3% 19,0% Konklusjon: Lærerne etterspør fast tid til erfaringsutveksling og samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

12 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. - Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Lærerne sier at skolen har en plan for bruk av fellestid i personalet. De sier videre at tema for møtene stadig blir endret, og personalet får sen beskjed om endringene slik at de ofte ikke vet hva tema for samlingene skal være. Når vi ser på planen, er det vanskelig å se ut fra denne hva som er skolens satsingsog pedagogiske utviklingsområder. Det er også vanskelig å se om utviklingsområder arbeides med over tid. 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2013/ ,7% 28,6% 4,8% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 38,1% 4,8% Konklusjon: Skolen har ikke en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. - Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Både ledelsen og lærerne sier at det er mye diskusjoner i personalet når ting skal endres eller nye ting skal innføres. På direkte spørsmål svarer lærerne ulikt i forhold til om de er lojale til beslutninger som er fattet. Mange sier at de kan være uenige i diskusjoner i forkant, men følger det som er vedtatt. Andre sier at dersom de er uenige i vedtakene, gjør de som de vil. 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2013/ ,3% 52,4% 14,3% 71. På vår skole er det tydelig hvem som bestemmer hva Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 47,6% 14,3% Konklusjon: Beslutninger som er fattet, blir ikke lojalt fulgt opp av alle ansatte. Annet: I læreplanens prinsipper for opplæringa heter det at: Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Vi ønsker lykke til i arbeidet med å utvikle en lærende organisasjon som kjennetegnes av lærende møter der hele personalet bidrar med medvirkning og medskaping!

13 7 VIDERE ARBEID 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Søgne 27.mars 2014 Gerd Helga Stifoss-Hanssen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Sjur Wergeland Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet

14 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Interne: Elever, rektor, lærere, assistenter/fagarbeidere og foresatte Eksterne vurderere Hospitanter Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet

15 Vedlegg 2 Tidsplan SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING TID AKTIVITET ANSVAR Des 2013 Kontakt med skolen for å avtale arbeid med ekstern vurdering Vurdererne Uke 4 Vurdererne får tilsendt ståstedsanalysen Skolen velger tema for vurdering Rektor Uke 5 Møte med vurderere og skolen Rektor Uke 6 Uke 6 Uke 8 Uke 11 Uke 11 Uke 12 Vurdererne får tilsendt relevante dokumenter fra rektor Vurdererne lager forslag til Glansbilde, og sender det til skolen Skolen sender tilbakemelding på Glansbilde til vurdererne. Forslag til tidsplan for vurderingsuka sendes til rektor Vurdererne sender endelig Glansbilde til skolen. Rektor sender ut brev om foreldremøte til FAU og klassekontakter Rektor sender tilbake revidert plan for vurderingsuka til vurdererne Vurdererne sender samtaleguide for elever, lærere og foreldre til skolen. Rektor deler ut samtaleguidene. Vurdererne Rektor Vurdererne Rektor Rektor Vurdererne og rektor Uke 13 Vurderingsuke Mandag: Vurdererne møter på skolen og møter rektor og personalet : samtale med en gruppe elever (6) fra 8.klasse : observasjon Skolen plukker ut gode informanter blant elevene Rektor sørger

16 : samtale med en gruppe elever (8) fra 9.klasse : samtale med elevrådet : samtale med lærere på 8.trinn 16.00: møte med ledelsen : foreldremøte Tirsdag: : observasjon : samtale med en gruppe elever (6) fra 10.klasse : observasjon : samtale med fagarbeidere og assistenter : samtale med lærere på 9.trinn 16.00: møte med ledelsen for at vurdererne har et rom der vi kan intervjue de ulike gruppene Rektor sørger for et rom til foreldremøtet Onsdag: : observasjon : samtale med ledelsen : samtale med lærere på 10.trinn Torsdag: : vurdererne møter på skolen og gjennomgår rapporten med ledelsen : vurdererne legger fram rapport for personalet

17 Vedlegg 3 Metoder Dokument- og resultatanalyse relevante dokumenter: arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, resultater fra nasjonale prøver plan for fellestid årshjul leseplan for (under utarbeiding) informasjonsperm diverse undervisningsopplegg Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klasser ved skolen

18 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Spørsmålsguide lærere - Lesing som grunnleggende ferdighet: Kriterium Tegn på god praksis Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer - Bruker elevene bruker ulike læringsstrategier og leseteknikker som er tilpasset lesingens formål? - Lærer elevene lærer seg å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser? - Får elevene oppgaver tilpasset sitt nivå? - Deltar elevene aktivt i vurderingen av egen lesekompetanse? - Vektlegger du som lærer lesing som redskap for læring? - Har du fokus på begrepsopplæring i din undervisning? - Gir du elevene jevnlig underveisvurdering som fremmer deres utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet? - Samarbeider du med andre lærere om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen? På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling - Er det gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole - Har dere som skole rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med foresatte? - Gir du ærlige tilbakemeldinger til foresatte? - Blir de foresatte informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i leseopplæringen? Skolen er en lærende organisasjon. - Har skolen en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte? Hva er bra på? - Er erfaringsutveksling om arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet satt i system? - Jobber dere som skole systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse - Blir beslutninger som er fattet lojalt fulgt opp av alle ansatte? Hva kan bli bedre?

19 Spørsmålsguide foresatte - Lesing som grunnleggende ferdighet: Kriterium Tegn på god praksis Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer Bruker elevene ulike læringsstrategier og leseteknikker? Lærer elevene seg å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser? Får elevene oppgaver tilpasset sitt nivå? Deltar elevene aktivt i vurderingen av egen lesekompetanse? Har lærerne fokus på begrepsopplæring i undervisningen? Får elevene jevnlig underveisvurdering som fremmer deres utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet? På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Er det gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole? Har skolen rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med dere foresatte? Får du ærlige tilbakemeldinger fra lærerne? Blir dere foresatte informert om hvordan dere kan hjelpe og motivere deres barn videre i leseopplæringen? Hva er bra på? Hva kan bli bedre? Hva kan dere som foresatte bli bedre til?

20 Spørsmålsguide elever - Lesing som grunnleggende ferdighet: Kriterium Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer Tegn på god praksis - Bruker du ulike læringsstrategier og leseteknikker? - Lærer du hvordan du skal jobbe for å forstå innhold og innhente informasjon fra det du leser? - Får du oppgaver tilpasset ditt nivå? - Er du med å vurdere din egen utvikling i lesing? - Vet du hvordan du skal bruke lesing som redskap for læring? - Jobber dere med begreper i lesing? - Vet du hvordan du skal bli en bedre leser? På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling - Får du støtte og oppmuntring i skolearbeidet hjemme? - Hjelper de hjemme deg med skolearbeid? - Vet de hjemme hvordan de kan hjelpe deg med skolearbeid? Hva er bra på? Hva kan bli bedre?

21 Spørsmålsguide fagarbeidere og assistenter - Lesing som grunnleggende ferdighet: Kriterium Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for lesing i alle fag Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer Tegn på god praksis - Bruker elevene ulike læringsstrategier og leseteknikker? - lærer elevene hvordan de skal jobbe for å forstå innhold og innhente informasjon fra det de leser? - Får de oppgaver tilpasset sitt nivå? - Er de med å vurdere sin egen utvikling i lesing? - Jobber lærerne med begreper i lesing? - Vet elevene hvordan de skal bli en bedre leser? Hva er bra på? Hva kan bli bedre?