Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Transkript

1 Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010

2 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid.

3 Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesielt viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Læreplanen K06 - Lover - Forskrifter Kommunale planer og føringer Lokale fagplaner og andre planer og føringer Pedagogisk personale Ledelsen Undervisning og sosial læring Eleven / Klassen Vurdering av måloppnåelse, innsats, undervisning og adferd Både det pedagogiske personalet og ledelsen styres av lover, forskrifter, planer og føringer fra sentrale og kommunale myndigheter. Likeledes styres det pedagogiske arbeidet av lokale planer og føringer. Dette er noe ledelsen skal legge til rette for og ha tilsyn med. Dette ligger til grunn for den undervisningen og sosiale læringen klassen og elevene møter. I siste omgang fungerer vurderingen av elevenes måloppnåelse, innsats og adferd som en tilbakemelding til lærerne og ledelsen på i hvor stor grad undervisningen treffer målgruppen.

4 Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Hvordan vurdere og gi tilbakemelding Hvordan det vurderes, må sees i sammenheng med de ulike aspektene ved vurderingens formål. Den fortløpende, daglige vurderingen har størst innvirkning på elevenes læringsutbytte. Her er det nærhet i tid mellom det elevene vurderes etter og tilbakemeldingen. Når informasjonsaspektet er i sentrum, er det ofte de store linjene som skal trekkes opp. Her er det som regel en samlet vurdering av en rekke ulike kilder som danner utgangspunktet for tilbakemeldingen. Uavhengig av hvordan vurderingen foregår er hensynet til elevenes behov for konstruktiv og positiv tilbakemelding sentral (se "det personlige aspektet" over). Når det gjelder mulighetene for å vurdere kvaliteten på opplæringen må man se på en kombinasjon mellom den daglige vurderingen og resultatene av mer omfattende kartlegging av elevenes ferdigheter.

5 Den daglige vurderingen Den daglige vurderingen er den fortløpende tilbakemeldingen som skjer i timene. Dette dreier seg ofte om positiv respons på arbeid elevene gjør eller innsatsen deres. Det kan også være enkle ting som korrigering av et regnestykke som er løst feil, en skrivefeil eller lignende. Dette kan skje umiddelbart i timene på skolen, eller ved retting av lekser eller innsamlet arbeid som er gjort på skolen. Tilbakemeldinger på skriftlig arbeid, fremføringer eller lignende bør ha fokus på utviklingsmulighetene, slik at elevene kan bruke det til faglig forbedring. I mange tilfeller er det mest hensiktsmessig å velge ut enkelte deler som det skal øves mer på, eller ha fokus på ved tilsvarende arbeid senere. I mange sammenhenger vil den daglige vurderingen dreie seg om positiv respons på riktig adferd eller korrigering av uønsket adferd som skjer i timer eller friminutt. Dette er et ledd i den sosiale læringen som også er en vesentlig del av opplæringen. Tilbakemelding på adferd kan gis både individuelt og kollektivt, men vil ha størst virkning dersom det fokuseres på det positive. Barn responderer best på ros, samtidig som negativ kollektiv tilbakemelding har liten effekt, spesielt på dem man ønsker å nå. Å la elevene vurdere hverandre (kameratvurdering) er nyttig redskap både som trening på egenvurdering, men også som en kilde for konstruktiv tilbakemelding. Elevene er ofte flinke til å finne positive sider ved medelevers arbeid, samtidig som de er veldig mottaklig for tips til forbedring fra jevnaldrede. Ved å se etter positive elementer ved andres arbeid, får de kunnskap om hva som vil fungere godt ved eget skriftlig arbeid eller fremføringer. Periodisk vurdering Noen vurderingsformer vil befinne seg i krysningen mellom den daglige tilbakemeldingen og den periodevise vurderingen. Ukesluttprøver er grundig utprøvd på skolen, og har en rekke positive aspekt. Det gir elever, foreldre og lærerne en god tilbakemelding på uken/perioden som har gått, og egner seg til å vurdere elevenes arbeidsinnsats og måloppnåelse, samtidig som de kan fortelle noe om hvor godt undervisningen har truffet målgruppen. Det er i denne sammenheng viktig å lære elevene å kunne vurdere eget arbeid. Gjennom langsiktig og målrettet arbeid skal elevene kunne se kvaliteter og mangler ved eget arbeid. De skal også få kunnskap om eget læringsutbytte ved ulike læringsstrategier, slik at de er i stand til å gjøre fornuftige valg for maksimalt utbytte av eget arbeid. Det er gjort erfaringer med ulike former for egenvurdering. Logg, egenvurdering på ukeplaner eller ukesluttprøver, samt dialog med lærer, er metoder som er utprøvd og anbefalt. En oppsummering av ukesluttprøvene, samt periodevise kapittelprøver/emneprøver og lignende, danner sammen med de daglige observasjonene mye av grunnlaget for tilbakemelding til elevene og deres foresatte på de halvårlige utviklingssamtalene. Det er av tidshensyn en stor fordel at vurderingen av de enkelte prøvene er gjort kjent for elevene og hjemmet før samtalen. Utviklingssamtalen vil i tillegg være et naturlig sted å tilbakemelde fra større kartleggingsprøver, som blant annet de nasjonale prøvene på 5. trinn, nasjonale leseferdighetsprøver, regneprøver og engelskprøver (på flere trinn), samt lokale kartleggingsprøver. I tillegg vil tilbakemelding etter "SOLing" (systematisk observasjon av lesing) være naturlig å formidle under utviklingssamtalene. Som et redskap for å sikre at alle viktige aspekter ved elevenes skolegang blir belyst, er det utviklet et sett med skjema som skal benyttes i forkant og under samtalene. Samlingen består av ett sett skjema som fylles ut hjemme og ett som lærerne fyller ut før samtalen (egne sett tilpasset 1. trinn, 2 trinn, 3.- og 4. trinn og ett sett for 5.- til 7. trinn).

6 Undersøkelser blant elevene viser at 84 % av dem synes slike samtaler er nyttige (elevundersøkelsen høsten 2010). Ved behov kan lærerne velge å legge inn en elevsamtale i forkant eller en stund etter en utviklingssamtale. Disse elevsamtalene kan enten ha fokus på elevenes trivsel på skolen, og/eller være rettet mot det faglige (fagsamtale), eller læringssituasjonen. Obligatoriske prøver for vurdering og kartlegging etter trinn. 1. trinn Tallforståelse og regneferdighet Ca uke Udir Leseferdighet Ca uke Udir 2. trinn Tallforståelse og regneferdighet Ca uke Udir Leseferdighet Ca uke Udir 3. trinn Tallforståelse og regneferdighet Ca uke Udir Leseferdighet Ca uke Udir Engelsk lesing og lytting Desember, januar, februar Udir "Alle teller" 2. trinn (tallforståelse og Tidlig høst SOL Høst Leseforskningssenteret 4. trinn "Alle teller" 3. trinn (tallforståelse og Tidlig høst "Alle teller" 4. trinn. Digital. Sent vår 5. trinn Nasjonal prøve i engelsk (digital) September - oktober Udir Nasjonal prøve i regning (digital) September - oktober Udir Nasjonal prøve i lesing September - oktober Udir "Alle teller" 5. trinn (tallforståelse og Sent vår SOL Vår Leseforskningssenteret Digital ferdighetsprøve Vår Bergen kommune

7 6. trinn "Alle teller" 6. trinn (tallforståelse og Sent vår 7. trinn "Alle teller" 7. trinn (tallforståelse og Sent vår Kartlegging av leseferdigheter September Udir SOL Vår Leseforskningssenteret