Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. I. Forord Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214(i kraft 5. mars 2008) - 2 -

3 Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Bø skole er en 1-7-skole som ligger i Bø i Telemark. Skolen har 367 elever. Undervisningen er organisert på trinn ("storklasse") med 2 eller 3 klasser. Hvert trinn disponerer en egen adskilt avdeling. Klassene har sine klasserom. På basene fra trinn er rommene store slik at det er mulig å ha inn hele trinnet på samme rommet fellesundervisning. Det er også dør mellom to av - 3 -

4 klasserommene på basen, slik at en kan lett gå i mellom rommene og kjøre klassene sammen. Det blir gjort innimellom mer eller mindre fra trinn til trinn. Skolen har rikelige fellesarealer med 1 stor gymsal, 3 formingsrom, skolekjøkken, musikkrom, datarom, naturfagsrom og bibliotek. Det er også en aula Gygrestolen - som kan brukes til større arrangementer. På har de et stort fellesrom som kan brukes til fellesundervisning og leik. Skolen har 34 pedagoger i forskjellige stillingsstørrelser - og 13 fagarbeidere/assistenter. Administrasjonen består av rektor og inspektør. Det er to TPO -koordinatorer (10t), samt leder for SFO. Personalet er delt i team som samarbeider på hvert trinn, og det foregår også noe samarbeid på "stortrinn" (1.-4. og 5.-7.trinn). Skolen har formulert sin visjon: "SKO samarbeid, kontinuerleg framgang og omsorg deg for livet»". Dei siste årene har satsingsområdene vært lese- og skriveopplæring, vurdering og IKT. Vurdering for læring - VFL - vil nå bli satsa enda mer på gjennom samarbeidet med Veilederkorpset skoleåret Skolebygget ble først oppført i 1963, og ble omfattende modernisert i 1996 og III. Valg av hovedutfordring Skolen har arbeidet aktivt med ståstedsanalysen. I forbindelse med gjennomgang av ståstedsanalysen ble det også fokusert på vurdering for læring som et svært aktuelt utviklingsområde, og i en videre dialog mellom ledelse, veileder og personale ble dette bestemt som vurderingstema. IV. Glansbilde Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. Kjennetegn på god praksis 1.1. På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og erfaringsutveksling mellom lærerne er satt i system Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov På vår skole gir lærerne elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan - 4 -

5 bruke for å forbedre seg i fagene Det er sammenheng mellom målene og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes arbeid Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring. 3. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene får reflektere over egen læring Elevene får systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene Elevene får tydelige framovermeldinger Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Foreldrene får vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Underveisvurderingen er en integrert del opplæringen hos alle lærerne 2.2 På vår skole gir lærerne elevene tilbakemeldinger underveis som de kan bruke for å forbedre seg i fagene. Begrunnelse: Elevene forteller oss i intervju at de under elevsamtalen og foreldresamtalen får tilbakemeldinger på hvordan de har gjort det på kartleggingsprøver og annet arbeid. Det settes også mål for videre utvikling. Flere elever sier de får skriftlige tilbakemeldinger på arbeid, og mange får muntlige tilbakemeldinger. Enkelte ganger er det generelle tilbakemeldinger til hele klassen, andre ganger individuelt. Mange lærere forteller oss at de bruker stasjonsundervisning med en lærerstyrt stasjon for å kunne gi tilbakemeldinger til hver enkelt elev i en liten gruppe. Under observasjon så vi lærere som veiledet både enkeltelever og grupper med elever. Ståstedsanalysen viser: Grønn: Skolen sin praksis er tilfredsstillande. Gul: Skolen sin praksis må betrast. Raud: Skolen sin praksis må endrast - tiltak er nødvendig. 9. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene Ståstedsanalysen 2013/ ,8 % 31,3 % 0,0% 2.4 Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at elevene opplever mestring. Begrunnelse: Mange lærere forteller om nivådelte grupper, varierte arbeidsmåter og differensierte ukeplaner. Stasjonsundervisning gjennomføres på flere trinn. De lærerne som bruker - 6 -

7 stasjonsundervisning forteller at de da i større grad har mulighet til å veilede og hjelpe elevene individuelt. Elevene får også mulighet til å arbeide med flere ulike typer aktiviteter i stasjonsundervisningen. Elevene forteller at de får oppgaver som både er lette, vanskelige og passe vanskelige. De får hjelp hvis noe er for vanskelig. Noen elever forteller om at de får ekstra oppgaver eller andre bøker hvis oppgavene ikke passer nivået. Ståstedsundesøkelsen viser: 9. Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 21,9% 0,0% Elevundersøkelsen bekrefter at elevene får lekser og arbeidsoppgaver som de klarer på egen hånd. Kriterium: Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling 4.1 Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Begrunnelse: Både rektor, elever og foreldre forteller at vurdering og elevens læring er tema på foreldresamtalene. Alle bekrefter at det lages avtaler om mål for videre arbeid. VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring 1.1 På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Begunnelse: Ståstedsanalysen viser: 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 61,3% 9,7% I samtalene med lærere og ledelse kommer det frem at det ikke er en entydig felles forståelse av hva god vurderingspraksis innebærer. Ståstedsundersøkelsen bekrefter dette. Alle trinn har læringsmål på ukeplanene i alle fagene, men vi ser at formuleringen og bruken av disse varierer fra trinn til trinn. Flere av målformuleringene er beskrivelser av en aktivitet eller noe elevene skal gjøre, og ikke et mål knyttet til læring. Enkelte lærere uttrykker at det er vanskelig å finne tid til og metoder for å kunne gi tilbakemeldinger, råd og veiledning og legge til rette for elevenes egenvurdering i klassene. Vurdererne observerer at det er ulik vurderingspraksis på trinnene når det gjelder i hvor stor grad elevene får reflektere over egen læring. Dette kommer også frem i intervjuene med elevene

8 1.2 Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og erfaringsutveksling mellom lærerne er satt i system. Begrunnelse: 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system Ståstedsanalysen 2013/ ,4% 56,3% 9,4% Lærene og ledelsen forteller at det ble arrangert noen kurs i emnet «vurdering for læring» for noen år siden. De forteller videre at det meste av erfaringsutvekslinga skjer på trinn, men at det også er et ønske om å dele erfaringer med hverandre på tvers av trinn. Vurdererne hører og observerer at det ikke er felles forståelse på skolen for elevenes egenvurdering og refleksjon rundt egen læring. Mange lærere formidler at det er vanskelig å finne tid og metoder for gjennomføring av elevrefleksjon i klasserommene. Dette gjelder også i noen grad fremovermeldinger til elevene. Elever og foreldrene bekrefter at vurderingspraksisen varierer fra lærer til lærer. Lærerne ønsker å holde fokus på et utviklingstema over lengre tid. 1.3 Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling. Skolen har en plan for hvilke prøver som skal gjennomføres hvert år. Planen ligger på Fronter, men ikke alle har kjennskap til dette. Lærene forteller i intervju at det varierer hvor mye resultatene blir fulgt opp både på individnivå, gruppenivå og skolenivå. Både ledelse og lærere bekrefter at det ikke er et godt nok system for etterarbeid etter kartlegginger, nasjonale prøver og andre prøver. Oppfølgingen av resultatene på elevnivå varierer fra trinn til trinn og lærer til lærer. Flere av punktene på Ståstedsanalysen bekrefter at skolen ikke har et system for oppfølging. 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 43,8% 6,3% 28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Ståstedsanalysen 2013/ ,3% 53,1% 15,6% 35. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering basert på nasjonale og lokale data Ståstedsanalysen 2013/ ,6% 53,1% 6,3% 37. Skolen vurderer jevnlig sin samlede kompetanse i lys av skolens resultater Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 53,3% 6,7% - 8 -

9 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Ledelse, lærere, elever, foreldre Erik Støen Sonja Næss Begrunnelse for valg av informanter Det er ledelsen og lærerne som har ansvaret for arbeidet med vurdering for læring. Elevene er viktige informanter i forhold til hvilket arbeid som foregår i klasserommet. Foreldrene kan foretelle oss noe om hvilken rolle de har i elevens læringsarbeid. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Tidsplan Bø skule Uke 21 ( mai) 2014 Dato/ uke Aktivitet Ansvar Uke 13 Sendt glansbildet og info til skolen. Vurderer Uke 13 Kontakt med skolen Vurderer 8.april Sende innkalling til foreldremøte ( Rektor 19.15) 11.april Skolen tilbakemelder på innholdet i Rektor glansbildet. 12.mai Intervjuguidene sendes ut. Elever plukkes ut til intervju. Vurderer Rektor Uke 21 Vurderingsdagene. Se egen plan Framlegging av rapport. Vurderer Vurderer, veileder (evt. hospitant). Skolen tilrettelegger

10 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Møte med personalet 1.økt (11.00) 2.økt 10.45(11. 00) økt Intervju, lærere/assistent er trinn Intervju 6 elever 6.+5.trinn Intervju, lærere/assistent er 6.+5.trinn Kort samtale med rektor Foreldremøte (FAU/ klassekontakter) Intervju ledelsen ( ) Intervju 8 elever 1.-3.trinn + Intervju 6 elever trinn Intervju, lærere/assistent er trinn Rapportskriving Rapportskriving Førframlegging av rapport for ledelsen Kort samtale med rektor Framlegging av rapport

11 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Ståstedsundersøkelsen har vært gjennomført i personalet. Rektor har gjennomført fase I. Lærerne har gjennomført fase II etter gjennomgang i fellestid. Til slutt er analysen oppsummert i personalet. Veilederne har hatt samtaler med rektor underveis i prosessen. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen har vurdererne sett på relevante dokumenter som plan for utviklingsområder, ukeplaner, årsrapport mm Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Samtaleguidene ble sent til de ulike gruppene i forkant av vurderinga. Møte Vi har hatt foreldremøte med klassekontakter og FAU, møter med et utvalg av elever på alle trinn, møter med personalet gruppevis, møte med en av spesped.koordinatorene og eget møte med rektor og inspektør. Ellers har vi hatt korte møter med rektor hver dag. Vurdererne har observert i alle klasserom. Logg Interne notater

12 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide Bø skule, Bø kommune 2014 LEDELSEN Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis 1 Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2.Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3.Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. 1.1Har de ansatte ved skolen en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? Hvis ja, hvordan har skolen oppnådd det? 1.2Får lærerne nødvendig opplæring i vurderingsarbeid? Hvordan? Hvordan er og erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 1.3 Har skolen et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling? Hva slags system? 1.4 Er det ved skolen sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet? Beskriv. 2.1 Hvordan bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov? 3.1Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. 3.2Hvordan får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? 4.Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 4.1Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? Hvordan blir dette tatt opp? 4.2Er forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart? Hvilke? 4.3Hvordan får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 4.4Hvordan blir foreldrene informert om hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva er bra med Bø skule Hva er utviklingspotensialet til Bø skule?

13 Samtaleguide Bø skule, Bø kommune 2014 LÆRERE Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis 1.Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2.Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3.Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 4.Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring ogutvikling. 1.1Har de ansatte ved skolen en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? I tilfelle ja, hvordan har skolen kommet frem til denne felles forståelsen? 1.2Får lærerne nødvendig opplæring i vurderingsarbeid? Hva slags opplæring? 1.3Hvordan er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 1.4Hva slags system har skolen for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling? 2.1Hvordan bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov? 2.2Hvordan gir lærerne elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene? 2.3Er det sammenheng mellom målene, undevisningen og det som vektlegges i vurderingen av elevenes arbeid? 2.4Hvordan tilrettelegger lærerne opplæringen slik at alle elevene opplever mestring? 3.1Hvordan får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært? 3.2Hvordan tilrettelegges det slik at elevene kan reflektere over egen læring? 3.3Får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? Hvordan? 3.4Får elevene tydelige framovermeldinger? 4.1Er vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet? 4.2Er forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart? 4.3Får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 4.4Vet foreldrene hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva er bra med Bø skule? Hva er skolens utviklingspotensial?

14 Samtaleguide, Bø skule 2014 Elever Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Hva er bra med Bø skule? Kriterier Kjennetegn på god praksis 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2.Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 2.1 Gir lærerne deg tilbakemeldinger underveis som du kan bruke for å forbedre deg i fagene? 2.2 Har dere mål på ukeplanene? Sier lærerne hva som er målet for timene? 2.3 Legger lærerne på skolen opp timene og målene slik at alle elevene opplever mestring? (Er oppgavene lette, vanskelige eller passe vanskelige?) 3.Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 4.Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 3.1 Får du trening i å vurdere hvordan du best lærer og hva du har lært? Hvordan får du trening i dette? 3.2 Får du reflektere over din egen læring? Når reflekterer dere over egen læring? 3.3 Får du systematisk tilbakemeldinger på hva du gjør det i fagene i forhold til målene? Når får du slike tilbakemeldinger? 3.4Får dere tips og forklaringer fra lærerne om hvordan dere kan gjøre det bedre i fagene? Når får dere det? 4.1 Er foreldrene deres informert om hvordan du gjør det på skolen? Når får de informasjon om det? 4.2 Vet de hjemme hva som skal til for at du skal oppnå læringsmålene i fagene? 4.3 Er foreldrene flinke til å hjelpe dere med skolearbeidet? Hvis dere skulle ønske: Hva skulle vært bedre på Bø skule?

15 SAMTALEGUIDE Bø skule, Bø kommune 2014 Foreldre Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis Hva er bra med Bø skule? 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2.Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3.Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 2.1Får dere kjennskap til resultater i fra kartleggingsprøver og hvordan disse brukes for å tilrettelegge læringsarbeidet best mulig for barnet? 2.2Er dere kjent med læringsmålene til elevene? Hvordan får dere informasjon om målene? 2.4Får barnet oppgaver som passer deres nivå slik at de opplever mestring? 3.3Får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? 3.4Får elevene tips og ideer fra lærerne slik at de kan forbedre seg? Hvordan merker dere foreldre dette? 4.Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 4.1Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? Hvordan og når får dere informasjon om hvordan barnet ligger an og hvordan barna lærer? 4.2Kjenner dere til de forventningene skolen har til dere i forhold til oppfølging av skolearbeidet til barna? Hvordan får dere vite om forventningene? Hva kan dere som foreldre bidra med? 4.3Får foreldre vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? Hvordan får dere informasjonen om dette? 4.4Vet foresatte hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva er forbedringspotensialet til Bø skule?