Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) - 2 -

3 Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

4 II. Fakta om skolen Folkestad skule er en av to barneskoler i Bø kommune, Telemark. Skolen ligger 3,5 km nord for sentrum i et skogsområde som blir benyttet flittig av skole og SFO. Skolen har ca.118 elever og 22 ansatte. Rektor, 15 lærere og 6 andre ansatte. Skolen består av to bygninger med skoleplass i mellom. Rundt skolen er det fine uteområder og skog. Skolen fungerer også som grendehus. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i SWOT-analysen og drøftinger på kommunalt nivå har skolen og hele kommunen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen

5 Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterier Kjennetegn på god praksis 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og erfaringsutveksling mellom lærerne er satt i system Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov På vår skole gir lærerne elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene Det er sammenheng mellom målene og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes arbeid Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene får reflektere over egen læring Elevene får systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene Elevene får tydelige framovermeldinger. 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Foreldrene får vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling

6 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Område I Kartlegging og rutiner for oppfølging. Kriterium 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Kjennetegn 1.3. Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling. Kriterium 2. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. Kjennetegn 2.1. På vår skole bruker lærerne resultatet fra kartlegginger og prøver i planlegningen av opplæringen slik at den møter elevenes behov. Begrunnelse: Rektor og lærerne forteller oss i intervju at en arbeidsgruppe ved skolen dette skoleåret har utarbeidet et årshjul for kartleggingsprøver på alle trinn. Dette dokumentet har vi fått. Både rektor og lærerne forteller oss i intervjuene at de har konkrete planer for hvordan de skal få på plass oppfølgingsrutinene etter at kartlegginger er gjennomført. I tillegg gir lærerne oss konkrete eksempler på ulike tiltak som allerede er i gang. Dette bekrefter foreldrene i intervju. Ståstedsanalysen viser at skolen er i gang med dette arbeidet. 26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter Ståstedsanalysen 2013/ ,2% 53,8% 0,0% 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2013/ ,2% 53,8% 0,0% Konklusjon: Skolen har et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling, og er underveis i arbeidet med rutiner for oppfølging av resultater

7 Område II Tilpasset opplæring. Kriterium 2. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. Kjennetegn 2.4 Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring. Begrunnelse: Vi observerer elever som jobber med ulike oppgaver i klassene. Elevene er organisert i ulike gruppestørrelser både i klasserom og på grupperom. Lærerne forteller i intervju om differensierte ukeplaner, fredagstester og nivådifferensierte oppgaver i flere fag. Elevene forteller oss at de synes de får passelig vanskelige oppgaver, de kan be om flere oppgaver, og disse er da på et vanskeligere nivå. De kan skifte nivå i matematikk etter avtale med lærer. 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2013/ ,8% 46,2% 0,0% 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 38,5% 0,0% Konklusjon: Lærerne på Folkestad skule tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring. Vi finner en forskjell mellom det vi har sett i observasjon og det vi har fått høre i intervjuene i forhold til det lærerne har svart i Ståstedsanalysen. Område III Foreldresamarbeid. Kriterium 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Kjennetegn 4.1. Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Kjennetegn 4.2. Forventningen mellom skolen og foreldrene er avklart. Begrunnelse: Både rektor, lærere, elever og foreldre forteller at vurdering og elevens læring er tema både på foreldremøter og i foreldresamtaler. Vi har sett skjema som brukes i foreldresamtalene for å gjøre avtaler om hvilke mål eleven skal jobbe mot. Rektor og lærere forteller oss at forventninger mellom skolen og foreldrene er - 7 -

8 avklart. Skolen har laget en oversikt over forventninger til elever og foreldre. Dette er presentert i FAU og er tema på storforeldremøte hver høst. Foreldrene bekrefter dette i intervju. 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2013/ ,6% 15,4% 0,0% Konklusjon: Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Forventningen mellom skolen og foreldrene er avklart

9 V. Praksis som kan bli bedre Område I Felles forståelse. Kriterium 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Kjennetegn 1.1 På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Begrunnelse: Både rektor og lærerne er tydelig i intervjuene på at de mangler en felles forståelse for hva som er god vurderingspraksis. De forteller at de ikke har jobbet i særlig grad med Vurderingsforskriften. (Forskrift til opplæringslova. 3-1: Rett til vurdering). De sier også at de kjenner lite til de fire prinsippene for vurdering som finnes i Udirs satsing på vurdering for læring. Ståstedsanalysen bekrefter dette. 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2013/ ,1% 76,9% 0,0% Konklusjon: Skolen mangler en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis

10 Område II Skolens vurderingspraksis. Kriterium 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Kjennetegn 1.4. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet. Kriterium 3. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Kjennetegn 3.1. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene får reflektere over egen læring Elevene får systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene Elevene får tydelige framovermeldinger. Begrunnelse: Flere av områdene i Ståstedsanalysen viser at skolen ikke har god nok praksis på vurderingsarbeidet sitt. Vi finner kompetansemålene på skolens årsplaner. På ukeplanene ser vi læringsmål i flere fag. Vår vurdering er at disse er av varierende kvalitet. I intervju sier flere av lærerne at de har jobbet for lite med målformuleringer. Det er vanskelig å se sammenhengen mellom kompetansemål, læringsmål, aktiviteter og vurdering i de dokumentene vi har sett. Lærerne sier i intervju at dette er et område skolen trenger å utvikle systemer på. Vi har ikke sett noen eksempler på egenvurdering. Lærerne sier at dette er et område de har jobbet svært lite med, og elevene kan ikke fortelle om en slik praksis. Vi hører eksempler på at elevene i noen grad får reflektere over egen læring, men dette er heller ikke satt i system, sier lærerne. Elevene får i ulik grad tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene, men lærerne sier de ønsker å bli bedre på dette. Foreldrene sier at de opplever at det varierer fra lærer til lærer hvordan elevene får tilbakemeldinger. Lærerne sier at de ikke bruker begrepet framovermeldinger. Vi har likevel sett gode eksempler på slike, men dette varierer fra lærer til lærer. Dette bekreftes av foreldrene. Konklusjon: Skolen mangler systemer og rutiner for godt vurderingsarbeid. Praksis varierer fra lærer til lærer

11 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Rektor, lærere, elever, foreldre. Skolevurdererne Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe Begrunnelse for valg av informanter Det er ledelsen og lærerne som har ansvaret for arbeidet med vurdering for læring. Elevene er viktige informanter i forhold til hvilket arbeid som foregår i klasserommene. Foreldrene kan fortelle oss noe om hvilken rolle de har i elevens læringsarbeid

12 Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. 1.økt økt økt økt Mandag Tirsdag Onsdag Møte med personalet Observasjon 5.-7.trinn Observasjon 1.-4.trinn Rapportskriving Intervju 6 elever 5.-7.trinn + observasjon 5.-7.trinn Intervju, ledelsen Observasjon 5.-7.trinn Intervju, lærere/assistenter gruppe Kort samtale med rektor Foreldremøte (FAU/ klassekontakter) Intervju 8 elever 1.-4.trinn + observasjon 1.-4.trinn Observasjon 1.-4.trinn (evt.hele skolen) Intervju, lærere/assistenter gruppe Kort samtale med rektor Førframlegging av rapport for ledelsen Framlegging av rapport

13 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen har vært gjennomført i personalet. Rektor har gjennomført fase I, og lærerne, etter drøftinger i fellestid, fase II. Til slutt er analysen oppsummert i personalet. Veilederne har hatt samtaler med rektor underveis i prosessen. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen sender skolen diverse relevante dokument til vurdererne: kommunens tilstandsrapport, plan for utviklingsarbeid, årshjul for kartleggingsprøver, skjema til bruk i foreldresamtalene, arbeidsplaner, årsplaner, ukeplaner og plan for fellesmøter vår Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Foreldremøte med klassekontakter og FAU. Korte møter med rektor underveis i vurderingen. Observasjon Observasjon i klassene hvor begge vurdererne har vært i alle klasser flere ganger. Logg Interne notater

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Elever Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Hva er bra med Folkestad skule? 2. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Hvordan får du vite hva du skal lære på skolen? 2.2. Legger lærerne på skolen opp timene og målene slik at alle elevene opplever mestring? (Er oppgavene lette, vanskelige eller passe vanskelige?) 3.1. Får du trening i å vurdere hvordan du best lærer og hva du har lært? Hvordan får du trening i dette? 3.2. Snakker du med lærerne dine om egen læring? Når gjør dere det? 3.3. Når får du vite hvordan du ligger an i fagene i forhold til målene? 3.4. Får dere tips og forklaringer fra lærerne om hvordan dere kan gjøre det bedre i fagene? Når får dere det? 4.1. Er foreldrene deres informert om hvordan du gjør det på skolen? Når får de informasjon om det? Vet de hjemme hva som skal til for at du skal oppnå læringsmålene i fagene Er foreldrene flinke til å hjelpe dere med skolearbeidet? Hvis dere skulle ønske: Hva skulle vært bedre på Folkestad skule?

15 Foreldre Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis Hva 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Hva er bra med Folkestad skule? 3. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Får dere kjennskap til resultater i fra kartleggingsprøver og hvordan disse brukkes for å tilrettelegge læringsarbeidet best mulig for barnet? Er dere kjent med læringsmålene til elevene? Hvordan får dere informasjon om målene? 3.4. Får barnet oppgaver som passer deres nivå slik at de opplever mestring? Får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? 3.4. Får elevene tips og ideer fra lærerne slik at de kan forbedre seg? Hvordan merker dere foreldre dette? 4.1. Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? Hvordan og når får dere informasjon om hvordan barnet ligger an og hvordan barna lærer? 4.2. Kjenner dere til de forventningene skolen har til dere i forhold til oppfølging av skolearbeidet til barna? Hvordan får dere vite om forventningene? Hva kan dere som foreldre bidra med? 4.3. Får foreldre vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? Hvordan får dere informasjonen om dette? 4.4. Vet foresatte hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva tenker du kan være utviklingsområdene til Folkestad skule?

16 LÆRERE Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis 2. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 4. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 5. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra 6. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring ogutvikling Har de ansatte ved skolen en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? I tilfelle ja, hvordan har skolen kommet frem til denne felles forståelsen? 2.2. Får lærerne nødvendig opplæring i vurderingsarbeid? Hva slags opplæring? Hvordan er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 2.3. Hva slags system har skolen for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling? 4.1. Hvordan bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov? 4.2. Hvordan gir lærerne elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene? 4.3. Er det sammenheng mellom målene, undevisningen og det som vektlegges i vurderingen av elevenes arbeid? 4.4. Hvordan tilrettelegger lærerne opplæringen slik at alle elevene opplever mestring? 5.1. Hvordan får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært? 5.2. Hvordan tilrettelegges det slik at elevene kan reflektere over egen læring? 5.3. Får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? Hvordan? 5.4. Får elevene tydelige framovermeldinger? 6.1. Er vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet? 6.2. Er forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart? 6.3. Får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 6.4. Vet foreldrene hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva er bra med Folkestad skule? Hva tenker du er skolens utviklingsområder?

17 LEDELSEN Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kriterier Kjennetegn på god praksis 3. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 5. Underveisvurdering er en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 7. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Har de ansatte ved skolen en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? Hvis ja, hvordan har skolen oppnådd det? 3.2. Får lærerne nødvendig opplæring i vurderingsarbeid? Hvordan? Hvordan er og erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 3.3. Har skolen et system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling? Hva slags system? 3.4. Er det ved skolen sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet? Beskriv Hvordan bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov? 7.1. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Hvordan får elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene? 8. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? Hvordan blir dette tatt opp? 8.2. Er forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart? Hvilke? 8.3. Hvordan får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 8.4. Hvordan blir foreldrene informert om hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? Hva er bra med Folkestad skule Hva tenker du kan være utviklingsområdene til Folkestad skule?