Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Transkript

1 Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

2 «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte kvalitet Vurdere kvalitet Forbedre kvalitet Oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling

3 Omfattende system Utviklingstiltak: Klasseledelse, Vurdering, Lærende organisasjon, skolebasert kompetanseutvikling, kunnskapsdeling, kvalitetsoppfølging, kursing, osv. Evaluering av læringsarbeidet (kontrolltiltak): kvalitetsportalen, læringsresultater, nasjonale prøver, grunnskolepoeng, elevundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, osv....

4 Satsingsområder Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon.

5 Programmer Olweus Leselos Kvalitet Alle teller PALS Regnebyen Skolevandring

6 Trykk Kvalitets trykk Utviklings trykk Læringstrykk Økt læringsutbytte (!) En bedre skole (?)

7 Metoder og handlingsrom Vil innføre ulike arbeidsmetoder Men ingen tvang: Handlingsrom Forsiktig med påbud om hva og hvordan Ingen instruksjon Vil ikke være «geskjeftig på andres vegne». «personlig forståelse og engasjement synes å gi mening»

8 Begrepet i lov- og planverk Prinsipper for opplæringen ( ) Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (s.1)

9 ( ) Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. (s.3)

10 ( ) Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. (s. 5)

11 St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen ( ) Videre arbeid med læreplanene i Kunnskapsløftet Kompetansemålene i læreplanene impliserer at elever og lærere har tilgang til et bredt utvalg varierte og fleksible læremidler, både trykte og digitale og andre kunnskapskilder. Mangfoldet av læremidler utviklet etter prinsippet om universell utforming er et viktig element for å sikre metodefrihet og mulighet til å gi elevene tilpasset opplæring av høy kvalitet. Lærernes kompetanse er med på å understøtte metodefriheten og gi målrettet metodebruk ut over en læremiddelstyrt undervisning. Kravene om grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy som skal integreres i alle fag på alle nivåer, gir grunn til å få et bedre utvalg av digitale læremidler i skolen.

12 Lærerprofesjonens etiske plattform Profesjonell integritet: Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte.

13 Hvorfor metodefrihet? Tradisjonelt stor frihet Profesjonskjennetegn Økende interesse/innblanding Medisiner og diagnoser Ideen om frihet Et bolverk Et begrepsapparat Definere lærerrollen Lever vi i en illusjon?

14 Det er full metodefrihet i Bergensskolen! Bidrar innføringen av programmer initiert fra BBS/Fagavdelingen til reell pedagogisk utvikling eller oppleves de som en metodisk tvangstrøye? Og/eller bidrar de til å gjøre hverdagen lettere? Er det rom for etiske refleksjoner/diskusjon i lærerkollegiet om nytten og den praktiske bruken av programmene, eller blir de adoptert ukritisk? Kan vi kalle oss en profesjon hvis vi bruker programmer/metoder som andre har utviklet? Programmene brukes ikke bare som metoder, men blir også målet i seg selv! Detaljerte såkalte evidens- eller forskningsbaserte anvisninger om hvordan vi skal undervise er ikke bare en trussel mot metodefriheten, men en trussel mot selve lærerprofesjonaliteten! Hva skjer med lærerens skjønn (erfaring, kunnskap, taus viten)? Blir vi blott overflødige funksjonærer eller til og med nyttige idioter? Hvilke konsekvenser får programtenkningen for det brede samfunnsmandatet vårt? Hva skjer med fagenes egenart når lesing og regning skal inn i alle fag - får det konsekvenser for fagligheten? Alle lærere skal ikke bare være lese- og regnelærere, de skal også være musikklærere, gymlærere, kunst- og håndverkslærere, mat- og helselærere, osv.! Lokal frihet - hva bør det innebære? Frihet for den enkelte lærer, for skolen som organisasjon eller for kommunen som skoleeier?