Byrådssak 170/13. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 170/13 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 LIGA ESARK Hva saken gjelder: Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem en kvalitetsmelding for bergensskolen. Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringer i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen, samtidig skal den politiske saken som følger meldingen gi en mulighet for å justere kursen på bakgrunn av utfordringer meldingen synliggjør. Kvalitetsmeldingen skal i første rekke gi en tilbakemelding i forhold til de satsingsområdene skoleeier har vedtatt for bergensskolen: Våren 2012 ble det vedtatt en ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» som gjelder fra høsten Det er kvalitetsutviklingsplanen som nå skal peke ut hovedretningen og gi de viktigste styringssignalene for de neste fire årene. Her er skolene i gang med arbeidet, samtidig som byrådsavdelingen videreutvikler sin støtte og oppfølging av skolene på satsingsområdene. For skolene og byrådsavdelingen som helhet er det viktig med forutsigbarhet og stabilitet i det dette langsiktige kvalitetsutviklingsarbeidet, og byrådet vil derfor i denne saken bare foreslå mindre justeringer på de områdene der det er behov for det. I saken oppsummeres status og utfordringer for satsingsområdene, og byrådet synliggjør hvilke justeringer det er behov for å gjøre innenfor satsingsområdene. Samtidig vil byrådet også peke på enkelte andre utfordringer i det pedagogiske arbeidet, og gjøre rede for hvordan byrådet vil møte disse. Når det gjelder øvrige områder som er omtalt i kvalitetsmeldingen viser byrådet til meldingen. Saken har vært drøftet med organisasjonene i drøftingsmøte Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i b-sak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 til orientering Dato: 28. mai 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Innspill fra Utdanningsforbundet 1

2 Saksutredning: 1. Kvalitetsmeldingen Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem en kvalitetsmelding for bergensskolen. Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringer i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen. Kvalitetsmeldingen skal i første rekke gi en tilbakemelding i forhold til de satsingsområdene skoleeier har vedtatt for bergensskolen: Våren 2012 ble det vedtatt en ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» som gjelder fra høsten I planen ble følgende satsingsområder vedtatt: Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon Lesing og Realfag med fokus på regning er en videreutvikling av satsingsområder som en har hatt i flere år i bergensskolen. Skolene er derfor godt i gang med disse, og kvalitetsmeldingen synliggjør status innenfor disse områdene. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde som omfatter to områder: Kommunikasjon i en digital hverdag og Språk og kultur. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny forståelse, nye målsettinger og gjøre nye didaktiske refleksjoner, og der byrådsavdelingen sammen med skolene befinner seg i startgropen av arbeidet. Det er derfor for tidlig å legge frem status og resultater samlet for dette området, det vil bli gjort i kvalitetsmeldingen for Samtidig er delområdet Kommunikasjon i en digital hverdag en videreutvikling av det satsingsområdet som tidligere het digital kompetanse. Her er skolene i gang med arbeidet, og prosesser og resultater er derfor omtalt i kapittelet som heter Kommunikasjon i en digital hverdag. I tillegg omhandler meldingen kvalitetsutvikling og styring, elevenes læringsmiljø, de ansatte i bergensskolen, fysisk miljø og skolefritidsordningen. 2 Innhold i saken Den årlige kvalitetsmeldingen skal synliggjøre tilstanden i bergensskolen, samtidig skal den politiske saken som følger meldingen gi en mulighet for å justere kursen på bakgrunn av utfordringer meldingen synliggjør. Det er imidlertid kvalitetsutviklingsplanen som nå skal peke ut hovedretningen og gi de viktigste styringssignalene for de neste fire årene. Her er skolene i gang med arbeidet, samtidig som byrådsavdelingen videreutvikler sin støtte og oppfølging av skolene på satsingsområdene. For skolene og byrådsavdelingen som helhet er det viktig med forutsigbarhet og stabilitet i det dette langsiktige kvalitetsutviklingsarbeidet, og byrådet vil derfor i denne saken bare foreslå mindre justeringer på de områdene der det er behov for det. I saken vil status og utfordringer for satsingsområdene kort oppsummeres, og byrådet vil synliggjøre hvilke justeringer det er behov for å gjøre innenfor satsingsområdene. Samtidig vil byrådet også peke på enkelte andre utfordringer i det pedagogiske arbeidet, og gjøre rede for hvordan byrådet vil møte disse. Når det gjelder øvrige områder som er omtalt i kvalitetsmeldingen viser byrådet til meldingen. 3 Satsingsområdene 3.1 Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er den viktigste av de grunnleggende ferdighetene og en av de viktigste oppgavene til bergensskolen er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Kvalitetsoppfølgingen har vist at mange skoler arbeider godt med lesing. 60 skoler deltar i programmet LeseLos og Byrådsavdeling for barnehage og skole satser på skolebasert kompetanseutvikling for å gjøre alle lærere til leselærere. Gjennom midler til «Tidlig innsats» har skolene fått ekstra ressurser til styrking av leseopplæringen på 1. trinn, og Fagavdeling barnehage og skole har utarbeidet «Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet» som gir føringer for skolenes arbeid med lesing. 2

3 Lesing er det området som peker seg ut med høyest skår i foreldreundersøkelsen, og nasjonale prøver viser at bergenselevene er gode lesere. Særlig positivt er det at andelen elevsvar under kritisk grense på småskoletrinnet fortsetter å synke. Samtidig viser nasjonale prøver at elevenes leseferdigheter varierer mye mellom skolene. Den store spredningen i resultat i nasjonale prøver i lesing ser ikke ut til å ha noen sammenheng med ytre faktorer som demografi eller størrelse på skolen. Det ser derimot ut til at skoler som har arbeidet systematisk med lesing over tid, for eksempel med LeseLos, oppnår gode resultater. Skoler som over tid ikke har vist at egen strategi virker vil derfor bli gitt føringer om å delta i kommunens program innen feltet, med tettere oppfølging fra Fagavdelingen. 3.2 Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Gjennom flere år har det vært arbeidet etter langsiktige og systematiske strategier innenfor realfag, med innsatsfaktorer på flere områder. Satsingen i realfag betegnes ofte som NORM-satsingen. Våren 2012 ble satsingen ytterligere forsterket ved at bystyret vedtok «Sammen for kvalitet», en kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen for en fireårsperiode, der realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet er et av tre satsingsområder I 2012 har det vært drevet målrettet etterutdanning av lærere innenfor realfag, skolene har drevet aktivt innenfor lokalt utviklingsarbeid og rundt en tredel av skolene har etablert kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Det er igangsatt arbeid for å etablere forskerareal ved skolene i Bergen, og om lag 20 skoler er i prosess for å få dette. Praksisnære og utforskende arbeidsmåter har blitt mer vanlig, og foreldreundersøkelsen viser framgang når det gjelder fornøydhet med hvordan skolen legger til rette for læring i realfagene. For å sikre tidlig innsats når det gjelder barns regneutvikling ble det i 2012 for første gang gjennomført obligatorisk kartlegging i tallforståelse og regneferdighet for 1. og 3. trinnselever. I 4 8 års prosjektet, har en også hatt noe fokus på regning og matematikk. Nasjonale prøver i regning viser at en på 5. og 8. trinn oppnår svakere resultater enn de det er naturlig å sammenligne seg med, eksamensresultatene bekrefter også at bergenselevene i snitt ikke oppnår tilfredsstillende resultater i matematikk. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på grundig bruk av nasjonale prøver i regning for å løfte elever på alle nivå, og det er nødvendig å videreføre trykket på de grunnleggende ferdighetene gjennom hele småskolen. Byrådsavdelingen har i 2012 særlig arbeidet med nettopp å forsterke fokuset på regning som grunnleggende ferdighet. Det er utarbeidet en fagplan for regning som grunnleggende ferdighet som konkretiserer mål og kvalitetsstandard for satsingsområdet. Den klargjør strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og beskriver Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling gjennom programmet Regnebyen. Regnebyen er et skoleomfattende program utviklet i samarbeid med Matematikksenteret i Trondheim og tilbys skolene som ønsker å utvikle skolens systematiske arbeid med regning. 10 skoler har nå startet opp med Regnebyen. På samme måte som innenfor satsingsområdet lesing er det et mål at alle lærere opplever seg som regnelærere, og Fagavdelingen legger og her til rette for skolebasert kompetanseutvikling. Videre ble skolenes arbeid med regning som grunnleggende ferdighet tatt inn som nytt tema i den årlige kvalitetsoppfølgingen fra våren 2013 og følges og opp gjennom ledersamtalene områdeleder har med skolenes ledelse. Byrådet ser at bergensskolene legger godt til rette for barns regneopplæring. Skolene må nå få ro til å fortsette sitt arbeid med regning som grunnleggende ferdighet, og ovennevnte tiltak for å øke læringsutbyttet i regning må gis tid til å virke. 3.3 Kommunikasjon Kommunikasjon som satsingsområde omfatter to områder: Kommunikasjon i en digital hverdag og Språk og kultur. Dette er et satsingsområde der byrådsavdelingen sammen med skolene akkurat har startet opp arbeidet. Det er derfor for tidlig å legge frem status og resultater samlet for dette området, det vil bli gjort i neste års kvalitetsmelding. Delområdet Kommunikasjon i en digital hverdag er imidlertid en videreutvikling av det satsingsområdet som tidligere het digital kompetanse. Her er skolene i gang med 3

4 arbeidet, og prosesser og resultater er derfor omtalt i kvalitetsmeldingen i kapittelet som heter Kommunikasjon i en digital hverdag Kommunikasjon i en digital hverdag Barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Inntrykket etter kvalitetsoppfølgingen i 2012 er at bruken av digitale verktøy framstår som mer reflektert og målrettet enn før. Skolene oppleves og å være mer aktive og søkende på det digitale området. Samtlige skoler har nå tilgang til trådløst nett over hele skolen og maskintettheten var høsten ,8 elever pr datamaskin. I løpet av 2012 ble det gjort tilgjengelig en rekke nye nettressurser for skolene. Bruken av itslearning økte og er nå mer avansert enn tidligere år. Gruppen av digitale pedagoger har økt aktiviteten sin, og det ble i 2012 også opprettet en gruppe digitale ledere. Samtidig er det og flere utfordringer innenfor dette området. Elevundersøkelsen og digital kompetanseprøve synliggjør at samtidig som PC-tettheten øker, ser det ut til at PC-bruken går noe ned på skolene, og resultatene på digital kompetanseprøve viser en liten tilbakegang. Dette viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom god ressurstilgang og fortrolighet med - og bruk av utstyret. Det er helt klart et arbeidskrevende prosjekt for de som er ute i skolen å holde seg oppdatert innenfor dette området, å tenke over hvilke pedagogiske mål man har med utstyret, og å sette bruken inn i en didaktisk og pedagogisk sammenheng. I den nye satsingen på kommunikasjon i en digital hverdag er det i tillegg til å lære å bruke digitale verktøy nettopp fokus på å bruke for å lære. Digitale verktøy skal brukes til å styrke læringen. 4 Elevenes læringsmiljø Når det gjelder elevenes læringsmiljø viser elevundersøkelsen at det er god trivsel i bergensskolen. Elevundersøkelsen viser også at elevenes trivsel med lærerne har økt. Elevenes trygghet og trivsel i skolen er også et ev de temaene som peker seg ut med størst tilfredshet hos foreldrene. Innenfor dette området er det to utfordringer som peker seg ut der byrådet ser det er behov for justeringer. 4.1 Faglige utfordringer Opplæringsloven stiller et generelt krav om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til hver enkelt elev. Det skal tilstrebes at alle elever kan få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevundersøkelsen viser at opplevelsen av faglige utfordringer hos bergenselevene på 10. trinn er mindre enn i andre byer, og at den har gått noe tilbake. Det er vanskelig å si noe om hva nedgangen i resultatene på temaet «faglig utfordring» i elevundersøkelsen 2012 kommer av, men det kan være grunn til å tro at presisering av læringsmål som «driver» i elevenes strategier for læring, kan bidra til å klargjøre utfordringene og styrke læringsmål som insentiv for elevene. Fokus på læringsmål i læringsarbeidet er av grunnleggende betydning for læring, og krav om at skolen bidrar til bevisst målorientering er derfor lagt inn i standardene for de grunnleggende ferdighetene for dette skoleåret. Elevenes læring, læringsutbytte og faglige utfordringer er også tema for elevenes deltakelse på kvalitetsoppfølgingsmøtet 2013, og har gitt gode innspill til skolene i deres videre utvikling. Det er derfor grunn til å vente en positiv utvikling fremover. Alle elever har rett på tilpasset opplæring og byrådet ønsker i denne sammenheng at det skal legges til rette for mer nivådifferensiering, innenfor de rammene opplæringsloven legger for dette, jf byrådets politiske plattform fra Mobbing Andel elever som opplever at de blir mobbet har holdt seg relativt stabil over flere år. Bergen skiller seg ikke her ut fra resten av landet. Selv om det er et lite mindretall av elevene som opplever å bli mobbet er 4

5 dette allikevel ikke akseptabelt. Visjonen for bergensskolen er å ha et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd og skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Problematikk rundt mobbing har hatt stor oppmerksomhet i bergensskole og det er satt i verk flere tiltak de siste årene for å forebygge mobbing. Alle skolene i Bergen skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Skolene har pålegg om å gjennomføre forskningsbaserte program for å forebygge mobbing, og alle ungdomsskoler som ikke allerede bruker et anti-mobbeprogram med dokumentert effekt er pålagt å ta i bruk Olweus-programmet. Mobbing er og et tema som hvert år tas opp i den årlige kvalitetsoppfølgingen: der etterspørres skolenes kompetanse og rutiner for å forebygge mobbing, og skolens planer for sosial kompetanse blir gjennomgått. Forventning til skolenes håndtering av mobbesaker er uttrykt i kommunal standard for sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø. På bakgrunn av lovkrav om forsvarlig håndtering av konkrete tilfeller av mobbing, er det igangsatt et analysearbeid i fagavdelingen for å kartlegge behovet for å etablere faste administrative rutiner for skolenes håndtering av enkeltsaker. Analysearbeidet består i å se på eventuelle sammenhenger mellom antall enkeltvedtak, resultater på brukerundersøkelser, vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøter o. a. Byrådet tar sikte på å klargjøre kravene til og praksis for saksbehandling som skal munne ut i enkeltvedtak i forbindelse med mobbesaker. Dette tas blant annet opp på et møte med skolelederne, og fagavdelingen vil gå i dialog og samhandle med skoler som har utfordringer på området. Handlingsplan for vedlikehold Den 15. mai 2012 ble det lagt frem en sak (104/12) for bystyret som omhandlet planen for å imøtekomme pålegg fra Arbeidstilsynet fra 2011 som gjaldt inneklima og vedlikehold i skolene. Byrådet har lagt frem en oppdatert handlingsplan for arbeidet med å rehabilitere og vedlikeholde 13 av skolene i Bergen. Den oppdaterte handlingsplanen omfatter Varden skole, Nattland skole, Søreide skole Alvøen skole, Garnes ungdomsskole, Ulsmåg skole, Minde skole, Damsgård skole, Holen ungdomsskole, Lyshovden skole og Alrekstad skole. I tillegg er arbeidene som skal gjøres ved Møhlenpris og Landås tatt ned i planen. Disse skolene mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Planen beskriver hvilke tiltak som er utført ved disse skolene, og hvilke tiltak som er under planlegging og utførelse. Det er også redegjort for hvilke kostnader som er påløpt og som sannsynligvis vil påløpe. I saken foreslår byrådet at det legges til grunn at de fremtidige økonomiske konsekvensene blir innarbeidet ved av behandlingen av budsjettet for 2014 og rulleringen av økonomiplan Saken går videre til behandling i komité og bystyre. Handlingsplaner for de øvrige skolene vil bli fortløpende bli lagt frem for politisk behandling etter hvert som de er kartlagt i 2013, 2014 og Handlingsplan 2 som er en kartlegging av 11 nye skoler vil bli oversendt i løpet av sommeren Sammenlignet med handlingsplanen, som bystyret vedtok for disse skolene 14. mai 2012, går endringene i den oppdaterte saken ut på dette: Damsgård skole og ungdomsskoledelen på Holen skole (tidl. Håstein) foreslås revet og erstattet med nybygg. De nye byggene vil ikke ha svømmebasseng. Det blir nødvendig å finne erstatningsskole for elevene i byggeperioden. Høyblokken og tuntrær på Landås skole blir ikke revet på grunn av krav fra antikvariske myndigheter. Høyblokken på Landås tas derfor ut av OPS-prosjektet for skolen. 5

6 Oppdaterte kostnadsestimat viser et behov på 362,7 millioner kroner utover det som til nå er avsatt i gjeldende økonomiplan (1 671,1 millioner kroner). Økte driftskostnader er grovt anslått til 25 millioner kroner. Handlingsplanen er utarbeidet for å imøtekomme påleggene fra Arbeidstilsynet om inneklima og vedlikehold ved skolene. Bergen kommune skal gjennomføre en kartlegging av samtlige skolebygg. Hver fase av kartleggingen vil munne ut i en tilsvarende handlingsplan som beskriver hvilke tiltak som skal gjøres ved den enkelte skole. Handlingsplanene fremlegges for politisk behandling. 6