Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta

2 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 9. februar 2018 DNS-lærernes år Konferanse Underveisarbeid 20. nov Regionsamling STED: UiT, campus Alta START: 19. april 2018 kl. 09:30 15:30 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Regionsamling STED: Tromsø Lunsj til lunsj sep 2017 Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

3 Mål for dagen Bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolenes DNS-prosjekt. Øke bevisstheten rundt bruk av kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

4 Program 09:30 10:45 Innledning Klima UBU og Tverrfaglighet 10:45 11:00 Pause 11:00 12:00 Status i eget DNS-prosjekt og Erfaringsdeling 12:00 12:45 Lunsj 12:45 14:15 Utforskende arbeidsmåter og KRITISK TENKNING 14:15 14:30 Pause 14:30 15:30 Potensialet og framtidsplanlegging i eget DNS-prosjekt Brev til rektor: «Hit er vi kommet og dit vil vi» 15:30 God tur hjem og Lykke til videre!!

5 Oppdrag 1 Hva ser du på bildet?

6 Oppdrag 2 Har du noen tanker eller følelser rundt bildet?

7 Oppdrag 3 Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

8 Oppdrag 4 Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

9 Oppdrag 5 Kan dette bildet knyttes til noe du har jobbet med på skolen? (andre fag?)

10 Alle elever skal med Ofte (?) starter man med et tankekart når man skal i gang med et nytt tema, enten felles i klassen eller individuelt. Det kan gjerne være en fin måte å komme i gang på, men for enkelte elever kan terskelen for å aktivt bidra sjøl, bli for høy dersom temaet oppleves ukjent eller for vanskelig (virkelighetsfjernt) - Da risikerer vi å hekte av mange elever allerede fra starten. klimaendringer miljøeffekter

11 Hvordan kan bilder være en god innfallsvinkel man skal jobbe med komplekse problemstillinger? Alle kan si noe om et bilde Alle kan og får være med Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk par del- en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, diskutere og fortelle til andre Avdekker elevenes forkunnskaper Elevene får del i andres antagelser og meninger Et bilde kan være en enkel inngang til et komplisert tema for eksempel klimaendringer eller plast. Komplekse tema som flere fag bør være med å diskutere: Norsk KRLE Samfunnsfag Naturfag Matematikk -

12 Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene & erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement & forståelse

13 Tverrfaglighet når KLIMA er UBU-tematikken

14 Kompetansemål LK06 Naturfag Etter7. trinn forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Etter 10. trinn forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

15 KRLE Etter7. trinn samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter10. trinn drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

16 Samfunnsfag Etter 7. trinn - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Etter 10. trinn - gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

17 Norsk Etter 7. trinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Etter 10. trinn - presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

18 Tverrelvdalen skole som holder til her i Alta skal nå si litt om tverrfaglighet i sitt DNS- prosjekt: Hilde Elisabeth og Linda

19 Erfaringsdeling Skolens DNS-prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

20 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

21 Erfaringsdeling Egen skole 30 min: Status i dag hva har vi fått til? Ta utgangspunkt i de sentrale UBU-faktorene og noter ned på arket for egen skole. Deling med samarbeidsskole 30 min: Del med annen skole rundt de sentrale UBU-faktorene (pass på å fordele tiden slik at begge skolene får presentere)

22 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER KRITISK TENKNING

23 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser - læring fremmes ved at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg lenger undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog, og kan vurdere logikken/holdbarheten i argumenter kritisk

24 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1)

25 Sentralt innen UBU Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige/selvstendige («uhildede»), kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd (Short, 2009)

26 Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk Par - Del

27 Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som dere har fått utdelt 2. Prøv og grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier/navn på grupperingene av utsagn vil dere foreslå?

28 Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Slutte Søker bevis for å støtte antagelser KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formulere forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom fakta og meninger Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklare og ta i betraktning ulike perspektiver, samt egne og andres innspill Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

29

30 En kritisk tenker stiller spørsmål ved tematikken/saken det gjelder, og søker et mest mulig helhetlig og nyansert bilde!

31 Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

32 også i «den nye» definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

33 POTENSIALET OG FRAMTIDS- PLANLEGGING I EGET DNS-PROSJEKT

34 Erfaringsdeling Grupper 25 min: Idemyldring - hva er mulig å få til i egne prosjekter få innspill. Hvordan mener dere at UBU skal kunne «leve videre» ved skolen. Noter ned innspill på Post-it lapper. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole -25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder - eventuelt til kollegaer ved skolen (15 min).

35 Videre arbeid Årsrapport 25. juni ken.no/seksjon.html?t id= Deltaker neste år Regionale samlinger september 2018 Nasjonal konferansen februar 2019 Regionale samlinger april no