Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i «Nord-Trøndelag» og Nordland Torsdag 19. april Scandic Hell, Stjørdal

2 Velkommen! Deltakere Alice Jenssen Anita Midtgard Siri Haugum Kristian Bolkan Ketil Indbryn Stian Hjertvik Gunnar Myrland Evald Hansen Kari Hoseth Larssen Sverre Hansson Astrid Blix Heidi Rasmussen Rigmor Danielsen Reppen May Danielsen Susanne Larsen Silje Johansen Ståle Brun Margit Stavnes Linda Grimstad Marit Grande Haugdal Hilde Tødås Gunnar Stenhaug Henny Veien John Ove Bråteng Hans Estensen Andreas Langfors Åsli Ingvild Haga June Berg Elisabeth Sæthre Tone Nergård Skole Tverlandet skole, Leirfjord Tverlandet skole, Leirfjord Høknes Ungdomsskole Høknes Ungdomsskole Sørenget oppvekstsenter Sørenget oppvekstsenter Sandnes skole, Hadsel Sandnes skole, Hadsel Sandnes skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Melbu skole, Hadsel Leka skole Leka skole Nordhus skole Nordhus skole Nordhus skole Erikstad skole Erikstad skole Hunn skole Hunn skole Frosta skole Frosta skole Overhalla barne- og ungdomsskole Overhalla barne- og ungdomsskole Overhalla barne- og ungdomsskole Vanvikan skole Vanvikan skole Miljødirektoratet Nord universitet

3 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo TID: 9. februar 2018 Lærernes år Konferanse Underveisarbeid 20. nov Regionsamling STED: Scandic Hell, Stjørdal TID: 19. april 2018 kl. 10:00 16:00 Regionsamling STED: Tromsø TID: september 2017 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

4 Mål for dagen bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke bevisstheten rundt bruk av kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

5 Innhold 10:00 11:30 Innledning med økt om status i skoleprosjektene 11:30 12:15 Lunsj 12:15 14:00 Kritisk tenkning 14:00 14:15 Pause 14:15 16:00 Potensialet og framtidsplanlegging i eget prosjekt

6

7 Hva ser du på bildet?

8 Har du noen tanker eller følelser rundt bildet?

9 Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

10 Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

11 Kan dette bildet knyttes til noe du har jobbet med på skolen? (i andre fag?)

12 Kompetansemål LK06 Naturfag Etter7. trinn: forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Etter 10. trinn: forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

13 KRLE Etter7. trinn: samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter10. trinn: drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

14 Samfunnsfag Etter 7. trinn: - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Etter 10. trinn: - gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

15 Norsk Etter 7. trinn: - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Etter 10. trinn: - presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

16

17 Bilder som en innfallsvinkel når man skal jobbe med komplekse problemstillinger Alle kan si noe om bildet Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk-par-del - en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, fortelle og diskutere Avdekker elevenes forkunnskaper Elevene får del i andres antagelser og meninger Bildet kan være en enkel inngang til et komplisert tema for eksempel klimaendringer - global oppvarming. Et komplekst tema som flere fag bør være med å diskutere.

18 Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene og erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement og forståelse

19 Over til erfaringsdeling i eget Hva er status i dag? prosjekt Først i egen skole Deretter deling med samarbeidsskole ved bordet

20 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling og planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet og samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet? Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokalsamfunnet?

21 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn og samarbeid med eksterne

22 Erfaringsdeling Egen skole 20 min: Status i dag hva har vi fått til? Ta utgangspunkt i de sentrale UBU-faktorene og noter ned for egen skole. Deling med samarbeidsskole 20 min: Del med annen skole rundt de sentrale UBU-faktorene

23 LUNSJ

24 KRITISK TENKNING

25 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk

26 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1) Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

27 Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk par - del

28 Mange kjennetegn på en kritisk tenker..

29 Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som ligger i konvolutten 2. Prøv og grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier kom dere frem til?

30 Hvilke kategorier kom dere frem til?

31 Kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

32 Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Søker bevis for å støtte antagelser Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Skiller mellom fakta og meninger Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

33

34

35 Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

36 også i ny definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. - Fra Overordnet del (2017)

37 Inngangsspørsmål for å få i gang refleksjon knyttet til kritisk tenkning

38 POTENSIALET OG FRAMTIDS- PLANLEGGING I EGET PROSJEKT.

39 Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

40 Erfaringsdeling Grupper 20 min: Idemyldring - hva er mulig å få til i egne prosjekter få innspill. Ta med innspill på Post-it lappene. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole -25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder (15 min).

41 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling og planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet og samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

42 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn og samarbeid med eksterne

43 E-post til rektor

44 Videre arbeid Årsrapport 25. juni ken.no/seksjon.html?t id= Deltaker neste år Regionale samlinger september 2018 Nasjonal konferansen februar 2019 Regionale samlinger april no

45 Takk for laget i dag og god tur heim! Lykke til videre med arbeidet!