Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12. april Gardermoen

2 Velkommen

3 Velkommen

4 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 9. februar Lærernes år 4 min Konferanse Underveis- arbeid 20. nov Nettverkssamling STED: Gardermoen START: 12. april 2018 kl. 10:00 16:00 Nettverkssamling STED: Gardermoen START: 19. september 2017 kl. 10:00 16:00 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

5 Mål for dagen bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke bevisstheten rundt bruk av kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

6 Innhold 10:00 11:15 Innledning med økt om status i skoleprosjektene. Spørreundersøkelse. 11:15 11:30 Pause 11:30 13:00 Utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning 13:00 14:00 Lunsj 14:00 14:45 Potensialet og framtidsplanlegging i eget prosjekt. Presentasjon fra Lillestrøm videregående 14:45 15:00 Pause 15:00 16:00 Klimaaktivitet

7 Midnight Oil - Beds Are Burning Sang første vers! Out where the river broke The bloodwood and the desert oak Holden wrecks and boiling diesels Steam in forty five degrees The time has come To say fair's fair To pay the rent To pay our share The time has come A fact's a fact It belongs to them Let's give it back How can we dance when our earth is turning How do we sleep while our beds are burning

8 The time has come To say fair's fair To pay the rent now To pay our share The time has come A fact's a fact It belongs to them We're gonna give it back

9

10 Ted talk!

11 Oppdrag 1 Hva ser du på bildet?

12 Oppdrag 2 Hvilke tanker og følelser har du knyttet til bildet?

13 Oppdrag 3 Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

14 Oppdrag 4 Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

15 Oppdrag 5 Kan dette bildet knyttes til noe du har jobbet med på skolen? (andre fag?)

16 Hvordan kan bilder være en god innfallsvinkel man skal jobbe med komplekse problemstillinger? Alle kan si noe om bildet Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk par del- en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, fortelle og diskutere. Avdekker elevenes forkunnskaper Elevene får ta del i andres antagelser og meninger Bildet kan være en enkel inngang til et komplisert tema for eksempel klimaendringer - global oppvarming. Et komplekst tema som flere fag bør være med å diskutere. Norsk Geografi Samfunnsfag.

17 Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene & erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement & forståelse

18 Naturfag Kompetansemål LK06, etter Vg1 Naturfag & Geografi gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg Geografi gjere greie for forhold som bestemmer vêr- og klimatilhøva i Noreg drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde

19 Samfunnsfag & Norsk Samfunnsfag utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei Norsk skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

20 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

21 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

22 Erfaringsdeling Deling med samarbeidsskole 20 min: Del status med annen skole rundt de sentrale UBUfaktorene Egen skole 20 min: Status i dag hva har vi fått til? Diskuter og reflekter over dette knytta til spørsmål du har fått tilsendt på e-post.

23 11:15 11:30 PAUSE

24 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER KRITISK TENKNING

25 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag

26 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1)

27 Kunnskap om UBU Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd (Short, 2009)

28 Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk par - del

29 Mange kjennetegn på en kritisk tenker..

30 Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som ligger i konvolutten 2. Prøv og grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier kom dere frem til?

31 Hvilke kategorier kom dere frem til?

32 En måte å se disse kategoriene på er at den kritisk tenkeren må gjennom en prosess knyttet til kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

33 Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Søker bevis for å støtte antagelser Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Skiller mellom fakta og meninger Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

34

35

36 Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

37 også i ny definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

38 13:00 14:00 LUNSJ

39 POTENSIALET OG FRAMTIDS- PLANLEGGING I EGET PROSJEKT.

40 LILLESTRØM VIDEREGÅENDE

41 Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

42 Erfaringsdeling Grupper 20 min: Idemyldring - hva er mulig å få til i egne prosjekter få innspill. Ta med innspill på Post-it lappene. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole -25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder (15 min).

43 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

44 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

45 E-post til rektor

46 PAUSE

47 KLIMAAKTIVITET

48 Hva tenker du om klimaendringer? 1. Les ett og ett utsagn og grovsorter i tre kategorier. Ikke tenk for mye følg heller gruppas umiddelbare reaksjon på utsagnet. De dere er generelt sett er enig med De dere er generelt sett er uenig med De dere er usikker på eller som virker mindre viktige

49 Hva tenker du om klimaendringer? 2. Legg ut skala kortene (ha nok rom til å kunne sortere utsagnene under disse) Velg de 3 utsagnene dere er mest enig i og plasser de under +3 Velg de 5 utsagnene dere er enig med og legg dem under +2 Fortsett å plassere utover resten av påstandene under skala-kortene

50 Hva tenker du om klimaendringer? 3. Sluttresultat må se slik ut: 4. Hvor hadde gruppen den mest krevende diskusjonen?

51 Diskusjon om bruk av Klimaaktivteten i klassen

52 Videre arbeid Årsrapport 25. juni ken.no/seksjon.html?t id= Deltaker neste år Regionale samlinger september 2018 Nasjonal konferansen februar 2019 Regionale samlinger april no