14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
|
|
- Adam Sletten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
2 Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del
3 Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever klare og kjente mål høye forventninger variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. al 2012; Hatties, 2009; Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.
4 Utforskende undervisning motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever Kan inkludere praktisk arbeid Inkluderer alltid refleksjon variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen
5 Tema/ observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Utforskende arbeid og læring Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre en undersøkelse Kommunisere til andre Notere og organisere data/resultat Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultat
6 Utforsking i fjæra? «For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.»
7 Hva skal til for at arbeidet i fjæra blir utforskende?
8 Hva skal til for at arbeid med «plastavfall» blir utforskende?
9 Diskuter hva plast er, hva vi bruker det til, hvor vi finner det rundt oss.hva er problemet Familien kan redusere plastbruken (engangs) med 50%. Kan vi endre våre vaner til å bruke mindre engangsplast? Hvilke type plastavfall (opprinnelse eks fiskesnøre, bæreposer, plastkanner etc) finner vi i fjæra? Hypotese: Vi finner mest plastposer og emballasje fra privathusholdninger. Hvordan vil du finne ut om hypotesen stemmer? Del hypotese, forklaring og gruppens konklusjon med andre. På bakgrunn av dataene i tabellen, kan du komme med en forklaring og svar på om hypotesen stemmer eller ikke? Vurder dataene og se om de kan gi deg svar på hypotesen. Feilkilder? Samle plast over et bestemt område, sorter og legg opplysningene i tabell.
10 Problemstilling: Hva slags søppel finner vi i Håkonshella, og hvor kommer det fra? Bakgrunn: Vi valgte det fordi det hørtes ut som et spennende tema og det var ikke så mange andre i klassen som valgte det.
11 Planlegge hvordan undersøkelsen skal gjøres Metode: Vi skal gå en meter ut i vannet/langs sjøkantene og 4 meter inn på land i pollen og plukke og registrere hvor mye boss vi finner. Vi kommer til å måle i enheter. Etterpå lager vi søylediagram. Vi skal skille det i metal, plast, tre og annet. Også rydder vi alt i en stor plastpose. Utstyr: Spade og Søppelsekk.
12 Resultat Plastikk: 16 enheter Planker: 16 enheter Glass: 105 enheter (dette var knust, så det kan forklare litt hvorfor det var så mange) Metall: 11 enheter Annet: 5 enheter
13 Resultat
14 DISKUSJON Vi fant ut at det var mest glassbiter i Håkonshella. Dette kan komme av at ting som knuser er vanskeligere å rydde opp. Det var overraskende å se at det var så mye glass der, men dette er kanskje til mest bry for mennesker som skal gå barfot i fjæra. Dette kan komme av at mennesker som skal kose seg i fjæra knuser glass og det blir veldig mange biter å rydde opp. Plastikken er det som er størst fare for dyrene og selv om det var litt plastikk der var det ikke så mye.
15 DISKUSJON
16 Konklusjon: Det var søppel i pollen, kanskje fordi det blir skylt ut fra havbunnen og ut i stranden og fordi folk ikke gidder å plukke opp etter seg. Det var klart mest søppel i fjæra rett utenfor pollen. Noe som kan tyde på at mesteparten av søppelet er drivgods, og ikke noe folk har forsøplet med vilje i Håkonshella.
17
18 Det utforskende perspektivet i eget prosjekt 1. Deltakerne fra hver enkelt skole 15 min: Velg ut en av aktivitetene i eget prosjekt og vurder denne ut fra modellen er den utforskende, hva er det som gjør at den er det? er den ikke utforskende, hva er det som gjør at den ikke er det? Kan den bli det? 2. Deling 15 min: Skolene presenterer, argumenterer for hverandre; Hvordan kan aktiviteter som ikke er utforskende bli det?
19 Hva er vår rolle som lærer når vi bruker utforskende arbeidsmåter? Hvor er læreren? Og hva gjør læreren? Tenk Par - Del
20 5E modellen og lærerens rolle Utforskende fase Foreslå læringsressurser Legge til rette for bruk av varierte metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid) Være veileder (stille åpne spørsmål, legge til rette ved bruk av støttestrukturer) Holde fokus på læringsmålene gjennom å gi aktiviteten og eleven retning Gi tilbakemelding og vurdere læringsprosessen i forhold til læringsmålene
21 5E modellen og lærerens rolle Forklaringsfase La elevene kommunisere sin kunnskap Klargjøre, korrigere og bekrefte Utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål Formidle fagstoff og begreper, og bruke fagterminologi Modellere, gi eksempler og forklaring Diskutere med eleven likheter og forskjeller mellom det eleven har produsert (prestert) og andre løsninger (læringsmål, kompetansemål) Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer i forhold til læringsmålene
22 Rammer og støttestrukturer Rammer leder elevene fram fra start til slutt Kompetansemål Læringsmål Tidsramme Sluttprodukt Vurderingskriterier Støttestrukturer redskaper elevene får tilgjengelige for å ta seg frem gjennom rammen Utdelt materiell Verktøy Modellering fra læreren Knain og Kolstø (2011)
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Regionsamling Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Tirsdag 28. mars og onsdag 29. mars 2017 Eli Munkebye, Skolelab NTNU og Linda Mork-Knudsen, Skolelab, UiB Trond, Eivind og Liv Randi
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Søndre Trøndelag & Møre og Romsdal 16. 17. april Hovde gård, Brekstad Velkommen Påmeldte Skole Katrine Briksdal Dorthe
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerREALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD
REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN 30.MAI 2018 MAREN S. FREDAGSVIK USN Plan for dagen 13.00 13.10: Velkommen v/tore 13.10 13.25: Oppstart og aktivitet 13.25 13.45: Utforskende arbeidsmåter
DetaljerNytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style
Nytt fra Matematikk-Norge Matematikksenterets NRICH-prosjekt Click to edit Master title style Bodø 23.10.2018 NOU 2016: 14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Jøsendalutvalget
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerProgresjonsplan Kidsa Tertitten 2019
Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskere: Klasse 4B ved Alvøen skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Realfagskonferansen Trondheim, 03.05.16 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning matematikksenteret.no Utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerErfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole
Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole «Skoglekene» «Skoglekene» NÅR HVA HVORDAN ----bidrar den eksterne aktøren i dette opplegget?
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerValgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner
Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Klær Trinn: 2. Tidsramme: ca. 4 uker 4-5 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerTEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)
TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerRealfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan
Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerFrihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder
Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder Caroline Samuelsen, Randi Waade Prestø, Inger Marie Lindboe og Karen Marie Eid Kaarby Lærerutdanningskonferansen
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerNATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)
KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerBlogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerPrinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø
Prinsipper for god undervisning Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø Lærere kan ikke gjøre hva de vil Vi er forpliktet på en læreplan som blant annet sier Opplæringa vekslar mellom utforskande,
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13
Innhold Forord til 2. utgave............................................. 11 Forord til 1. utgave............................................. 13 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt............................
DetaljerEleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerKvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013
Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerNye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!
Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerClick to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning
Click to edit Master title style Rike oppgaver.eller rik undervisning Rike oppgaver hva tenker du? Hva kjennetegner rike oppgaver? Hvorfor vil du arbeide med rike oppgaver? o Blir undervisningen god når
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk fordypning Tema:Filmrapport Rainman Trinn: 8 Tidsramme:3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerKreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder
Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning
Detaljer