Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Transkript

1 Elever som forskere i naturfag ElevForsk

2 ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning, og frambringe kunnskap om disse praksisene som er relevant for skoler, skoleeiere og lærerutdannere Finansiert av Program for praksisrettet FoU, NFR Aksjonsforskning i ulike varianter

3 Prosjektet Samarbeid mellom UMB (Erik Knain, prosjektleder), UiB (Stein Dankert Kolstø) og UiO (Ola Erstad), 4 stipendiater: Birgitte Bjønness (NFR), Gerd Johansen (NFR), Idar Mestad (NFR), Anne Kristine Byhring (UMB) 3 mastersoppgaver, 2 til underveis Aksjonsforskning i ulike varianter

4 Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis (med ulike grader av styring) Elevene bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar Elevene arbeider med å vurdere og videreutvikle svar i en utforskende prosess.

5 Glimt 1: Åpne elevforskningsprosjektet Tidsramme: 8 uker 2-3 timer i uka Introduksjonsfase: læreren presenterer naturvitenskaplig metode for elevene og rammer for prosjektet Idé- og planleggingsfase: elevene arbeider med ideer og formulerer problemstilling, hypotese(r) og designer forsøk Gjennomføringsfase: elevene utfører forsøk og samler empiriske data Avslutningsfase: elevene diskuterer og presenterer resultater i form av poster på skoleutstilling, elevene leverer skriftlig rapport tilslutt Eksempel : Utvikle modell for statisk elektrisitet og luftfuktighet ved hjelp av egenprodusert apparatur.

6 Glimt 2: Kunnskapsbygging i komplekse tema Hva skjer med polarbjørnen? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet stiger? Hvorfor stiger vannet? Global oppvarming Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Kan golfstrømmen stoppe? En ny istid? Orkaner?

7 Glimt 3: Begrepsutvikling om naturvitenskapelig arbeidsmåte. Introduksjonstime om hvordan forskere arbeider, med klassessamtale der elevene brukte egne begreper. Lærerstyrt introduksjon og diskusjon av nye begreper med eksemplifisering i elevenes arbeid. Diskusjoner med elever mens de arbeidet praktisk der hverdagsforestillinger og vitenskapelige begrep møttes Siste prosjekttime hvor elevene øvde seg på å formulere og samtale med de nye begrepene.

8 Rammer og støttestrukturer

9 Typer rammer og støttestrukturer Fremme fokus og framdrift Plan, logg, mal for sluttprodukt Eksempel: Planmal Hvilket tema ønsker vi å utforske? Vurderingskriterier Transparent IKT verktøy Hva er vår problemstilling? Hva er vår kunnskap om dette temaet nå? Hvordan skal vi undersøke vår problemstilling? Hva lurer vi på? Hva trenger vi å finne ut videre?

10 Typer rammer og støttestrukturer Fremme fokus og framdrift Tilrettelegging for informasjonshenting Utlevert innformasjon Åpen tilgang på nett Forelesninger Informasjon fra medelever

11 Typer rammer og støttestrukturer Fremme fokus og framdrift naturvitenskapelig tenkemåte Dialogiske introforelesninger just Tilrettelegging for in time informasjonshenting Konkretisering av ideer med elevenes egne erfaringer Tilrettelegging for faglig Maler for plan og rapport med refleksjon overskrifter og korte forklaringer Forskermøter Maler for se bakover og skue framover i prosessen Utfordrende veiledning og fellessamtaler Støttestrukturer for læring av IMRaD organisering av arbeidet og læringsmål Rammer for læring av vitenskapsteoretisk kunnskap Læringsmål og vurderingskriterier Prøve i vitenskapsteoretisk kunnskap

12 Viktige drivkrefter Variert språkbruk tilpasset situasjonen gjennom -Teksttyper: Beskrive, forklare, argumentere, utfordre, -Ulike moder (muntlig, skriftlig, gester, inskripsjoner) Rom for elevenes egne tanker og hverdagsspråk

13 Åpne opp og trekke sammen

14 UA - plakaten Velg kompleksitet ut i fra hva du ønsker at elevene skal ha av utbytte. Velg støttestrukturer som du følger opp. Særlig i prosjekter med høy kompleksitet vil elevene ikke kunne støttes med eksplisitte støttestrukturer i alle utfordringer de kan møte. Vurderingskriterier må henge sammen med støttestrukturer og mål for prosjektet. Underveisvurdering er bruk av støttestrukturer i praksis. Sikre at elevene veksler mellom muntlige samtaler og skriving. Begge er viktige men har ulike funksjoner. Vær særlig oppmerksom på når elevene trenger faglige innspill som kan føre dem videre. Dette er lettere i prosjekter med lav kompleksitet. Arbeid for at utforskende arbeidsmåter blir forankret i skolens ledelse.