Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Transkript

1 Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja Mork, Marianne Ødegård og lærere som deltar i prosjektene

2 Hva kjennetegner effektiv etterutdanning? Krever kommunikasjon og samarbeid mellom forskere, skoleledelse og lærere Skal foregå over tid, med mulighet for implementering, utprøving og refleksjon Skal være forankret i lærenes egen praksis Bør gi lærere mulighet for kommunikasjon og samarbeid seg imellom Skoleledelsen bør støtte opp om et konstruktivt, løsningsorientert arbeidsmiljø Lærere bør få et variert tilbud, både faglig og metodisk/didaktisk opplæring og veiledning

3 Modell 1: Skoleutvikling i naturfag - SUN Kirsten Fiskum og Majken Korsager

4 Putt metall i blank væske

5 Hva er Skoleutvikling i naturfag - SUN? Et skoleutviklingsprosjekt som er forankret i naturfag og i skolen har som mål å bygge nettverk mellom naturfaglærere muliggjør kompetanseutveksling mellom praksis og teori, og mellom lærere og forskere. etterstreber suksessiv og langsiktig utvikling (yrkeslang kompetanseutvikling) har fagdidaktisk og metodisk profil

6 Bakgrunn for SUN - EU-prosjekter: Mind the Gap og S-TEAM - SINUS (Tyskland) - Utdanningsdirektoratet - SUN

7 Deltakere i SUN Norge - Hordaland: Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Bergen Kommune - Oslo-regionen: Naturfagsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforsking (ILS) - Tromsø: Skolelaboratoriet ved Universitetet i Tromsø - Trøndelagsfylkene: Skolelaboratoriet ved NTNU, NTNU (PLU - Program for lærerutdanning) i samarbeid med høgskolene HiST, HiNT og DMMH

8 Hva gjør vi i SUN-Oslo? Jobber med fokus på utforskende metode («inquiry-based teaching methods») Gir lærere mulighet til å gjøre didaktiske og metodiske grep i egen undervising utforske og reflektere over egen undervisningspraksis for å utvikle seg som lærere få innsikt i hva forskning sier om effekt av ulike undervisningspraksiser dele erfaringer kompetanser innenfor og mellom skoler

9 Utforskende undervisning modellen (5E-modellen) Oversatt med utgangspunkt i Bybee et al. (2006). The BSCS 5E Instructional Model. Origins and Effectiveness. A Report Prepared for the Office of Science Education National Institutes of Health. Lastet ned fra FORBEREDE Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper FORDYPE Anvendelse av naturfagkunnskap i ny kontekster VURDERE Kontinuerlig og variert, muntlig og skriftlig FORSKE Aktiv involvering av elevene FORKLARE Fra "hverdagsforestillinger" til naturfaglige begreper og forklaringer

10 Eksempler på tema vi jobber med Hva er utforskende undervisning? Praktisk arbeid og utforskende metode Tilpasset opplæring fag og nivå Kommunikasjon i klasserommet Elevvurdering

11 Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Få inspirasjon og lære mer om utforskende undervisning, samt utvikle min egen praksis på området. Få innspill i hvordan gjøre naturfagsundervisningen mer spennende og interessant for elevene. Treffe elevene med undervisningen. Jeg forventer å få konkrete tips og råd i forhold til metoder i undervisningen som kan øke elevenes forståelse av naturfag.

12 Erfaringer fra deltakere i SUN-Oslo Karsten A. Sørbye og Eileen H. Klaveness Ullern videregående skole

13 Formen på veiledninga Forutsetning (for oss): På arbeidsplassen Settes av tid (fra ledelsen) Rett inn i undervisningen Går over lang tid Mulighet til å bruke tid på tanker og ideer sammen Utløsende Innspill Teori Fikk Samlet ideer Sett fagområde og metode i nytt lys

14 Naturfag erfaringer fra elektrokjemi Utforskende mye forskjellig... Vi ønsket å snu deduktiv til induktiv... Forsøket først... Teorien etterpå... Hva skjer Aktivitet? Motivasjon? Læringsutbytte? Hvem liker dette?

15 Spiker som introduksjon Første økt med redoks hver lærer litt forskjellig: «Putt spiker i væske og se hva som skjer» «Nå skal vi lage sølv» «Hva skjer her» Reptere fra ungdomsskolen: 8-regel Atomer Mikroforsøk nysgjerrighet og interesse

16 1. «Lag et batteri» Større galvanisk celle Lærer: Veileder Krav Åpne spørsmål Underveisvurdering 2. Finn ut hvordan det virker! Elevstyrt Differensiert Lærers rolle Noen felles stop med lærerstyrt oppsummering Grupperapport etter hvert prøve i fagstoffet.

17 «forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismar» Agurk Osmolytter Sett igang Hva skjer underveis? Hvorfor i all verden? BY-NC-SA av Isfugl

18 Vi opplevde... Lærer må være veldig til stede i hele økta! Klare mål Sterke, ryddige elever mer positive enn vi hadde forventa Noen syntes det var ustrukturert og uvant Forskerspiren integrert i faget Vi må utvikle dette videre

19 Hvor er vi? FORBEREDE Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper FORDYPE Anvendelse av naturfagkunnskap i ny kontekster VURDERE Kontinuerlig og variert, muntlig og skriftlig FORSKE Aktiv involvering av elevene FORKLARE Fra "hverdagsforestillinger" til naturfaglige begreper og forklaringer

20 Vet du nå hva som har skjedd Tilbake til metallet Halvreaksjoner? Evt. veiledning etter foredraget

21 Hva slags etterutdanning er det naturfaglærere i SUN-Oslo får? «SUN har fått meg til å reflektere over læringsutbytte av praktiske elevøvelser» «Jeg forventet å lære mer om utforskende arbeidsmåter, og det har jeg absolutt gjort. I tillegg har jeg blitt utfordret til å se nye muligheter i alle temaer i læreplanen, og jeg gleder meg til å jobbe videre med dette neste år.» «Veldig bra opplegg! Synes at det har vært bra at vi har fått jobbe med praktiske oppgaver som vi også kan ha bruk for i undervisningen. Dette burde være et obligatorisk kurs for alle skoler.»