Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag

Transkript

1 Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

2 Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk Elevverksteder Skolebasert kompetanseutvikling: LIP og SUN - nasjonalt nivå Realfagløyper Hefter Etc. S-TEAM internasjonalt nivå CGSE Masterstudiet og PhD Invitasjon elever lærere Skolelaboratoriet Skolelaboratoriet

3 Re-konseptualisere profesjonell lærerutdanning Nye perspektiver (European Commission 2010) Fra fagkunnskap til ferdigheter og undervisningspraksis Fra stuntundervisning til læring over tid Fra individuell til samarbeidende læring Nettverk

4 Teacher Professional Development (TPD) - videreutdanning av (naturfag)lærere Utviklingstrekk i norsk kontekst Læreren den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie 2009) Ny læreplan Kunnskapsløftet 2006» Forskerspiren» Åpne forsøk» Utforskende, vitenskapelige arbeidsmåter i naturfag i/utenfor klasserommet Nettverk ulike modeller Skolebasert Deltakerstyrt Vanlige modeller for videreutdanning i Norge Tradisjonelle kurs ved universitet og høgskoler Kollega veiledning ved skolene Hospitering ved universitet og høgskoler Nettverk ulike modeller Seminar Skoleovertakelse

5 LIP Læreren på banen Frie tøyler - Stramme rammer Åpne oppdrag - Forskerspiren

6 Forskerspirer er det ultimate mål (LK 06)

7 LIP en modell for profesjonell lærerutdanning (Teacher professional development =TPD) Situert i lærerens egen skole kontekst Foregå over tid Foregår i læringsfellesskap Utvikle forståelse for læringseffekter hos elever Nye undervisningsformer Refleksjon, dokumentasjon og rapportering av egen praksis

8 Prosjektet Prosjekt periode ( ) Finansiert av Utdanningsdirektoratet og lokale skolemyndigheter 4 skoler 3 videregående skoler 1 ungdomsskole LIP-modell for hele realfagpersonalet på hver skole måneder på hver skole 5-6 samlinger på hver skole eller på universitetet Skolelaboratoriets rolle: Rådgiving, facilitering, ekstern vitenskapelig kompetanse på didaktikk, fag, ferdigheter, metodikk etc. Besørge insentiver, motivasjon og progresjon Organisering

9 Deltakerne 4 skoler- ca. 150 elever fra år» By og land» Stor og liten» Tradisjonelle og moderne 34 lærere yrkesfag og studieretningsfag 5-6 fagpersoner fra Skolelaboratoriet

10 Følge-forskning Kvalitativ case-studium Begrenset pilot prosjekt Lærernes forkunnskaper, antakelser og erfaringer med både LIP-modellen, åpne oppgaver og utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen

11 Empiri Data innsamlet ved Pre- and posttest - spørreskjema Observasjon Løpende refleksjon Individuelle intervju

12 Lærer som deltar i forskning Posttest

13 Mål 1 Utvikle den profesjonelle naturfaglæreren ved å lede læreren gjennom en prosess like den elevene erfarer som forskerspirer i klasserommet

14 Mål 2 Utvikle profesjonelle læringsfellesskap som styrker fagkunnskap, ferdigheter og didaktisk kompetanse Jobbe med egen kollegaer, på egen skole, med egne elever, i og utenfor eget klasserom (= skolebasert) Kombinere teori med klasseroms praksis La lærerne selv definere egne behov Utvikle, teste og reflektere over nye måter å undervise på i klasserommet og på alternative læringsarenaer Bygge på eksisterende kompetanse og faciliteter Samarbeide over tid Poster presentasjoner for kollegaer; lage, presentere og evaluere vitenskapelig, dokumentasjon for eget arbeid

15 Sentrale særtrekk Frie tøyler Fleksibilitet lytt til lærerne Fagtema og læringsstrategier definert av lærerne og elevene Stramme rammer Milepæl planer, fremdrift, arbeidskrav og presentasjonsformer avtalt ved start Obligatoriske tema: åpne forsøk, vitenskapelig forskningsmetode Obligatoriske aktiviteter: relevante forelesninger i didaktikk, IKT, skolens utstyrspark Facilitering og rådgiving fra Skolelaboratoriet, samarbeid over tid Alternering mellom teori og praksis Løpende diskusjoner og refleksjon Obligatorisk poster presentasjon i gruppe, for kollegaer Situert i skolen egen kontekst Aktiv støtte fra skoleledelsen Strukturert organisering på skolen for å sikre tidsbruk, ressursbruk og frikjøp

16 Lærere som lager postere

17 Poster presentasjon refleksjon med kollegaer

18

19 Funn Kan ikke generaliseres men Noen trender kan indikeres

20 Funn - pretest store forventninger egen læring ønsker å lære å slippe taket mer på kontroll utvikle selvstendig tenking flere ideer inspirasjon og kunnskap utvikle egen praksis mer interessant arbeidsdag for elever og lærere føler meg usikker positiv men vanskelig fordi fokus er på neste time positivt med milepæler og arbeidskrav skeptisk

21 Forkunnskaper Forkunnskapene anses for å være dårlige angående åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter av de fleste deltakerne Likevel: pretesten viser god teoretisk forforståelse av åpne forsøk før start på LIP på alle fire skolene!! Forkunnskap om LIP er dårlig

22 Antakelser det nye er krevende for alle Antatte suksess kriterier for god implementering av TPD Relevans i innhold Opplevd nytteverdi i konkrete undervisningssituasjoner Gode mentorer Jobbe med kollegaer Tilstrekkelig tidsressurs Kombinasjon av teori og praksis Antatte suksess kriterier for velstrukturerte læringsprosesser Posterpresentasjon Milepæler og arbeidskrav

23 Antakelser utvikle nysgjerrighet og kreativitet for å få kunnskap! mye større læringseffekt Antatt suksess kriterium for elev motivasjon Åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter Anntatt å forbedre læringsutbytte Høy lærerkompetanse Strukturert organisering Løpende refleksjon

24 Antakelser Antatte hindringer for åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter Frykt for å miste kontroll Mangel på erfaring Usikkerhet om læringseffekter Krevende organisering Tidkrevende Svake elever har lite utbytte av åpne forsøk og utforskende metoder

25 Funn posttest og observasjon for lite integrert i begynnelsen for lenge mellom samlingene positiv, men vanskelig å takle arbeid over tid fordi fokus på neste time LIP blir mer forpliktende, og vi bidrar mer. Det viktigste med læring er ARBEID! Tradisjonelle kurs er ofte for passive

26 Funn forts. Om hensikten med åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter at elevene får trening i å finne de beste løsningene, og forstår at det finnes forskjellige måter som kan fungere like bra ikke bare EN korrekt løsning! Om nytteverdi av LIP at dette kurset varte over en lengre periode var positivt fordi det gav anledning for en viss modning i forskningsspørsmål og mer tid og rom for å finne ut andre ting enn i kortere kurs. Også svært nyttig å prøve ut oppleggene personlig, for å være bedre forberedt på uventede ting underveis

27 Erfaringer Store variasjoner i produkt og prosess Reflekterer skolekultur, fasiliteter og lokal lærerkompetanse Krever sterk og aktiv støtte fra skoleledere Lytte til lærerne er avgjørende viktig Bygge på eksisterende kompetanse og fasiliteter er svært bra Milepæler og arbeidskrav er nødvendig Fleksibilitet og struktur er avgjørende viktig Personlige ferdigheter blir forbedret for lærere og for elever

28 Endringer Pre-skepsis om poster presentasjoner er endret Pre-skepsis om betydningen av SELV å gjennomføre et opplegg fra start til slutt er endret

29 Bærekraftig modell? Svært nyttig, utviklende og utfordrende for lærerne men Tid- og ressurs krevende Individuelle mentorer over tid, i og utenfor klasserommet et ønske Oppfølging over tid for å sikre kontinuitet Relevante aktiviteter bør innarbeides i årsplaner

30 Konklusjoner Lærere responderer positivt på LIP Endringer i antakelser og praksis er fullt mulig Åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter øker elevene læring NB NB!! Bærekraft krever tilstrekkelig tidsressurs og frikjøp til samarbeid Individuelle mentorer over tid, i klasserommet, kan ytterligere fremme læringsutbytte Tilgang på ekstern kompetanse basert på egne behov, kan fremme, strukturere og støtte naturfaglæreres forståelse av egen rolle som profesjonelle yrkesutøvere

31 Videreføring? Flere skoler??? SUNT prosjekt (Skoleutvikling i naturfagdidaktikk i Trøndelag) Videreutvikling av NTNU-modellen, med tydeligere fokus på utforskende arbeidsmåter

32 Takk for oppmerksomheten