Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
|
|
- Hilmar Rønningen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019
2 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler på skoleprosjekter Hvordan kan et prosjekt gjøres utforskende?
3 Hva vet vi gir læring? Trygt læringsmiljø Aktive og reflekterende elever Klare og kjente mål Gode relasjoner Motiverte og engasjerte elever Høye forventninger Variasjon i undervisningsmetoder Fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper Vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. Al 2012; Hatties, 2009 Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.
4 Utforskende undervisning Motiverte og engasjerte elever Aktive og reflekterende elever Variasjon i undervisningsmetoder Fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper Vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. Al 2012; Hatties, 2009 Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.
5 Utforskende undervisning Inquiry-based teaching Kan inkludere praktisk undervisning Inneholder alltid refleksjon Inquiry: «Prosessen å utforske et tema eller en problemstilling» Knain & Kolstø, 2011
6 Utforskende arbeidsmåter Tre sentrale kjennetegn: 1. Spørsmålsformulering: Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis. 2. Datainnsamling: Elevene samler inn og bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar. 3. Kunnskapsbygging: Elevene arbeider med å innhente, vurdere og videreutvikle kunnskap i en utforskende prosess. Knain & Kolstø, 2011
7 Diskuter to og to sammen: Er praktisk arbeid i undervisningen det samme som utforskende undervisning?
8 Tilnærming til undervisning som engasjerer elevene i aktivt å finne svar på spørsmål som oppleves relevante og meningsfulle Undervisningen legger vekt på å veilede, støtte og utfordre elevene i å: finne faglig relevante og meningsfulle spørsmål vurdere i hvilken grad spørsmålene er forskbare vurdere og velge ut hvilke spørsmål elevene vil utforske planlegge sine undersøkelser utføre undersøkelsene trekke ut essensen i resultatene drøfte og kommunisere resultatene Gjennom den utforskende samtalen løftes elevenes ideer frem og man forhandler seg frem til felles forståelse. Bakken & Munkebye, 2016 TID!
9 Utforskende læring
10 Utforskende læring Spørsmålsformulering Datainnsamling Kunnskapsbygging Kilde: Forskerføtter og leserøtter, Naturfagsenteret
11 Førstehånds- og andrehåndsundersøkelser Engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds undersøkelser Erfaring Tekst Variere mellom disse 11
12 Utforskende nivå, frihetsgrader Utfors kende nivå Spørsmål Planlegging Utføre Analyse av data Trekke konklusjoner Rapportere 0 L L L L L L L 1 L L E/L L L E L 2 L L E E/L E/L E L 3 L E/L E E E E E 4 E/L E E E E E E 5 E E E E E E E Anvende
13 ER DETTE UTFORSKENDE? HVORDAN GJØRE ET PROSJEKT MER UTFORSKENDE?
14 Eksempel 1: Elevene kartlegger Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
15 Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om Noen fokuserte på lyngmarka og fjæra En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene Eksempel 2: Avfall Elevene fikk utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. De fikk så velge hva de ville utforske videre: Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
16 Eksempel 3: Skolehage Elevene får anledning til å følge livssyklusen til plantene vi har i hagen, fra frø til ferdig produkt Grønnsakene vi produserer videreforedles i mat- og helseundervisningen Avfallet komposteres og brukes som jordforbedring Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
17 Eksempel 4: Øke humlebestanden Målsetting: Øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt Vi har satt opp noen hypoteser som våre elever skal jobbe med i årene fremover: Vi kan øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt ved å: Sette ut humlekasser Dyrke humlevennlige planter Sertifisere humlevennlige hager Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
18 Eksempel 5: Laksens gyteprosess For at elevene skal lære seg hvordan laksens gyteprosess er, blir det mye mer konkret for dem hvis de kan: dra ut og se hvordan en gytebekk ser ut bidra til å gjøre gytebekken og miljøet rundt bedre lete etter gytegroper, se på rogn, yngel og smolt Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
19 Eksempel 6: Vannhjul Elevene besøker en gammel mølle. En ekstern aktør forteller og forklarer hvordan mølla ble drevet ved hjelp av vannkraft. Elevene får utforske vannhjulet. Elevene lager vannhjul på skolen. De reflekterer over hva de trenger og bygger på erfaringene sine fra besøket i mølla. Elevene lager et enkelt vannhjul som de prøver ut i bekken nær skolen. De gjør mange forsøk og justeringer før de får det til. Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
20 Eksempel 7: Før og nå Gjennomføre aktiviteter som Per måtte gjøre hver dag Utforskende samtale om hvordan Per levde og hvordan elevene har det hjemme: Trenger vi alt det vi har rundt oss av leiker og utstyr? Omsorg for de som ikke har så mye. Hvordan kan vi hjelpe? Vi er avhengig av naturen. Per levde mye av det han fant rundt seg. Hva bruker vi i naturen? Han hadde rent vann. Hvordan kan vi klare å holde vannet rent? Se på bildene, loopen og tabellen og diskuter: - Hvorvidt prosjektet er utforskende. - Hva kan eventuelt gjøres for å få prosjektet mer utforskende?
21 Tradisjonell undervisning vs utforskende undervisning Lærerens rolle Elevenes rolle En besitter av kunnskap Overfører kunnskap Kommuniserer med enkeltelever Styrer elevenes adferd Forklarer begrepsmessige sammenhenger Lærerens kunnskap er statisk Som en forløser Hjelper elevene å prosessere informasjon Kommuniserer med grupper Støtter elevenes adferd Støtter elevenes tenkning Modellerer læringsprosessen Som en passiv mottaker Tar i mot lærerens informasjon Memorerer informajson Gjør hva læreren sier Ser på lærer som en autoritet Som en selvstyrt lærende Prosesserer informasjon Tolker, forklarer og stiller hypoteser Designer egne aktiviteter Deler autoritet for svarene Angir bruk av bok, osv Fleksibel bruk av materiell
22 Utfors kende nivå Utforskende nivå, frihetsgrader Spørsmål Planlegging Utfør e Analyse av data Trekke konklusjone r Rapporter e 0 L L L L L L L 1 L L E/L L L E L 2 L L E E/L E/L E L 3 L E/L E E E E E 4 E/L E E E E E E 5 E E E E E E E Anvende
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerRegional samling Gløshaugen 22. nov Olaug Vetti Kvam og Eli Munkebye
Regional samling Gløshaugen 22. nov. 2016 Olaug Vetti Kvam og Eli Munkebye Velkommen til deltakerskoler 2016/17 Nye skoler: Vågåstranda, Nidarvoll og Løkken Verk M. 10:00 Velkommen og informasjon v/eli
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerUTFORSKENDE LÆRING OG UTFORSKENDE UNDERVISNING. Mars 2016 i Ålesund, Den naturlige skolesekken Eli Munkebye Skolelaboratoriet, NTNU
UTFORSKENDE LÆRING OG UTFORSKENDE UNDERVISNING Mars 2016 i Ålesund, Den naturlige skolesekken Eli Munkebye Skolelaboratoriet, NTNU Program 12:00 12:45 Lunsj 12:45-13:15 Velkommen og praktisk informasjon
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerREALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD
REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN 30.MAI 2018 MAREN S. FREDAGSVIK USN Plan for dagen 13.00 13.10: Velkommen v/tore 13.10 13.25: Oppstart og aktivitet 13.25 13.45: Utforskende arbeidsmåter
DetaljerSentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje Hedmark Oppland Akershus nord Konferanse
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerEllingsrudåsen skole
Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13
Innhold Forord til 2. utgave............................................. 11 Forord til 1. utgave............................................. 13 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt............................
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSaksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av
Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerHvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen
Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen Ringerunde Heldigvis er det flere som fortsatt har, og mye er likt for de som fortsatt driver Lunner barneskole
DetaljerHALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE
HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerDen naturlige skolesekken Regional samling Akershus, Oslo, Østfold
Den naturlige skolesekken Regional samling Akershus, Oslo, Østfold UiO 9. Mars 2016 Arnestad skole Sigrun Okkenhaug Arnestad skole Terje Davidsen Bakås Skole Tonje Vestli Bakås skole Willy Olsen Bjørlien
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerPRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerVi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM
EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerEllingsrudåsen skole
Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv Selsbakk skole alle trinn Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerDybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerDen naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12
Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv
14. september 2018 Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv Selsbakk skole alle trinn Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
DetaljerVurderingskonklusjon: Gimle Dato:
Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerRealfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA
Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,
DetaljerValgfag. 8.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret 2019/2020
Valgfag 8.trinn Borgheim Ungdomsskole Skoleåret 2019/2020 1 Valgfag ved Borgheim Ungdomsskole skoleåret 2019-2020 Det er på tide å velge valgfag for neste skoleår. Du skal velge to fag i skjemaet som følger
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerEleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerTidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style
Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style Berede grunnen Scandic Hell 26. 27. februar 2018 Hva er regning? Hva er regning? Når elevene regner i fag arbeider
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
Detaljer