Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13
|
|
- Ørnulf Claussen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning Utforskende arbeidsmåter i naturfag Et spekter av arbeidsmåter Ulike typer utforskende arbeidsmåter Arven etter John Dewey Muligheter og avveininger ved bruk av utforskende arbeidsmåter Oppdage eller utforske naturfaglig kunnskap? Individuell eller kollektiv kunnskapsbygging? Helhetlig kompetanse eller enkeltferdigheter? Vekt på naturvitenskapens produkter eller naturvitenskapen som del av samfunnet? Hvor mye kan overføres fra utforskning i en situasjon til en annen? Dybdelæring Oppsummering Kapittel 2 Kunnskapsbygging, teknologi og utforskende arbeidsmåter ola erstad og bente klevenberg 2.1 Kunnskapsbygging og fagfornyelsen En kunnskapsdiskurs
2 6 Innhold.. Retningsgivende prinsipper Vilkår for dialog og samtaleformer Samarbeidslæring Dybdelæring Utforskende arbeidsmåter og kunnskapsbygging Forkunnskaper Informasjon Kunnskapsbygging Innsikt Teknologiens rolle Endringer i fagenes kunnskapsgrunnlag Utvikling og bruk av digitale verktøy Casepresentasjon fra prosjekt Global oppvarming Kunnskapsbygging i praksis Ulike faser Etablerte arbeidsvaner ble utfordret i startfasen En digital arena med innlagte støttestrukturer Å utforske egne og andres læringsveier Utforskende og utfordrende for elevene Navigering i kunnskapsbyggingens univers en oppsummering. 68 Kapittel 3 Rammer og støttestrukturer i utforskende arbeidsmåter erik knain, birgitte bjønness og stein dankert kolstø 3.1 Rammer og støttestrukturer Karseprosjektet: to suksesser og en fiasko Praktisk metodekompetanse («Hva bør en gjøre?») Naturvitenskapelig tenkemåte («Hvorfor gjør forskerne som de gjør?») Naturfaglig begrepskompetanse Tverrfaglig prosjekt knyttet til bærekraftig utvikling Syklus 1: Hvordan kan wiki fungere i et tverrfaglig prosjekt? Erfaringer fra pilotprosjektet Syklus 2: Tydeligere rammer og støttestrukturer Åpne utforskende arbeidsmåter i naturfag Rammer og støttestrukturer i Forskerspireprosjektet Drøfting og oppsummering Både for lærere og for elever skjer det utvikling i spenningen mellom det kjente og det nye Støttestrukturer og læreres veiledning et spørsmål om timing
3 Innhold 7 Bruk av autentiske data Forskermøter har potensial, men fungerer forskjellig for ulike elever Lærernes betydning Kapittel 4 Lærerens tilrettelegging av utforskende arbeidsmåter birgitte bjønness, gerd johansen og anne kristine byhring 4.1 Læreres pedagogiske situasjonskunnskap «Pedagogical Context Knowledge» Relasjonen mellom lærer og elever ved korte utforskende aktiviteter Et blikk inn ved starten av skoleåret Berits meny Et blikk inn midt i skoleåret styrt eksperiment om varme Et blikk inn på slutten av skoleåret Øya Hva har vi lært? Lærerens rolle ved åpne utforskende arbeidsmåter: Forskerspireprosjektet Lærerens rolle ved Forskerspireprosjektet En modell for veiledning og støtte av elever ved åpne utforskende arbeidsmåter Hva har vi lært? Tverrfaglig prosjekt med sammensatte problemstillinger: Wikiprosjektet Tverrfaglig undervisningspraksis rammebetingelser Å arbeide på tvers av fag lærernes forventninger Å videreføre et prosjekt Hva har vi lært? Faktorer som påvirker en lærers valg av utforskende arbeidsmåter Kapittel 5 Utvikle faglig innsikt gjennom snakk, skriving og visuelle uttrykk idar mestad, erik knain og stein dankert kolstø 5.1 Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig på fagets premisser Bruk av naturvitenskapelige sjangre for å fremme læring Kobling mellom observasjoner og ideer som utfordring Utprøvende bruk av forklaringssjangeren Styrt utforskning å skape mening gjennom å forklare Forklaring som sjanger
4 8 Innhold Erfaringer fra styrt utforskning: «Spytt spalter stivelse» første runde Vurdering av første utprøving hvorfor forklarer de ikke? Erfaring fra styrt utforskning: «Spytt spalter stivelse» andre og tredje runde Vurdering av erfaringer fra forklaringsaktivitet Utvikling av kunnskap om naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Erfaringer fra Karseprosjektet med tilrettelegging for snakking skriving snakking Vurdering av erfaringer med tilrettelegging for snakking skriving snakking Erfaringer i Karseprosjektet med skriving av argumenterende eksperimentrapporter Vurdering av erfaringer med skriving av argumenterende eksperimentrapporter Forskerspireprosjektet grunnleggende ferdigheter i åpne forsøk Eksempel: Statisk elektrisitet Hva foregikk i dette eksemplet? Oppsummering og avsluttende kommentarer Kapittel 6 Vurdering ved bruk av utforskende arbeidsmåter stein dankert kolstø, birgitte bjønness, bente klevenberg og idar mestad 6.1 Sluttvurdering av kunnskaper om naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Sluttvurdering av elevers naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Samsvar mellom underveisvurdering og sluttvurdering for ulike typer kompetanser Erfaringer med prøve i naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Vurdering av prøvespørsmål Vurdering av læringsutbytte basert på prøveresultater Hva har vi lært? Erfaringer med bruk av «Kjennetegn på måloppnåelse» som støttestrukturer for underveisvurdering
5 Innhold 9 Utvikling av kjennetegn på måloppnåelse for Forskerspireprosjektet Erfaringer med forskermøter som arena for underveisvurdering Første forskermøte Andre forskermøte Hva har vi lært? Erfaringer med utvikling av elevenes kunnskap om egen læring Utforskende elevsamtaler Våre erfaringer med utforskende elevsamtaler Erfaringer med bruk av refleksjonslogger for å fremme refleksjon over læring Erfaringer med bruk av «kritisk venn» i hverandrevurdering Bruk av «kritisk venn» Erfaringer med bruk av elever som fagfeller for hverandre SPISS, en læringsarena for fagfellevurdering som naturvitenskapelig praksis Organisering av fagfellevurdering i SPISS Hva har vi lært? Avsluttende kommentarer Kapittel 7 Hvordan lykkes med utforskende arbeidsmåter stein dankert kolstø og erik knain 7.1 Ulike typer temaer for utforskning gir ulike muligheter Stimulering til utprøvende bruk av fagspråk Elevenes læringsutbytte Kunne forstå og delta Vurdering av læringsutbytte Vektlegging av ulike kunnskapstyper Bruk av rammer og støttestrukturer Rammer for å fremme fokus og framdrift Tilrettelegging for informasjonsinnhenting Tilrettelegging for faglig refleksjon Tilrettelegging for oppsummering Bruk av støttestrukturer Lærerens oppgaver ved aktiv bruk av støttestrukturer Grunnleggende ferdigheter i utforskende arbeidsmåter Dimensjon 1: Veksling mellom ulike former for autentisitet Dimensjon 2: Variert språkbruk Dimensjon 3: Rom for refleksjon og dialog
6 10 Innhold Samspillet mellom de tre dimensjonene Betydningen av digitale verktøy Oppsummering grunnleggende ferdigheter Suksessfaktorer og begrensninger Vedlegg Publikasjoner fra ElevForsk Doktoravhandlinger Masteroppgaver Publikasjoner Litteratur Om forfatterne Stikkord
Innhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerUtforskende arbeidsmåter i naturfag. Bente Klevenberg Erik Knain
Utforskende arbeidsmåter i naturfag Bente Klevenberg Erik Knain ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerUtforskende arbeidsmåter i naturfag
Utforskende arbeidsmåter i naturfag uenighet og tvil som grunnlag for læring n av erik knain og stein dankert kolstø Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av
DetaljerSnakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning
Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Erik Knain Seksjon for læring og lærerutdanning To prosjekter Mål for ElevForsk: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerVURDERING I UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER
VURDERING I UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER Underveisvurdering mot sluttvurdering Bente Klevenberg og Erik Knain Tverrfaglig prosjekt knyttet til bærekraftig utvikling Vurdering for sluttproduktet i wiki (1)
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
DetaljerProdusere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag
Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1 Det
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 11
Innhold 5 Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvorfor er språk viktig i naturfag?... 17 Naturvitenskapenes egenart... 17 Naturfaglig allmenndannelse... 20 Lesing, skriving og muntlig kompetanse en
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...
DetaljerELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM
ELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM 28.02.17 10B ANDRE HALVÅR PLAN - DE NESTE TO TIMENE PRAKSISEKSEMPEL 10.TRINN: SPRÅK OG IDENTITET RELEVANT HVA
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerFagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda
Fagdag engelsk Lillehammer 31. 10. 2017 v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Hvorfor fagdag? Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal vurdering som munner ut i en rettferdig og pålitelig sensur
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerLærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet
Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3
ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget
DetaljerØkt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring
Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring ReaLise 8 og 9. nov 2011 Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og tek., Universitetet i Bergen Vev er bygget opp av celler
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
Detaljer«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag
«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag ØVE ØVE ØVE DELE DELE DELE Reflektere sammen for å ta nye steg: Felles på skolen, enig om fokus
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
Detaljer2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen
2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerForord. Takk til Anne Kristine Byhring, som har delt sin kunnskap om Wikiprosjektet og villig svart på alle mine spørsmål.
Vurdering av sluttrapport i et tverrfaglig utforskende prosjekt Laila Ødemark Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 30 stp. 2012 Forord Denne masteroppgaven setter punktum for 2
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerSPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009
SPISS 1/2010 Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009 Tidsskrift for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2010 Av: Stein Dankert Kolstø Lære om forskning gjennom rapportskriving og publ
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34 UKE 40. Periode 2: UKE 41 UKE 46
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34 UKE 40 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller
DetaljerFagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018
Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
Detaljer(Wiliam, 2007, s. 187)
Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring
DetaljerNettverk ungdomstrinn
Nettverk ungdomstrinn 27.02.19 Lisbeth Flatraaker og Tove Didriksen Vurdering og tverrfaglighet i fagfornyelsen Foto: TOFOTO Nord universitets bidrag i samarbeidsavtalen knyttet til DEKOM Være en utviklingspartner
DetaljerGro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen
Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerInternett: Radisson Guest
Internett: Radisson Guest Kl. 10.00 10.15 Program mandag 14. mars Fra strategidokument til praksis Åpning Kl. 10.15 11.15 Mål og mening med realfag i barnehage og skole styringsdokumenter og arbeidsmåter
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerInnhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi
Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Detaljer