Praktisk arbeid gir læring

Transkript

1 Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever, Pop 2 = 6. og 7. klasse 1995

3 Teorilæring vs. øvelser 5750 norske elever, Pop 2 = 6. og 7. klasse 1995

4 PISA 2006 Tid for tunge løft s.115

5 Utforskende læring? Inquiry-based science teaching?

6 Hva skal til for at elevene lærer av praktisk arbeid i naturfag? lærer teori utvikler metodekompetanse

7 Vev er bygget opp av celler

8

9 Naturvitenskapelig kunnskap er: Språklig kunnskap Teoretisk kunnskap: ikke observerbar Fortolkninger av observasjoner Tolkningene er teoristyrte Selv løkceller? Celler =? Avgrenset ting? Noe mer?

10 L Skjønte dere det dere arbeidet med forrige time? E Ja (mang ja ) L Hva skjønte dere? (Går så fra gruppe til gruppe og spør) Hva lærte dere? E1 Å lage molekyler L Hva kan dere andre legge til? E2 Lærte om forskjeller E3 Når vi skal bruke lange og korte stenger E4 Se hvordan de var når vi hadde bygget E5 At de kunne ha greiner E6 Jeg forstod ikke forfor det var noen korte og noen lange L Dere? E7 Hydrokarboner, om hvordan bygget opp og satt sammen E8 Mye av det samme E9 Ja, mye av det samme

11 Kobling natur teori krever språk Teori finnes bare i begreper Og dermed bare som naturfaglig språk

12 Kobling er krevende Kobling Observasjoner Naturvitenskap - Abstrakt -Symboler - Språk

13

14

15 Strategier elevene brukte for å forklare Elev VG1 (sal og service): Når eg skriver det, så skriver eg rett av boken som eg eigentlig ikkje forstår noko av. Kopiere forklaringen til andre i klassen Fikk lærer til å skrive ned forklaringen på tavla, - eller muntlig mens eleven skrev Læreren fortalte hvor i boken de fant rett forklaring Daria.no

16 Elektrolyse av kobberklorid Læringsmål: Hva skjer ved anoden og katoden? Redoks, Ioner, ionebindinger, elektrisk straum, Cl 2 elektroder, anode, katode, Kobberklorid

17 Elektrolyse av kobberklorid Lærer forklarer om ioner og ionebindinger før elevene starter opp med øvelsen. Etter 7-8 minutt: Skal vi ha dette på prøve? Eg forstår ingen ting av dette? Koffor skal vi lære om dette? Kan vi ikkje ha prosjekt om dette? Skal vi svare på spørsmål om dette på prøve?

18 Hurtiglæring Switch! Hverdagsspråk og forklaringer Naturfaglig forklaring og språk

19 Den nærmeste utviklingssonen Det eleven kan Det eleven kan klare Anode Ionebinding

20

21 Tilrettelegge for snakking Bearbeiding Hverdagsspråk og forklaringer Naturfaglig forklaring og språk

22 Hva skjer med poteten når vi spiser den? Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Vi dyppet et ark i stivelse, så tegnet vi et smilefjes med spytt. Så dryppet vi jod på og da ble arket lilla fordi det var stivelse der. Vi hadde forventet å se et smilefjes, men dessverre kom det bare antydninger.

23 2. runde: Skriv egne tanker! Spyttet brøt ned stivelsen, derfor reagerte ikke joden. Spyttet løste opp stivelsene, fordi spytte ble gult og stivelsen ble blåsvart. Jod reagerer ikke med den med spytt fordi spyttet har løst opp polysakkarider til monosakkarider. Begynte å snakke om observasjoner og prøve å snakke forklaringer

24 Elektrisk energi Lærar: Kva slags energi har vi i denne hårfønaren? Elev 1: Batteri- energi? Lærar: Ja, eller.. De kan sjå denne leidningen her.. Elev 2: Strøm? Lærar: Ja det er strøm i leidningen. Men kva kallar vi?.. Vi har dette støpselet her Elev 3: Elektrisitet? Lærar: Ja, riktig. Elektrisk energi!

25 Brukte ikke muligheten? Usikre? Best å komme med noe riktig Kva eleven kan Kva eleven kan klare Naturvitenskapelig språk

26 Bruker de mulighetene de får til å snakke og skrive naturfag?

27 Hva kan være meningsfullt?

28 Teori er tolkninger av observasjoner Tolkninger er teoristyrte Ser du ikke at jorden ruller? Nei, jeg ser at solen står opp

29 Kroppsbygging... 4 ganger i uken for å lære å Snakke som en kroppsbygger Skrive som en kroppsbygger Tenke som en kroppsbygger

30 Hva er et tre? Forsøk å forklare meg hva et tre er. Hvorfor skulle jeg? Alle vet hva et tre er. De trenger ikke meg til å fortelle dem det. Likevel, prøv å forklare det. Det er trær overalt her. Du vil ikke finne noen steder som ikke har trær. Så hva er vitsen med at jeg skal forklare?

31 Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen Erfaringer og bruk klassediskusjon Eksempler på kjente modeller: Viser utseende eller funksjon? Hvordan albuer virker - klassediskusjon Skissere og bygge modeller - smågrupper

32 Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen 2. time: Alle grupper: Demonstrasjon og forklaring for klassen Hvor godt vises funksjon og begrensninger? klassediskusjon

33 Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen 3. time Kan albuen bøye bakover? Vri? Øvelse: Spjelke albue: ta på nesen, knyt sko... Bevegelsesområde for skulder? klassediskusjon Øvelse: Tape fast overarm: bøy arm bakover, bøy parallelt med gulvet klassediskusjon Revidering og nybygging i smågrupper

34 Utforskende arbeidsmåter Start: observasjoner og forkunnskaper Spørsmålsdrevet Ideutvikling og synliggjøre egen tenkning Foreslå forklaringsmodeller Eksperimentere og sammenlikne Samle data som tester ideer Argumentere: andres data og ideer og lærebok? Ikke bare reprodusere

35 Scardamalia og Bereiter Lære kollektiv kunnskapsbygging bygge kunnskap gjennom utforskning Lære begrep og metode Kunnskapssamfunnet 21st century competencies OECD

36 Kinesisk ordtak Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg.

37 Enkle elevøvelser? Mer tid til å tenke og diskutere observasjoner og elever oppdage og undersøke egne spørsmål Whow?

38 Få flere elever til å snakke og forstå? Noe å snakke om Utvike kunnskap sammen

39 Lære å snakke naturfag Hverdagsspråk og forklaringer Ut-testene bruk Mulig å delta Naturfaglig forklaring og språk

40 Teori Elevøvelse Oppgaver Oppsum mering Spørsmål Observere Tegne, samtale... Samtale, ideer Anvende