Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning
|
|
- Ludvik Nordli
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Erik Knain Seksjon for læring og lærerutdanning
2 To prosjekter Mål for ElevForsk: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning, Samarbeid mellom UMB, UiB og UiO PhD stipendiat Anne Kristine Byhring Masterstudenter (UMB): Cecilie Ackerhausen og Kaja Østigarden Pilotprosjekt ved UMB: Kollektiv kunnskapsbygging med Web 2.0 i lærerutdanning Ledet av Bente Klevenberg og Erik Knain
3 Bakteppe Sosiale medier med nye muligheter for deltakelse men også flytende normer for tekstlighet Günther Kress (2003): Fra: Hva ble gjort tidligere, hvordan, for hvem, med hva? til Hva er behovet nå, i denne situasjonen med disse målsetningene og dette publikumet, gitt ressursene jeg har til rådighet og mine interesser? Behovet nå: Elevene møter naturfag i komplekse utfordringer utenfor skolen Sosiovitenskapelige kontroverser
4 Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis (med ulike grader av styring) Elevene bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar Elevene arbeider med å vurdere og videreutvikle svar i en utforskende prosess.
5 B Rammer Støttestrukturer Rammer og støttestrukturer Underveisvurdering A
6 Bærekraftig utvikling med wiki
7 Institutt for matematiske realfag og teknologi Mål for prosjektet (1. syklus) Elevene skal arbeide med tverrfaglige problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling i felles prosjekt mellom naturfag, samfunnsfag og norsk Lærere og elever skal få kompetanse i å bruke wiki i dette arbeidet Unngå passiv bruk av klipp-og-lim Kunnskapsomforming; ikke ren reproduksjon
8
9 Fagdidaktikk mellom skole og lærerutdanning 14. mai 2007
10
11 Institutt for matematiske realfag og teknologi Samtale første syklus - Jeg tror ikke at trolleybusser er så sunt allikevel jeg - Hvorfor ikke? - Fordi det lager forurensning som følge av kjøreledningene, og så må det være kjempedyrt da, siden det blir styrt av elektrisitet. - Ja men det er ikke noe i veien... hvor dyrt det er, det er ikke det som er... de skal finne ut hva som kan forurense mindre, de må jo forurense mindre enn vanlig bensinbusser - Nei men de har ikke gasser likssom, men de ledningene forurenser - Jeg tror ikke de forurenser like mye.
12 Elever som forskere i natur fag - ElevForsk Utfordringer Hvordan få mer drøfting: Økt kompleksitet større rom for vurdering og uenighet Autentiske data Spørsmål som ikke har ett kjent svar Lokalt tilsnitt Hvordan struktur og retning? Problemorientering (mer enn ideorientering) Tydelige rammer og støttestrukturer Mal for sluttrapport med kjennetegn på måloppnåelse Endret rolle for wiki: Ikke bare redskap for å samle og skrive tekst, men også rammer og støttestrukturer
13 Nye verktøy Planmal Logg Problemformulering Prosessdokument (4. syklus) Mal for rapport Forskermøter Rapport
14 Rammer og støttestrukturer Mal for sluttrapport med kjennetegn på måloppnåelse Plan, logg, forskermøter Underveisvurdering A
15 Institutt for matematiske realfag og teknologi Fra gruppas produkt Jakt er for moro skyld Denne påstanden har vært mye omdiskutert i løpet av denne prosjekt perioden. I begynnelsen var vi i mot jakt generelt, og synes at denne påstanden var til dels sann. Men etter hvert som vi fikk høre grunner til hvorfor jegere jakter, fikk et litt annet syn på denne påstanden. En god grunn vi ikke hadde tenkt over var det at man får oppleve naturen, og dyrelivet i skogen, som vi skrev om tidligere. Noe som gjør at jakt er viktig er at bestanden må reguleres. Uten jakten hadde det vært for mange dyr, og da hadde det ikke vært nok mat eller plass til alle. Derfor kan vi konkludere med at jakt på en måte er for moro skyld og at det er en hobby, men det er også nødvendig for bestanden, og for hvordan flest mulig dyr skal overleve.
16 LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg Fra gruppas produkt Jakt er for moro skyld Denne påstanden har vært mye omdiskutert i løpet av denne prosjekt perioden. I begynnelsen var vi i mot jakt generelt, og synes at denne påstanden var til dels sann. Men etter hvert som vi fikk høre grunner til hvorfor jegere jakter, fikk et litt annet syn på denne påstanden. En god grunn vi ikke hadde tenkt over var det at man får oppleve naturen, og dyrelivet i skogen, som vi skrev om tidligere. Noe som gjør at jakt er viktig er at bestanden må reguleres. Uten jakten hadde det vært for mange dyr, og da hadde det ikke vært nok mat eller plass til alle. Derfor kan vi konkludere med at jakt på en måte er for moro skyld og at det er en hobby, men det er også nødvendig for bestanden, og for hvordan flest mulig dyr skal overleve.
17 LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg Fra gruppas produkt Jakt er for moro skyld Denne påstanden har vært mye omdiskutert i løpet av denne prosjekt perioden. I begynnelsen var vi i mot jakt generelt, og synes at denne påstanden var til dels sann. Men etter hvert som vi fikk høre grunner til hvorfor jegere jakter, fikk et litt annet syn på denne påstanden. En god grunn vi ikke hadde tenkt over var det at man får oppleve naturen, og dyrelivet i skogen, som vi skrev om tidligere. Noe som gjør at jakt er viktig er at bestanden må reguleres. Uten jakten hadde det vært for mange dyr, og da hadde det ikke vært nok mat eller plass til alle. Derfor kan vi konkludere med at jakt på en måte er for moro skyld og at det er en hobby, men det er også nødvendig for bestanden, og for hvordan flest mulig dyr skal overleve.
18 LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg Fra gruppas produkt Jakt er for moro skyld Denne påstanden har vært mye omdiskutert i løpet av denne prosjekt perioden. I begynnelsen var vi i mot jakt generelt, og synes at denne påstanden var til dels sann. Men etter hvert som vi fikk høre grunner til hvorfor jegere jakter, fikk et litt annet syn på denne påstanden. En god grunn vi ikke hadde tenkt over var det at man får oppleve naturen, og dyrelivet i skogen, som vi skrev om tidligere. Noe som gjør at jakt er viktig er at bestanden må reguleres. Uten jakten hadde det vært for mange dyr, og da hadde det ikke vært nok mat eller plass til alle. Derfor kan vi konkludere med at jakt på en måte er for moro skyld og at det er en hobby, men det er også nødvendig for bestanden, og for hvordan flest mulig dyr skal overleve.
19 LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg Fra gruppas produkt Jakt er for moro skyld Denne påstanden har vært mye omdiskutert i løpet av denne prosjekt perioden. I begynnelsen var vi i mot jakt generelt, og synes at denne påstanden var til dels sann. Men etter hvert som vi fikk høre grunner til hvorfor jegere jakter, fikk et litt annet syn på denne påstanden. En god grunn vi ikke hadde tenkt over var det at man får oppleve naturen, og dyrelivet i skogen, som vi skrev om tidligere. Noe som gjør at jakt er viktig er at bestanden må reguleres. Uten jakten hadde det vært for mange dyr, og da hadde det ikke vært nok mat eller plass til alle. Derfor kan vi konkludere med at jakt på en måte er for moro skyld og at det er en hobby, men det er også nødvendig for bestanden, og for hvordan flest mulig dyr skal overleve.
20 Institutt for matematiske realfag og teknologi
21 Prosess i loggene Diskutert tema problemstilling temaet - diskutert problemstillingen utforske interessekonflikt problemstilling satt mål kortsiktig mål langsiktig mål hatt forskermøte forskermøte kontakt med fagfolk/forskere ta kontakt med gått gjennom tilbakemeldingene forskermøtet kommet opp med diverse tiltak kommet frem til lest kritikken spesialisere interessekonflikten sendt mail samlet all informasjon satt inn hovedpunktene i prosessdokumentent samlet spørsmål begynt på [ ] rapporten - oppgaveinndelinger.
22 Prosessdokument Navnet på forsøket gruppemedlemmer dato - hensikt med forsøket problemstilling interessekonflikt - teori, det man gjør på forhånd utstyr - tegn en figur eller tingene man har brukt - kilder der man har brukt den hypotese - hvordan utføre forsøket - fremstille tallene i tabell - fremstille hypotese resultatene - beregne usikkerhet - konklusjon - hvilke konklusjon kan du trekke ut ifra resultatene vurdering. Rapport tilsvarende strukturert
23 Åpne opp og trekke sammen
24 Den viktige terskelen Fra å finne fakta og samle informasjon, til å også finne forklaringer og drøfte alternativer opp mot hverandre Den viktige terskelen?
25 .samme grunnleggende utfordring som i masterutdanning?
26 Lærerutdanningen Siste år i 5-årig integrert lærerutdanning (lektorutdanning i realfag LUR) ved UMB: Høsten Fordypning i realfagdidaktikk og metode (35 stp) Våren Master oppgave (30 stp) Prinsipper for design Redusere kompleksitet gjennom obligatoriske oppgaver som øver delferdigheter Obligatoriske oppgaver settes sammen til helhetlig produkt til slutt Undervisning som er rettet mot mål for obligatorisk oppgaver Sammenheng mellom arbeidsmåter, produkt og vurderingskriterier
27 Fagdidaktisk fordypning Metode Felles oppstart Søk på litteratur, bruk av litteratur og teori Studentene legger fram litteratur, Forskningsprosess og metodiske arbeid med problemformulering retninger 1. oppgave: Skisser mulig metodisk tilnærming for å få svar på problemformulering 2. oppgave: Besvare problemformulering med litteratur Metode for datainnsamling Argumentasjon, oppgavens røde tråd Analyse av argumentasjon i artikler Metoder for dataanalyse fra tidligere studenter 3. oppgave: Gjennomføre og drøfte metode for problemformulering Arbeid med 4. oppgave: oppgave inngår Felles dag: Skrivegrupper med utkast til 4. oppgave Innlevering av 4. oppgave Ca april: Obligatorisk seminar med studentframlegg
28 Bruk av wiki i masterarbeidet Wiki godt egnet når tema er lesing og skriving. Eneste verktøy som ble brukt (ikke ITL) Avhengig av fysiske møter for å etablere tillit og trygghet Hvis man skriver ting og det er i feil retning, er det sårt å bli korrigert. Og da må man ha tillit. (PPUT student) Ulike tema melllom studentene: ikke kollektiv kunnskapsbygging og samskriving. I stedet fleksibelt verktøy for tilbakemelding. Åpenhet både krevende og stimulerende. «Skjerpingsfaktor» Og da blir det liksom en motivasjonsfaktor og legge ut arbeid. Alle er inne og ser om du har lagt ut, derfor må du legge ut. Du må fortsette med arbeidet. (PPUT student) Alle deltar på likefot; bidrag verdsettes ut i fra hvordan de fører arbeidet videre
29
30 Loggruppe i PPU Logg: tematisk styrt etter temaer i samling. Pilotgruppe: Frikoblet for å utforske et spørsmål langsgående i studiet, tuftet på utforskende arbeidsmåte: 1. Bli enige om et tema dere ønsker å utforske og lag en hypotese og problemstilling. 2. Finn litteratur og planlegg undersøkelser. 3. Gjennomføring av undersøkelse. 4. Fase 4. Tolk og analyser egne og andres erfaringer.
31 Erfaringer fra PPU Tema valgt for gruppa: læringskultur. Utfordring: Dele uferdig tekst med andre Det er pinligere å skrive noe dumt enn å ha sagt noe dumt. Opplevde verdien av å dele og reflektere over erfaringer Det som var artigst var de erfaringene som ble gjort skriftlig da på wiki. At vi delte. Det var på en måte ny og frisk kunnskap på en måte som ikke andre sider fikk til. Det var veldig nyttig. Å se og lese de refleksjonene som andre har gjort da eller opplevd. (PPU student) Men: mer støttende enn kritiske tilbakemeldinger Synlig struktur viktig Den utforskende spiralen har i ettertid vært nytting for meg i forhold til praksisteori i samspill med en utforskende holdning til læreryrket. (Fra en PPU students refleksjonslogg)
32 Oppsummering Kompleksitet: Økt kompleksitet var nøkkelen i naturfagprosjektet. Redusert kompleksitet var nøkkelen i masterkurs. I alle prosjektene: wiki er plastisk i forhold til eksisterende læringskultur. Eksplisitte støttestrukturer og synliggjøring av prosess viktig for endring. IKT er ikke en egen grunnleggende ferdighet former i stedet de øvrige. Multimodalite tekster - konvergens Nettekstenes løsere sjangerkonvensjoner kan skape et tomrom Verktøy og ressurser tett sammen Synlighet og gjennomsiktighet
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerBærekraftig utvikling med wiki
Bærekraftig utvikling med wiki Tverrfaglig prosjekt knyttet til bærekraftig utvikling Kurs i vurdering 25. septembe r 2009 Elever som forskere i naturfag - ElevForsk In times of change, learners inherit
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13
Innhold Forord til 2. utgave............................................. 11 Forord til 1. utgave............................................. 13 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt............................
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?
DetaljerLektorutdanning i realfag LUR Hans Erik Lefdal
Lektorutdanning i realfag LUR 2011 Hans Erik Lefdal Vår overordnet visjon er lærerutdanning for bærekraftig utvikling 2 Seksjon for læring og lærerutdanning UMB har ca 200 lærerstudenter, 120 PPU studenter
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerRetningslinjer for mappevurdering i fagopplæring
Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring Skulpturlandskap Nordland: Tre eldar. Nordland fylkeskommune vil bidra til utdanning av fagarbeidere i verdensklasse 1 Hjelpemidler som skal brukes ligger
DetaljerReiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet
Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerPersonlige medier og sosiale nettverk
Personlige medier og sosiale nettverk Marika Lüders, PhD-student ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Doktorgradsprosjekt: Young people and the interplay of personal media: identity, social interaction
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerMuntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?
Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerÅ (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011
Å (be)gripe begreper - et FoU prosjekt i 2.studieår Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Mål for prosjektet Kortsiktig: Å kunne si noe om elevers faglige ståsted innenfor fagområdene lesing,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅrsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016
Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen
DetaljerFoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO
FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerLæringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.
Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer
DetaljerEksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014. Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp
Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet 2014 Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp Eksamensdag: Torsdag 18. desember 2014 Eksamenstid: Kl. 09:00 kl.
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerVURDERING I UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER
VURDERING I UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER Underveisvurdering mot sluttvurdering Bente Klevenberg og Erik Knain Tverrfaglig prosjekt knyttet til bærekraftig utvikling Vurdering for sluttproduktet i wiki (1)
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerOPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)
EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerForkynnelse for små og store (FoSS)
Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl Fireårsbok Lys Våken Dette
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerProsesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI
Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI 1 Agenda Prosjektidé og kontekst Hvorfor prosesskriving Hvorfor wiki Erfaringer Evaluering Videreføring 2 Wikipedia Utgitt av ideell organisasjon
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerForfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi
Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke
Detaljer31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap
Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
Detaljer