Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Transkript

1 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene gjennom aktiv bruk av samfunnsvitenskapelig teori skal gi organisasjonens medlemmer ny innsikt i og forståelse for problemstillinger som har høy relevans for deres daglige arbeid. I løpet av skriveprosessen skal studentene tilegne seg en akademiske skrivemåte samt lære å gi og å ta imot kritikk fra andre. Det er seks innleveringer før endelig innlevering og muntlig presentasjon. Disse innleveringene skal fokusere på ulike deler av oppgaven. Dette notatet beskriver kursopplegget, hvordan studentene bør arbeide med kurset og kravene til studentene i ulike deler av prosessen. Datoer og formater for innleveringene Tabellen under viser hvilke innhold og format de ulike innleveringene skal ha. Seminarer Innhold Format på innlevering 1. seminar Temaangivelse ½ side, 12 pkt, halvannen linjeavstand 2. seminar Skisse m/tema, problemstilling og arb. plan 2 sider, 12 pkt, halvannen linjeavstand 3. seminar Teorigrunnlag 2 sider, 12 pkt, halvannen linjeavstand 4. seminar Empiri/datagrunnlag 2 sider, 12 pkt, halvannen linjeavstand 5. seminar Utkast til individuell veiledning Fult utkast til oppgave 6. seminar Andre utkast Maks 5000 ord 7. seminar Prøveforelesning Power point presentasjon Innlevering Maks 5000 ord Muntlig presentasjon Gjennomføring av kursene Kurset begynner med to dobbeltforelesninger og ekskursjoner til to organisasjoner. Etter at ekskursjonene er gjennomført velger studentene tema, gjerne på grunnlag av innspill fra organisasjonene som er besøkt. På grunnlag av dette deles studentgruppen i to seminargrupper. Alle de påfølgende kursene er studentene delt på denne måten. Innenfor kursene deler studentene i grupper på tre og tre diskusjonspartnere. I utgangspunktet har studentene selv ansvar for å slå seg sammen tre og tre, men dersom dette blir vanskelig kan kursleder bidra til at alle frå en diskusjonspartner. Diskusjonspartnerne har et spesielt ansvar for å gi hverandre oppfølging i løpet av semesteret. Kursene arrangeres annenhver uke. I uker uten kurs oppfordres studentene til å møtes for å ta opp og diskutere problemstillinger knyttet til oppgaven. Kvalitetene på kurset avhenger av studentenes innsats. På kursene vil de innleverte oppgavene gjennomgås, samt at kursleder vil fortelle hva studentene skal gjøre frem til neste kurs. Kurslederen vil på grunnlag av innleveringene velge ut aktuelle forhold som tas opp med studentene. Dette gjøres ved å ta enkelte eller grupper av innleveringer opp til debatt. Kurslederen vil veilede studentene i hvordan man skriver og jobber akademisk, mens studentene må selv finne frem til relevant litteratur. Studentene oppfordres til å ta kontakt med tidligere forelesere for hjelp til å finne relevante teoretiske kilder. 1

2 Kursdeltagerne skal: - Delta på ekskursjoner og forelesninger. - Sende utkast til alle tidsfrister. Dersom dette skulle bli vanskelig på grunn av sykdom eller lignende må dette tas opp med kursleder. - Lese gjennom alle andres utkast til de tre første gangene. - Delta aktivt gjennom å gi hverandre konstruktiv og spesifikk kritikk og ros i løpet av kurset. Diskusjonspartnerne skal: - Lese hverandres oppgaver til hver eneste kurs inkludert de fulle utkastene mot slutten av kurset. - Være opponenter for hverandre: altså gi hverandre innspill og råd på kursene. - Spørre hverandre om råd og hjelp utenom kursene. - Møtes i de ukene det ikke er kurs for å hjelpe hverandre videre (seminarrommene er ledige). Alle oppgavene - med unntak av den individuelle innleveringen - skal legges ut på fronter seinest kl , onsdagen før kurset. Utkastet til den individuelle veiledningen skal sendes på e-post til kursleder og diskusjonspartnere. Krav til de ulike innleveringene Angivelse av tema (1. og 2. seminar) Tema for oppgaven skal dreie seg om forhold knyttet til en eller flere organisasjoner. Både forhold internt i organisasjonene og deres forhold til sine omgivelser kan problematiseres. Tema som foreslås av case-organisasjonene selv må avgrenses og spisses av studentene. Jo tidligere man bestemmer seg for et tema dess bedre tid blir det til å skrive en god oppgave. Tema må presentere på en enkel og lettfattelig måte. Studenten må få frem at temaet både er interessant og håndterlig i en såpass avgrenset oppgave. Studenten må klargjøre: - Hvorfor er temaet interessant for organisasjonen(e) den berører? - Hvorfor er temaet interessant samfunnsvitenskapelig? - Hvordan skal tema avgrenses (i tid og rom)? Denne delen skal bakes inn i innledningen ved de siste leveringene. Problemstilling (2. seminar) Problemstillingene skal sette rammene for alt du skriver i oppgaven din: den skal gi retning til forskningsprosessen teoretisk, empirisk og analytisk. Problemstilling skal være formulert som ett eller to spørsmål (hva, hvorfor, hvordan osv). Den bør ikke utelukkende være beskrivende, men invitere til drøfting. Det innebærer at problemstillingen kan være ett av to: - Forklarende (peker mot at oppgaven skal forklare hvorfor et fenomen/beslutning/ situasjon/prosess har oppstått) - Evaluerende (innebærer at beslutning/situasjon/prosess/prosjekt/implementering skal vurderes opp mot ulike sett av kriterier) 2

3 Idealet er en enkel, konkret, avgrenset problemstilling som klart er relatert til teoriene du har tenkt å bruke. Studentene skal jobbe med problemstillingene hele tiden i løpet av OADM Likevel bør man bestrebe seg på å lage den så klar som mulig så tidlig som mulig; da blir det lettere å kritisere den og dermed lettere for studenten å få fruktbare innspill som gir han/henne muligheter til å forbedre den. Problemstillingen skal indikere: - Hvilke forhold er det oppgaven skal forklare eller evaluere? - Hvilke faktorer skal brukers til å forklare eller evaluere? Studenten skal oppgi hvilke teorier man antar er egnede for å svare på problemstillingen. Problemstillingen er styrende for måten den ferdige oppgaven er skrevet på. Det er derfor viktig at problemstillingen oppdateres og forbedres etterhvert som arbeidet med oppgaven går fremover. Oppdatert og revidert problemstillingen skal presenteres i alle innleveringene etter 2. seminar. Ved de siste innleveringene bør problemstillingen bakes inn i innledningen. Arbeidsplan (2. seminar) Studenten må presentere en tidsplan som viser: - Når skal det teoretiske opplegges lages? - Når og hvordan skal de ulike delene av det empiriske grunnlaget hentes inn? - Når skal det empiriske grunnlaget analyseres? - Hva er oppleggets største usikkerhetsmomenter og hva kan gjøres når for å håndtere dette? - Hvordan passer innleveringene i kurset i forhold til denne tidsplanen? Tidsplanene skal presentere helt konkrete datoer. Det er avgjørende at studenten tenker godt gjennom hvor mye tid de ulike oppgavene vil ta og ikke legger opp til et mer krevende arbeid enn det som er mulig å gjennomføre i løpet av ett semester. Tidsplanen bør selvsagt lages ut fra opplegget i kurset og behovene koblet til de enkelte oppgavene. Teorigrunnlag (3. seminar) Denne gangen skal studentene presenter hvilke teoretiske perspektiver som skal brukes og vise hvordan dette skal gjøres. Teori kan brukes til å beskrive noe, forklare noe eller normativt vurdere om noe er bra eller dårlig. Studenten må tenke gjennom hvilke teori/deler av en teori som er egnet til å bruke for å lage vurderingskriterier og hvilke som er egnet til forklare. Oppgavene skal baseres på ulike samfunnsvitenskapelige teorier og diskutere om de ulike teorienes svakheter og styrker i forhold til oppgavens tema. Minst to og maks fire teoretiske retninger skal brukes. Disse skal være hentet fra ulike kurs studentene har gjennomført som del av OADM-studiet. I teoridelen må det komme klart frem at valget av teorier er gjennomtenkt og at studenten er bevisst på forskjeller og likeheter mellom de teoriene som skal anvendes. Teoriene som velges må være egnet til å besvare problemstillingen og passe til tema for oppgaven. Når teoriene presenteres må man bestrebe seg mot å kun ta med de delene av teoriene som er relevante for å forstå dem og relevansen de har i forhold til problemstilling og tema. Studenten bør reflektere over hvilke ulike forklaringer eller evalueringskriterier de ulike teoriene gir. Dette bør presenteres i form av hypoteser eller forventinger eller kriterier som bygger på de ulike teoriene. 3

4 Studenten bør begrunne sine valg i forhold til overnevnte og kommentere om det medfører endringer i opplegges slik det tidligere har vært beskrevet. Empiri (4. seminar) På dette kurset skal studentene redegjøre for hvilke empiri/data som skal brukes i oppgaven, hvilke strategi man bruker for å samle informasjon og hvor langt man har kommet i arbeidet så langt. Empirien må være av en slik karakter at det er egnet til å besvare problemstillingen. Det empiriske grunnlaget må være bred nok til å hindre skjevheter i analysen men samtidig ikke større i omfang enn at det er praktisk mulig å få oversikt over den i løpet av kursets første halvdel. Det skal kort redegjøres for hvilke data/empiriske kilder som benyttes og hvordan informasjonen er/skal skaffes til veie. Empirien kan baseres på: - Historisk eller faktisk informasjon i tidligere forskning - Dokumenter: interne organisasjonsnotater, media, høringsuttalelser osv. - Intervjuer/samtaler: hvem vil du intervjue (intervjuobjekter), og hva vil du spørre dem om (intervjuguide)? - Deltagelse: på konferanser, møter eller lignende. - Statistisk materiale: hvor kommer statistikken fra og hvordan vil du analysere/bruke den? Mye av denne informasjonen vil være tilgjengelig på nett. Studenten bør begrunne sine valg i forhold til ovennevnte og kommentere om det medfører endringer i opplegges slik det tidligere har vært beskrevet. Innledning (5. og 6. seminar) Innledningen må få frem hva oppgaven skal handle om, hvorfor dette er interessant og hvordan arbeidet har vært lagt opp. I tillegg kan det være greit å forklare strukturen i oppgaven. Innledningen baseres på tidligere tanker rundt tema og problemstilling, men revidert i lys av analysen som faktisk er foretatt. Innledningen skal overbevise leseren om at oppgaven du har skrevet er verdt å lese. Analyse (5. og 6. seminar) Analysen skal være drøftende og aktivt relateres til både empirien og teorien. Drøftelsene må klart relateres til oppgavens problemstilling. Tre forutsetning må være innfridd for at man skal kunne skrive en god analyse 1) Oppgaven har en god problemstilling, 2) Studenten har helt klart for seg hva som skiller teori, empiri og analyse og 3) Interessante refleksjoner som ikke er relevante i forhold til problemstillingen droppes. Det kan være lurt å organisere analysen etter det teoretiske opplegget. Dette innebærer at man diskuterer i lye av ett teoretisk perspektiv om gangen før man ser disse delanalysene i sammenheng: Er det slik at en teori forklarer fenomenet bedre enn en annen eller trenger vi alle teoriene for å forstå tema som studeres? Er det slik at fenomenet man studerer er mer vellykket i lys av en teori enn en annen eller trengs alle teoriene for å forstå om studieobjektet var bra eller dårlig gjennomført? Det er opp til hver enkelt å avgjøre om man først vil presentere empirien og så analysere den eller om man vil blande empiri og analyse. Dersom man velger den siste løsningen er det avgjørende at det kommer klart frem hva som er empiri og hva som er analyse. Uansett bør man analysere i lys av alle teoretiske perspektiver man bruker og sette analysen ut fra disse forskjellige teoriene opp mot hverandre. 4

5 De beste analysene vil være ryddige, selvstendige og reflektere over forholdet mellom de ulike teoretiske perspektiver som er brukt. Man skal vise at man har forstått hvordan teoriene kan brukes men også at man har et kritisk og reflektert forhold til dem. Kun oppgaver som har en selvstendig og ryddig analyse vil kunne oppnå karakterer som ligger over snittet. Konklusjon (6.seminar) Konklusjonen skal presentere svaret på problemstillingen og forklare hvilke teoretiske retning som forklarer mest, eventuelt hvordan de ulike teoriene samspiller med hverandre. Kunsten er å være klar og konsis, men likevel ikke trekke mer vidtfavnende konklusjoner enn det oppgavens omfang tillater. I noen tilfeller kan det være lurt å peke på hva som kunne gjort dersom man hadde hatt mer tid og ressurser til å undersøke problemstillingen. Når man skriver konklusjonen må man tenke på at denne skal være forståelig og interessant både for organisasjonen(e) oppgaven omhandler og for samfunnsvitere. Kildehenvisninger (alle seminarer) Det er avgjørende at studentene følger malen for samfunnsvitenskapelig referering. Både referansene i teksten og i kildelisten må være i tråd med dette. Det er spesielt viktig at man sørger for at refereringen til nett er ryddig og forståelig. Oppgaven i sin helhet (6. seminar) Den endelige oppgaven kan legges opp slik: 1. Innledning: Tema og problemstilling/spørsmål 2. Teori: Emner/litteratur oppgaven bygger på 3. Empiri: Presentasjon av informasjon/data. 4. Analyse: Drøfte data/funn i lys av teori (er) 5. Konklusjon: Svar på problemstilling og vurdering av svarets verdi 6. Kildeliste: Denne må være pinlig nøyaktig og konsistent Det er mulig å strukturere oppgaven annerledes. Denne malen bør danne utgangspunktet og så kan studenten gjøre tillempinger til sitt opplegg. Det viktige er at oppgaven er ryddig og oversiktlig. Oppgaven bør ha en overskrift som kort og konsist (og gjerne litt artig!) sier noen om oppgavens innhold. Underoverskriftene må tilpasses oppgavens innhold. Oppgaven i sin helhet skal være på mellom 4000 og 5000 ord. Den øvre grensen på 5000 er absolutt. Denne inkluderer figurer, tabeller, kilder og vedlegg. Power point presentasjon (7. seminar) Kun det aller viktigste skal med her. Tilhøreren skal få med seg hvorfor studentens tema og problemstilling er interessant, hva som er oppgavens konklusjon og hvordan studenten har kommet frem til konklusjonen. Presentasjonen bør lages som 5-6 sider....og husk! Dette er en kontinuering læringsprosess: helt frem til endelig innlevering bør studenten fortsette å gjøre endringer i oppgaven for å forbedre den. Studenter som ønsker gode karakterer må forberede seg på hardt arbeid gjenom hele semesteret. Underveis bør man lytte til rådene fra andre, men ikke gjør noe som en ikke selv kan stå inne for. Det er studenten og studenten alene som må stå ansvarlig for sitt ferdige produkt. 5