Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011

Transkript

1 Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011 (Jostein Askim, ) Dette notatet inneholder praktisk informasjon om den todelte eksamen i OADM 1001, samt tips til valg av tema og problemstilling, disponering av semesteroppgaven med mer. Eksamen i OADM 1001 har to komponenter, en kvalifiseringsoppgave og en semesteroppgave. Ved karakterfastsettelse for emnet teller semesteroppgaven 100 prosent, men både kvalifiseringsoppgaven og semesteroppgaven må bestås for å få bestått i emnet. Kvalifiseringsoppgaven Studentene skal levere en kvalifiseringsoppgave i emnet. Oppgaven fokuserer på studentenes mestring av pensum. Det vil gis tre oppgaver, og studentene skal besvare to av disse. Besvarelsene bør illustreres med praktiske eksempler, og man forventes å benytte de analytiske perspektiver man har lært i emnet. Når det gjelder fordypning og omfang på kvalifiseringsoppgave-besvarelsene tilsvarer sensors forventninger de som stilles til en tradisjonell tre-timers skoleeksamen. Maksimalt antall ord er 2.500, og ordtelling skal oppgis på besvarelsen. Karaktersettingen er bestått/ikke-bestått, og en prestasjon tilsvarende karakteren D eller bedre kreves for å få bestått. Innlevering av kvalifiseringsoppgaven Kvalifiseringsoppgaven er en åpen bok-prøve, som hentes og leveres elektronisk på Fronter. Oppgaveteksten blir publisert på Fronter 27. oktober kl og oppgaven skal leveres i en egen innleveringsmappe i Fronter påfølgende dag, 28. oktober, innen kl Semesteroppgaven For å kunne levere inn semesteroppgaven må kvalifiseringsoppgaven være bestått. Ved karakterfastsettelse for emnet teller semesteroppgaven 100 prosent. Semesteroppgaven bedømmes etter karakterskalaen A-F, med E som laveste ståkarakter. Innlevering av semesteroppgaven Semesteroppgaven skal leveres senest 9. desember kl Levering gjøres elektronisk på Fronter, i egen innleveringsmappe. Oppgaven skal være på maksimalt 1

2 3.000 ord, eksklusiv forside og referanseliste. Bruk maks to overskriftsnivåer. Innholdsfortegnelse og fot- eller sluttnoter bør ikke benyttes. Det kan hvis strengt nødvendig benyttes vedlegg, men avklar i så fall med seminarlederne hvordan dette gjøres. Oppgavene skrives med 12 punkt Times New Roman, 1,5 lineavstand og rette høyre- og venstremarger. Skisse til semesteroppgaven På oppgaveseminarene, som finner sted i ukene 44-46, skal hver student legge frem en skisse for semesteroppgaven. Oppgaveskissen skal være på ord og bør dekke følgende punkter: 1. Tema og problemstilling for oppgaven (se under) 2. Hvilket case man vil benytte for å belyse problemstillingen (se under), derunder hvilke kilder man vil bruke for å beskrive caset. Husk at caset ikke er problemstillingen, 3. Hvilke teorier eller teoretiske perspektiver man vil bruke, derunder litt om hvorfor nettopp disse (det kaller vi å motivere teoribruken) og hvilken litteratur man vil bruke for å beskrive teorien Oppgaveskissen er første skritt i arbeidet med en ferdig skrevet hjemmeoppgave, og er en god anledning til å finne ut om oppgaven er gjennomførbar. Studentene får tilbakemelding på oppgaveskissene fra seminarleder og medstudenter. I tillegg til gjennomgang av oppgaveskissene vil det også bli gitt generelle skrivetips på seminarene. Tema og problemstilling Studentene skal selv velge tema og formulere problemstillinger for sine oppgaver. Under følger seks mulige temaer som er sentrale innenfor emnet. Studentene kan velge andre temaer, men dette må i så fall få aksept hos seminarleder. 4. Hvordan struktur og mennesker henger sammen i organisasjoner 5. Hvordan organisasjoner endrer seg 6. Hvordan organisasjoner forholder seg til sine omgivelser 7. Hvordan indre motsetninger påvirker organisasjonens virkemåte og måloppnåelse 8. Lederens rolle og oppgaver i organisasjoner 9. Forskjeller og likheter mellom organisasjoner i offentlig og privat sektor Innenfor et valgt tema skal studentene formulere en problemstilling som skal besvares i semesteroppgaven. En problemstilling kalles også et forskningsspørsmål (på engelsk et research question). Mens et tema er bredt, er en problemstilling mer spesifikk, og gjerne formulert som et spørsmål, typisk om faktiske forhold. Mens et tema er y, spør 2

3 en problemstilling gjerne om x eller z påvirker y, eller om y har konsekvenser for l eller m. (Se illustrasjon i Boks 1 under). Ettersom oppgaven er kort, må problemstillingen være snever. Man greier for eksempel ikke å svare på hva god ledelse er innenfor en ramme på ord. Det å bestemme seg for et tema, og særlig det å formulere en problemstilling, er krevende. Når studentene legger fram skisser på seminarene, vil seminarlederne hjelpe til med disse tingene. Studentene vil neppe lykkes helt på første forsøk, for dette er vanskelig. Når en sensor leser en oppgave stiller vedkommende seg alltid spørsmål om tema og problemstilling er avgrenset på en hensiktsmessig måte, og om problemstillingen henger godt sammen med temaet. Et tips er å lese litt i samfunnsfaglige metodebøker om tema og problemstilling. Det er vel anvendt tid, en god investering også for videre studier. Bruk av case Et case er noe som faktisk har skjedd, og som kan ses på som et tilfelle (case) av noe mer generelt. Et sentralt ferdighetsmål for emnet er at studentene skal kunne analysere et case i lys av organisasjonsteori. Å få innsikt i selve caset er sjelden hovedmålet for et vitenskapelig arbeid, med mindre caset er noe helt unikt. Det praktiske caset skal altså ikke være motivasjonen for oppgaven, motivasjonen bør være tema og problemstilling, som belyses og besvares med et case. Casestudie er således metoden studentene skal benytte i semesteroppgaven. Studentene skal besvare en problemstilling ved hjelp av analyse av et case. Vi gjentar, caset er altså ikke problemstillingen. Forskjellene på tema, problemstilling og case vil bli diskutert nærmere på seminarene. Boks 1: To illustrasjoner av hvordan forholdet mellom tema, problemstilling og case kan fremstilles i en innledning Tema for denne oppgaven er hvordan organisasjoner forholder seg til sine omgivelser. Vi tenker gjerne at organisasjoner er avgrenset fra sine omgivelser. I praksis vet vi imidlertid at offentlige så vel som private organisasjoner responderer på press og forventninger utenfra. Grunnen er at de er avhengig av ressurser, legitimitet og annet som omgivelsene kan tilby. [En mulig vei til en problemstilling] I denne oppgaven vil jeg se nærmere på hvordan kommuner søker å kommunisere med sine lokalsamfunn. Min problemstilling er: Hvordan bruker kommuner sine nettsider for å fremstå som brukerorienterte? [Og så kommer overgangen til caset] For å svare på denne problemstillingen vil jeg sammenligne nettsidene til fem kommuner i Vestfold. [En annen mulig vei til en problemstilling:] I denne oppgaven vil jeg se nærmere på hvordan grupper i organisasjoner bruker omgivelsene for å vinne fram internt. Min problemstilling er: Hvordan kan ansatte bruke media for å kjempe mot ledelsen? [Og så kommer overgangen til caset] For å svare på denne problemstillingen vil jeg se på hvordan de ansatte brukte media i den såkalte Union-saken, og hvordan dette påvirket sakens utfall. 3

4 Hvilket case man benytter i oppgaven er opp til hver enkelt student. Mange case blir diskutert i pensumboken, på forelesningene og i seminarene. Bruk gjerne disse, eller velg andre dere er interessert i, men husk at case fra offentlig sektor er mest relevant, siden kurset dreier seg om offentlig administrasjon og ledelse. Disponering av semesteroppgaven En semesteroppgave kan bygges opp på ulike måter. Under følger et forslag til hvilke elementer en semesteroppgave bør inneholde: - Innledning presenterer tema og problemstilling, og kommer kort inn på caset som skal brukes i oppgaven. Innledningen kan også komme inn på hvorfor caset er relevant for å svare på problemstillingen. Denne delen bør utgjøre omtrent 1/6 av den samlede oppgaven. - Teoridelen presenterer en eller flere teoretiske perspektiver som skal brukes i oppgaven. Studentene bør være nøye med å vise hvilke forventninger teorien gir til svar på problemstillingen. Å formulere antakelser er å bruke teorien, å ikke bare referere teorien. Å sakse inn naken teori fra pensum er ikke nok til å få god karakter. Denne delen bør utgjøre omtrent 1/6 av oppgaven. - Casedelen beskriver selve caset, hvor vi er i tid og rom. Bare de delene av caset som er viktige for å besvare problemstillingen, tas med. Gjennom casebeskrivelsen skal leseren gis tilstrekkelig grunnlag for å være enig eller uenig med forfatterens diskusjon (neste del), men ikke kjedes med for mye detaljer. Denne delen bør utgjøre omtrent 1/6 av oppgaven. - Diskusjonsdelen besvarer problemstillingen gjennom å relatere teorien til caset. Dette er oppgavens viktigste del, og bør utgjøre omtrent 2/6 av oppgaven. - Konklusjonen refererer kort hva oppgavens problemstilling var, hva svaret på denne ble, og relaterer dette til temaet for oppgaven. Hva vet verden nå om temaet, som man ikke visste før problemstillingen ble besvart? Denne delen bør utgjøre omtrent 1/6 av oppgaven. Hva vektlegges ved bedømmelse av semesteroppgaven? Semesteroppgaven skal vise om studentene har oppnådd dette emnets kunnskaps- og ferdighetsmål. Jo mer en oppgave realiserer disse målene, desto bedre blir den bedømt. Emnets kunnskapsmål er at en som student skal kunne sentrale teorier og begreper innen grunnleggende organisasjonsteori, kunne begrunne hvorfor organisasjoner velger forskjellige organisasjonsmodeller, kjenne til sentrale forskjeller mellom organisasjoner i offentlig og privat sektor, og kunne analysere samspillet mellom organisasjoner og omgivelser. 4

5 Emnets ferdighetsmål er blant annet at man som student skal kunne beskrive grunnleggende organisasjonsstrukturer og samspill mellom mennesker i store organisasjoner, kunne analysere et case-materiale i lys av organisasjonsteoretiske begreper, kunne skrive og framlegge en selvstendig oppgave, og kunne grunnleggende kildehenvisingsteknikker og hvordan man lager en litteraturliste. For kildehenvisninger i løpende tekst og mal for litteraturliste, se forfatterveileding fra Norsk statsvitenskapelig tidsskrift: &contentitemid= I tillegg vil andre momenter bli tillagt vekt ved bedømmelsen: - Vi belønner de som kan disponere en oppgave godt. Stykk oppgaven opp i logiske deler, og ta for deg ett poeng/argument per avsnitt. - Grundighet med språk forventes og belønnes. Unngå språklig slurv. - Vi belønner de som greier å formulere en problemstilling det er meningsfullt å besvare i en så kort oppgave. Forskningsspørsmålet bør komme tidlig i oppgaven. - Vi belønner også de som viser at bruk av flere enn ett perspektiv gir interessant innsikt, enten supplerende eller konkurrerende innsikter i det man ser på. 5