Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Transkript

1 Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i Informasjonsbehandling. Dokumentet gjelder også for emnet Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling (IFUD1030). Dette dokumentet er ment som supplement til de generelle retningslinjene for bacheloroppgavene som finnes her: Veileder kan i samarbeid med studenten(e) gjøre de tilpasningene som er naturlig og fornuftig ut fra hver enkelt oppgave. Mål læringsutbytter Det er flere mål med en bacheloroppgave. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten ha følgende samlede læringsutbytte: KUNNSKAPER viser dybdekunnskap om det emnet som oppgaven dekker og breddekunnskap fra tilgrensende emner viser kunnskap om krav til skriftlig fremstilling av dokumentasjon og rapporter FERDIGHETER kan gjennomføre et prosjekt innen gitte tidsrammer og i henhold til gjeldende krav til oppfølging og rapportering kan velge og anvende en arbeidsmetode som passer for en gitt problemstilling kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling gi en kritisk vurdering av oppnådde resultater GENERELL KOMPETANSE kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig kan reflektere over egen faglig utøvelse og sette sitt arbeid inn i en tverrfaglig sammenheng kan planlegge og gjennomføre informasjonshåndterings-prosjekter på oppdrag fra andre kan gjennomføre et prosjekt for en oppdragsgiver med vekt på å oppfylle oppdragsgivers mål og krav kan integrere tidligere kunnskap fra ulike emner og tilegne seg ny kunnskap for å svare på en konkret problemstilling Studenter som arbeider i gruppe får dessuten nyttig erfaring med gruppearbeid.

2 Roller Studentgruppe: Gjennomfører bacheloroppgaven enten alene eller i gruppe sammen med andre. På Informasjonsbehandling-studiet er det vanligst å gjøre oppgaven alene. Vi bruker likevel ordet studentgruppe i dette dokumentet. Veileder: Ansatt faglærer ved NTNU som gir veiledning underveis til studentgruppen. Veilederen har 30 timer på sin arbeidsplan for hver studentgruppe. Disse timene inkluderer også sensur av oppgaven. Målet er at veileder skal bruke disse timene til beste for studenten. Samtidig må vi huske at det er studentene selv som har ansvar for å drive prosessen og at bacheloroppgaven skal være en oppgave med klare krav til selvstendighet. Oppdragsgiver: Den som har formulert oppgaven som skal løses, typisk et firma eller liknende fra næringsliv/samfunnet. I noen tilfeller kan det være aktuelt at studenten er sin egen oppdragsgiver. NTNU kan også stille med oppgaver, og da kan det noen ganger være hensiktsmessig at veileder og oppdragsgiver er en og samme person. Både studentgrupper og veiledere er forskjellige og fungerer godt med ulike rammebetingelser. Det er derfor ikke noe poeng å lage alt for rigide rammer og retningslinjer for dette. Målet er å ha et minimum av felles retningslinjer som sikrer studentene likeverdig støtte til oppgaven. Oppstartsmøtet Det er obligatorisk å gjennomføre et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver. Siden Informasjonsbehandling-studiet er nettbasert, egner det seg som regel å ta et slikt møte nettbasert via Skype, Lync eller andre verktøy. Før oppstartsmøtet skal studentgruppen ha utarbeidet en skisse til hvordan de har tenkt å angripe oppgaven som skal godkjennes av veileder før de går videre. Se for øvrig gjeldende retningslinjer for oppstartsmøtet: På oppstartsmøtet er det i tillegg viktig at studentene gjøres kjent med den karakterskalaen som benyttes og kravene som må oppfylles for å oppnå de ulike karakterene. Veiledningsmøter På oppstartsmøtet blir studenter og veileder enige om hvordan den videre kontakten skal være. Som et minimum bør veileder og studenter ha møter med 2-3 ukers mellomrom. Studenten bør også ha jevnlige møter med oppdragsgiver. Disse deltar ikke veileder på. Veileder møter oppdragsgiver bare på oppstartsmøtet og på et avsluttende møte i slutten av prosjektperioden. Tilbakemelding underveis Veileder fungerer som rådgiver og diskusjonspartner underveis i prosessen og svarer selvfølgelig på faglige spørsmål og andre spørsmål studentene måtte ha. I tillegg bør veileder tilby seg å lese og gi tilbakemelding på alt skriftlig materiale underveis i arbeidsprosessen én gang. Det ferdige og samlede produktet kommenteres vanligvis ikke før innlevering. Gitt at studentene har fått

3 tilbakemeldinger underveis, er det studentenes eget ansvar å vurdere om de har et sluttprodukt som holder mål. Krav til prosessen Bacheloroppgaven er et stort arbeid, og derfor er orden i prosessen og jevnt arbeid viktig. Veileder bør derfor i tillegg legge vekt på måten gruppen har gjennomført prosjektet på. Det vil si forhold som: Samarbeid i gruppen (hvis flere deltakere) Evne til å holde avtaler Timeføring, møtereferater, statusrapportering m.m. Dette materialet skal samles i en Prosjekthåndbok som er vedlegg til hovedrapporten. Se egen mal for prosjekthåndboken. Maler Ved all rapportskriving er det viktig at veileder/oppdragsgiver og studentgruppen nøye går gjennom disposisjonen før skrivingen begynner. Deretter er det vanlig at veileder leser gjennom og kommenterer hvert dokument/delresultat én gang underveis i prosjektet. Veileder og studentgruppe (og oppdragsgiver) bør bli enige om hvilke maler som skal brukes allerede på oppstartsmøtet. Det kan være at oppdragsgiver har egne maler som ønskes brukt. Veileder må i så fall godkjenne dette. Det er viktig at alle bacheloroppgaver har en sluttrapport. Den må inneholde: Presentasjon av problemstilling, metode, relevant teori, presentasjon av resultater (produkt o.l.), analyse og diskusjon om det som er utviklet, konklusjon, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater. Les mer i vurderingskriteriene nedenfor. Om kildebruk og referanser I arbeidet med en bacheloroppgave kan det være lurt å bruke systematisk litteratursøk, ikke bare «googling». Biblioteket har tilgang til en stor mengde e-bøker, kontakt dem om du ønsker tilgang. Videre minner vi om følgende: NTNUs retningslinjer for plagiatkontroll. Selv om du oversetter en tekst fra engelsk til norsk, er det like fullt kopiering og skal ha (sitat-) referanse. Husk at også kopiert kildekode, tabeller og figurer skal ha referanser! Vurdering av oppgavene En typisk Informasjonsbehandling-oppgave dreier seg om utvikling av et informasjonssystem eller behandling av informasjon i en virksomhet. Det vil ofte være noe utvikling (gjerne web-basert) med del-rapporter og en sluttrapport, men også andre oppgaver kan gis.

4 Bacheloroppgaven vurderes med bokstavkarakter A-F: /wiki/norsk/karakterskalaen. Det poengteres at det ikke er noen selvfølge at alle medlemmene i en gruppe får samme karakter. For å få bestått må kandidaten levere et resultat av prosjektarbeidet som viser at han eller hun er i stand til å fungere tilfredsstillende i et yrke som utdanningen kvalifiserer for. Det som vurderes er overordnet sett: kvaliteten på det utførte arbeid (produkt). kvaliteten på prosessen å arbeide med prosjekt. innleverte rapporter og dokumentasjon. Både innhold og språk er viktig. Dårlig språk er ofte til hinder for at leseren forstår innholdet. testkjøring / presentasjon av ferdig produkt. tidsfrister overholdt. Ved vurdering av en Informasjonsbehandling-oppgave bør det legges vekt på: At det er utformet dokumentasjon som er hensiktsmessig for problemstillingen og at valget av maler diskuteres opp mot det som faktisk skal utvikles/gjøres. At relevant teori for teknologier og metoder som brukes i oppgaven er gjort rede for, med en drøfting av alternativer og begrunnelse for hvorfor aktuelle teknologier/metoder er valgt. At det er utarbeidet en problemstilling som i tillegg til å dekke det aktuelle utviklingsområdet, også dekker de læringsutbyttene som er formulert for bacheloroppgaven. At både faglige og administrative resultater beskrives. Dette kan være en oversikt over om målene er nådd, status på hva som er gjort, resultater fra ulike tester hvis det er foretatt uttesting, reell fremdrift opp mot opprinnelig fremdriftsplan, timeregnskap, og liknende. At svakheter og styrker i oppgaven påpekes, evt. feilkilder i materialet for eksempel. At det gis klare råd om evt. vei videre. Arbeidsprosessen underveis, evne til å holde avtaler, timeføring møtereferater, statusrapportering osv. Studentene bør gjøres kjent med vurderingskriteriene i forkant og de bør også advares mot en del typiske svakheter som vil trekke karakteren ned: Rapportens kapitler går over i hverandre i en lang tekst som inneholder alt: problem, teori, bakgrunn, metode, diskusjon. Vanskelig å se hva teorien har med saken å gjøre eller for dårlig teoretisk fundament. Feil valg av maler for dokumentasjon. Studentene forteller hva de har gjort men begrunner ikke hvorfor de har valgt akkurat denne fremgangsmåten. Eventuelle funn presenteres men analysen og diskusjonen av dem mangler, eller funn aksepteres uten kritisk vurdering av om det er svakheter i grunnlaget. Ren gjengivelse av funnene blandes med egne synspunkter. Dette må skilles i to kapitler: Resultat og Diskusjon av resultat. Ingen kritisk gjennomgang av styrker og svakheter. Dårlig håndtering av referanser/kilder.

5 De ulike kriteriene er ikke vektet. Det kan variere fra oppgave til oppgave hvordan man vil vekte, men generelt skal det være helhetsinntrykket som til syvende og sist bestemmer karakteren. Til slutt Husk at dette dokumentet er spesielle merknader som gjelder bare for Informasjonsbehandlingstudiet. De som tar en Informasjonsbehandling-oppgave må i tillegg lese og forholde seg til de generelle retningslinjene på