Tverrfaglig praksisstudier

Transkript

1 Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter, to studenter fra hver utdanning på hver sone- Tverrprofesjonell uke Refleksjon i gruppe Tospann praksis

2 Mål at studentene får økt kunnskap om andre yrkesgrupper at studentene gis erfaring i konkrete samhandlingssituasjoner med studenter fra en annen utdanning at studentene gjennom planlagt og strukturerte refleksjonsprosesser øker sin forståelse av at samhandling er viktig for et kvalitativt godt tjenestetilbud

3 Bakgrunn Framework for Action on Interprofessional Education & Collaborative Practice (WHO, 2010). Rapporten fokuserer på verdien av tverrprofesjonell utdanning og samarbeid som strategi for å bedre helsetilbudet.

4 Bakgrunn Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis, gir argumenter og føringer for samarbeidslæring. Tverrprofesjonell samarbeidslæring bør i hovedsak gjennomføres ved bruk av felles praksisperioder, men også i prosjektoppgaver og lignende. Organiseringen kan være ulik avhengig av utdanning og lærested (s.69).

5 Dokumentasjon Nilsen, S. R., Røising, H. & Brynhildsen, S. (2012). Erfare, skrive, dele, diskutere og lære om strukturerte, planlagte refleksjonsprosesser og tverrprofesjonelle møteplasser. UNIPED, 35 (2), Fagfellevurdert. Østensvik, E., Nilsen, S. R. & Brynhildsen,S. Bruk av refleksjonskort fremmer ansattes bevisstgjøring rundt bruk av tvang. Demens & alderspsykiatri, vol 17, nr. 1, Fagartikkel.

6 Forutsetninger for samarbeid «Tverrfaglighet framstilles ofte som et mål i seg selv, men det er jo et middel. Et velfungerende helsevesen er avhengig av samarbeid mellom forvaltningsnivået, institusjoner og yrkesgrupper det er klart. Men forutsetningen for at tverrfaglighet skal fungere, er at de enkelte yrkesgruppene kan sine fagfelt og ikke er snevre i sin tilnærming» ( Professor Eline Thornquist, 2013).

7 Yrkesidentitet Yrkesidentitet utvikles gjennom innsikt i fagets historie, kunnskapsgrunnlag og erfaring fra praktisk yrkesutøvelse (helsefagene har en funksjon som i hovedsak utføres i samspill med andre yrkesgrupper)

8 Dobbel yrkesidentitet Innebærer å utvikle både en spesifikk yrkesidentitet og en yrkesidentitet som helseog sosialarbeider (Askjem 1996)

9 Samhandling og omsorg Omsorg uttrykkes ved hjelp av en bestemt holdning. Denne grunnholdningen er preget av at omsorgsyteren anerkjenner den andre ut fra hans situasjon. I dette ligger en gjensidighet, utviklet gjennom samhandling i en praktisk arbeidssituasjon (Martinsen, K ). 9

10 Samarbeid eller samhandling samarbeid Samhandling fysio ergo oms spl oms lege vpl fys aktiv Pasient lege spl vpl 10

11 Samhandling Er mer forpliktende enn samarbeid Bygger på gjensidig forpliktelse Er en konkret handling; noe skal gjøres sammen Bygger på likeverd mellom fagpersoner (profesjoner) Er en prosess i den fortløpende organisering av pasientarbeidet (Orvik 2004, s. 258) Orvik, A. (2004) Organisatorisk kompetanse - i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag 11

12 Tverrfaglig/tverrprofesjonell uke Møte med ergoterapi-, fysioterapi- og prestetjenesten Møte med demensteamet Innføring i miljøarbeid og aktiviteter ved aktivitør Delta på inntaksmøte til sykehjem Seminar om Samhandlingsreformen Presentasjon av USK enhet Legesekretærs oppgaver Pasientkoordinator 12

13 Tverrprofesjonell tospann Tospann: består av en vpl. stud og en spl. stud Praksis på samme sone/gruppe Fire dager i løpet av praksisperioden går de sammen til pasientene, to dager på hver liste «Eier» av lista har hovedansvar, makker er assistent Forberedende og etterfølgende samtale når de går sammen til pasientene

14 Strukturert refleksjonsprosess Refleksjon i gruppe tre ganger i løpet av 9 uker. Innlevering av notat i Fronter to dager før gruppen møtes. Notatet gjøres tilgjengelig for alle i gruppen, lærere og veiledere. Mal for notatet: - beskrivelse av situasjonen - egne refleksjoner - hva sier teorien om dette? Noen ganger styrt tema for refleksjon Notatene utgangspunkt for utarbeidelse av «trekk et kort» - etisk refleksjon for ansatte.

15 Studentenes opplevelse av læring ble undersøkt gjennom Spørreskjemaundersøkelse i Fronter rettet mot studentene (48) i prosjektet Spørreskjemaundersøkelse, alle studenter (140) i grunnleggende praksis 2010/2011. Kontrollgruppe - studenter som ikke var en del av prosjektet. Lese studentenes refleksjonsnotater Fokusgruppeintervju Dybdeintervju

16 Studentenes vurdering av hvordan aktiviteter fra tverrprofesjonell uke har bidratt til å øke samarbeidskompetansen VPL Svært godt Godt Møte med andre yrkesgrupper 66,7% 33,3% 0 Tverrprofesjonelle tospann 66,7% 33,3% 0 Stormøte 66,7% 33,3% 0 Deling av refleksjonsnotater 33,3 66,7 0 SPL Svært godt Godt Møte med andre yrkesgrupper 75% 25% 0 Tverrprofesjonelle tospann 25% 75% 0 Stormøte 25% 50% 25% Deling av refleksjonsnotater 25% 25% 50% Middels Middels

17 Tverrprofesjonell uke En vernepleierstudent uttrykte det slik: «Det var veldig bra når vi hadde den uka jeg var sammen med sykepleierstudenten og vi reflekterte sammen. Det var veldig fint å være sammen med sykepleierstudenten for å lære praktiske ting. Når jeg var med veileder, ble jeg stressa fordi hun sto og så på. Når jeg var sammen med sykepleierstudenten, diskuterte vi og så på hverandre».

18 Tverrprofesjonell tospann En tredjeårs sykepleierstudent uttrykte det slik: «Jeg har lært mer om vernepleieryrket gjennom å gå sammen med en vernepleierstudent en dag i praksis enn gjennom to hele teoretiske fellesemner».

19 Skyggepraksis Studentene kan observere arbeidsmiljø, arbeidsutøvelse og profesjonelle ferdigheter. På den måten kan de få en forståelse av hvilken rolle andre profesjonsutøvere har (Almås 2011).

20 Hvordan fremme samhandling? Skape yrkesidentitet Etablere rutiner for samarbeid (organisering) Utvikle kunnskap om andre yrkesgrupper