Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Transkript

1 Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Tre forhold er viktige rammebetingelser for hvordan kommunene (eventuelt kommunene i fellesskap) skal dimensjonere og organisere disse tjenestene: Kommunens økonomiske forutsetninger Demografiutviklingen Endringer i oppgaver, både de som skyldes medisinsk og teknologisk utvikling, men spesielt de som skyldes reformer mer konkret: samhandlingsreformen. Det finnes i dag noen samarbeidstiltak mellom to eller flere kommuner innenfor dette feltet. Det overordende spørsmålet er hvorvidt det bør utvikles et mer strategisk samarbeid innenfor fagfeltet og hvilken rolle ØRU eventuelt skal ha i dette. Kommunens økonomiske status er oppsummert slik i notatet Økonomisk status og utvikling på Øvre Romerike : Meget svake driftsresultater og høy gjeldsbyrde hos flere av kommunene peker i retning av at det er behov for sterk fokus på kostnadskontroll og effektivisering i årene som kommer. Det er naivt å tro at en sterk vekst i inntektene vil løse problemene. Dette innebærer at fokus på samarbeid innenfor helse må ha kostnadseffektivitet i fokus. Demografiutviklingen er tema i notatet DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSPOLITIKK. Her framgår det at befolkingen totalt og særlig antall eldre vil øke sterkt fram mot 2030 på Øvre Romerike. Når vi samtidig vet at flertallet av mottakere av pleie- og omsorgstjenester er over 80 år, betyr dette at kapasiteten noe fram i tid må bygges ut. I et langsiktig perspektiv betyr dette at problemstillingen omkring at etablering av samarbeidstiltak fordrer at egne kommunale tiltak legges ned, vil avta. Lokaliseringsdebatten vil nok forstette. Resten av notatet er viet samhandling. Hvorfor samhandle? Oppsummeringsmessig pekes det i Stortingsmelding 47 på følgende:

2 Agenda Side 2 Det er ingen systemer i helsevesenet som understøtter pasientens samlede behov Mange av pasientene håndteres på et nivå som verken gir optimal kostnadseffektivitet eller god kvalitet 1 Kommuner og sykehus kommer for sent inn i sykdomsutviklingen. Det er for stort fokus på reparasjon, lite fokus på mestring og forebygging det blir flere syke å ta hånd om, samtidig som det blir færre til å hjelpe Demografisk utvikling gjør at problemene er kompliserte, og dette kan true samfunnets mulighet for å mestre utfordringene Selve meldingen ligger som kjent nå til behandling i Stortinget. Selv om en er svært usikker på finansieringsformen, er det ingen uenighet om at diagnosen er riktig. Det er derfor ingen grunn til å vente - bedre samhandling mellom kommuner/helseforetak må på plass for å møte kommunenes utfordringer i framtiden. Skal en imidlertid lykkes med samhandling, viser erfaringer at det er viktig å legge noen forutsetninger til grunn. Viktige forutsetninger for samhandling 1. Brukerperspektivet må konsekvent legges til grunn a. Finansieringsformer, organisatoriske strukturer og gamle vaner er underordnet b. Det er ett bud som gjelder: Hva er det beste for pasienten? i. Tenke utenfor eget hus ii. Hvor er pasienten best tjent med at behandling, omsorg og rehabilitering gis? iii. Hvordan følger vi opp dette sammen? c. Hvordan kan vi i fellesskap veilede pasienten gjennom systemet - og ikke bare fra stasjon til stasjon? 2. Samhandlingen må ha et strategisk perspektiv a. Samhandling om enkeltrutiner og prosedyrer er viktig, men ikke tilstrekkelig over tid b. Partene må helhetlig og sammen analysere utviklings- og endringsbehov i samarbeidsrelasjonen: i. Hvor ligger hovedutfordringene, og hvordan løser vi dem? ii. Hvordan delta i hverandres plan- og strategiprosesser? c. Forutsetter tyngre politisk forankring og involvering, og tung lederforankring. Og det er BRA! 1 Jf. LEON-prinsippet Laveste Effektive Omsorgs Nivå, som i reformen kalles BEONprinsippet: Beste Effektive Omsorgs Nivå

3 Agenda Side 3 3. Samhandlingen må dokumenteres og evalueres a. Må ha klare mål og begrunnelser for samhandlingen; ikke nok bare å sette i gang : i. Hva vil vi oppnå, og hvorfor? ii. Hvordan sikrer vi at målene følges opp og nås? b. Utvikle systemer, prosesser og arenaer for læring og korreksjon c. Men først og fremst bruke disse: i. Kvalitetsmeldinger /avviksmeldinger ii. Det er langt fram til den lærende organisasjon 4. Samhandlingen må baseres på gjensidighet og likeverd a. Samhandling begynner med ydmykhet b. og fortsetter med ønsket om å lære av hverandre c. Alle parter må anerkjenne den annen parts ståsted, kompetanse, arbeidsmåter og interesser som likeverdige d. Dette må det trenes på, bedre praksis kommer ikke av seg selv i. Gamle vaner er blytunge å vende 5. Samhandling krever helt nye arbeidsformer a. Samhandling tar tid, men dårlig samhandling er langt mer tidkrevende b. Samhandling krever samtidighet og tverrfaglighet; erkjenne nytten av å være flere i. Felleskonsultasjoner ii. Tverrfaglige, diagnostiske møter iii. Overføringsmøter iv. Epikriser med klare råd om oppfølging i førstelinjen c. Samhandling forutsetter at det utvikles behandlingsmål i fellesskap, og sammen med pasient/pårørende Problemstillinger vedr. samhandling som ØRU bør se på Med blant annet dette som utgangspunkt bør følgende problemstillinger vedrørende samhandling diskuteres: 1. Bør ØRU, som er gitt myndighet til å styre en del av det som skjer eller skal skje i lokalsamfunnene på Øvre Romerike, ta aktive grep for å sørge for at samhandling skjer i et strategisk perspektiv? 2. Hvis en skal ta aktive grep, hvordan bør en i så fall organisere og finansiere dette?

4 Agenda Side 4 3. Bør en i stedet for å starte med det overordnede, strategiske grepet ta et praktisk utgangspunkt, dvs. ta utgangspunkt i det samarbeidet mellom kommuner og/eller helseforetak som finnes og eventuelt utvide disse? 4. Uavhengig av diskusjon omkring strategisk perspektiv, hvilke tiltak/- ordninger etc. bør en samarbeide om? 5. Er det enkelte av tiltakene/ordningene ut fra diskusjonen omkring pkt. 4 en bør gå i gang med umiddelbart? I så fall hvordan? Innspill til problemstillingene fra Stensby utredningen 2 Som kjent ble disse problemstillingene drøftet i dette forprosjektet der resultatet for tiden er til behandling i kommunene. Her framkommer blant annet følgende hovedkonklusjoner, her angitt som innspill til problemstillingene angitt tidligere i notatet. Virksomhet det kan være fordelaktig å samlokalisere 3 Følgende medisinsk/helserelatert tilbud kan det være fordelaktig å samlokalisere for hele eller deler av Øvre Romerike for å forbedre kvaliteten på tjenestetilbudet: Forsterket korttidsenhet Lindrende enhet Legevakt Tilbud til krevende utagerende pasienter Legetjenesten på sykehjem (kompetansesamarbeid) Miljørettet helsevern Opplæring av pasienter/pårørende. Dette gjelder kronikergrupper som KOLS og diabetes, men også andre grupper Opplæring av ansatte/fagutvikling Felles bedriftshelsetjeneste Vaksinasjonspoliklinikk Beredskap, kriser, smittevern Organisering og styring av disse tjenestene Det vurderes som viktig å starte arbeidet med å få på plass et samarbeid om de nevnte oppgavene. I tillegg er det viktig å få opp et rammeverk for kjøp/salg av 2 Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike. En forstudie. SLUTTRAPPORT datert 21. oktober Utarbeidet av AGENDA i nært samarbeid med oppnevnt prosjektgruppe på oppdrag fra ØRU 3 Utdyping av de enkelte punktene finnes i utredingens vedlegg 3

5 Agenda Side 5 kapasitet av ulike andre tjenestetilbud særlig for tjenester med lite volum eller der etterspørselen varierer noe over tid. Det er viktig at det utarbeides en felles styringslinje for disse tiltakene, i regi av ØRU, med administrativ /økonomisk styring fra rådmannsnivå og faglig styring fra helse- sosialsjef/kommuneoverlegenivå.