IHS Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

Transkript

1 IHS Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1 II. STUDENTENS ANSVARSOMRÅDE 2 III. KONTAKT MELLOM PRAKSISSTED OG HØGSKOLE 3 IV. LÆRERVEILEDERS ANSVARSOMRÅDE 4 V. KONTAKTSYKEPLEIER/VEILEDERS ANSVARSOMRÅDE 5 VI. KRITERIER FOR VURDERING AV PRAKTISK DYKTIGHET 6 VIII. TAUSHETSERKLÆRING 9

2 I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS Arbeidstid: Arbeidstid knyttet til praksisstedet er gjennomsnittlig 30 timer pr uke. Den fastsatte arbeidstiden i praksisperiodene er obligatorisk. Turnus utarbeides i samarbeid mellom student og avdeling så snart som mulig og innen 1 uke etter at praksis starter. Turnusen skal gi studenten anledning til å bli kjent med ulike sider av praksisstedets virksomhet og organisering. Studenten skal primært følge kontaktsykepleiers turnus. Dette innebærer også kveldsvakter, eventuelt nattevakter. Der det foregår lørdag - og søndagsarbeid skal studenten avtale dette nærmere med praksisplassen. Studentene har fri på høytidsdager og bevegelige helligdager. Det er ikke anledning til å innarbeide seg fri slik at det reduserer rammen for praksisperioden. Fravær: Studenten har selv ansvar for å melde fra til praksissted ved sykdom og annet fravær. Ved dokumentert fravær på over 10 % av praksisperioden, må fraværet tas igjen, helst i direkte tilknytning til den ordinære praksisperioden. Udokumentert fravær kan føre til at praksis ikke blir bestått. Studentens rolle på praksisstedet: Studenten er i en læringssituasjon og kan derfor ikke pålegges arbeid som praksisplassen ellers måtte engasjere annen arbeidshjelp til. Studenten kan ikke ha lønnet vikararbeid eller lignende på praksisplassen i praksisperioden. Side 1

3 II. STUDENTENS ANSVARSOMRÅDE Personlig målsetting: Den enkelte student lager en personlig målbeskrivelse for sine praksisstudier på bakgrunn av: - Utdanningens målsetting - Målsetting for gjeldende studieenhet Målsetning utarbeides i forhold til eget ståsted og skal være et redskap for å fremme personlig- og faglig utvikling, selvstendighet og evne til å ta ansvar for egen læring. Studenten skal lage et presentasjonsskriv til første møtet med praksis, der de gir en kort presentasjon av seg selv. Ukeplan: På bakgrunn av personlig målsetting lager studenten, i samarbeid med kontaktsykepleier og lærerveileder, en ukeplan. Denne skal vise hva studentene har tenkt å arbeide med, legge vekt på, ha ansvar for osv., fra uke til uke. Studenten anbefales i tillegg å føre dagbok eller logg. Personlig målsetting og ukeplan skal leveres kontaktsykepleier og lærer i løpet av de første to ukene. Refleksjonsnotat: Studentene skal skrive et refleksjonsnotat i praksisperioden som skal innleveres 2 uker før avsluttet praksis. Se egne retningslinjer for studieenheten. Side 2

4 III. KONTAKT MELLOM PRAKSISSTED OG HØGSKOLE Møter mellom praksissted og skole: I løpet av praksisperioden vil det finne sted minst tre møter mellom praksissted og skole. Dette er forventningssamtale, midt og sluttsamtale. Lærerveileder har ansvar for å avtale møtetidspunkt med praksissted, og at samtalene blir gjennomført. Lærerveileder, student, kontaktsykepleier og evt. avdelingsleder vil være tilstede på disse møtene. Forventningssamtale: Samtalen vil bli avholdt så snart som mulig etter at studenten har begynt i avdelingen. På dette møtet vil følgende bli tatt opp: Forventninger vi har til hverandre Målsetting for gjeldende studieenhet Kriterier for evaluering av praktisk dyktighet i sykepleie Oppfølging av pasient/pasientgrupper Personlig målsetting og ukeplan Vurderingsskjema Fravær Midt og sluttvurdering: Studentene skal levere en skriftlig selvevaluering til midt og sluttvurdering. Vurdering av studentens utvikling i praktisk dyktighet i sykepleie tar utgangspunkt i studentens forståelse av egen faglig - og personlig utvikling(selvvurdering), skolens - og studentens målsetting, samt studentens innsats i praksisstudiet. I vurderingssamtalene trekkes det slutninger om studentens kompetanse i forhold til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette fordrer både varsomhet og godt kjennskap til den enkelte student slik at de konklusjoner som trekkes gjøres på et begrunnet grunnlag. Vurderingen av studenten skal utformes skriftlig. Lærerveileder har ansvar for at vurderingsskjemaet leveres skolen for arkivering. Side 3

5 IV. LÆRERVEILEDERS ANSVARSOMRÅDE Lærer er et bindeledd mellom skole og praksisfelt og ansvarlig for informasjon og avtaler knyttet til studentens praksis. I tillegg til dette har lærer ansvar for å veilede studenten til avtalte tider og sørge for midt- og avsluttende vurdering. I forventningssamtale avklares roller og forventninger. Det avklares også hvor mye oppfølging studenten trenger ut fra nivået hun/han er på, hvor mye veiledning som kan gis av henholdsvis lærer og kontaktsykepleier. I tillegg går man igjennom målsettingen, kravet til ukeplaner for perioden, Kriterier for vurdering av praktisk dyktighet i sykepleie og fraværsregler. Lærerveileder: har ansvar for informasjon til studenten og avdelingen om utdanningens krav og rammer for praksis godkjenner studentens målsetting og turnus i samråd med kontaktsykepleier / veileder skal gjennom samarbeid med avdeling og student skape grunnlag for individuell vurdering av hver enkelt student skal formidle hvilke oppgaver studenten kan påta seg og videre si noe om hvilket nivå som kan forventes av den enkelte student har ansvar for organisering og gjennomføring av forventingssamtaler, midt- og sluttevaluering sammen med kontaktsykepleier/veileder veileder på studentoppgaven og gir tilbakemelding engasjerer seg i eventuelle problemer som oppstår og bidrar aktivt til å løse disse sørger for iverksetting av tiltak når studenten står i fare for ikke å bestå praksis Side 4

6 V. KONTAKTSYKEPLEIERS /VEILEDERS ANSVARSOMRÅDE Det er i det kliniske felt, i sykepleiehverdagens mangfoldighet at studenten skal føres inn i og lære gode sykepleiehandlinger, gode holdninger og refleksjon i handling. Kontaktsykepleier/veileder: deltar i forventningssamtalen godkjenner studentens målsetting og turnus i samråd med lærerveileder veileder og underviser studenten og er behjelpelig med å finne egnede læresituasjoner innhenter nødvendig evalueringsgrunnlag og gir tilbakemeldinger til studenten underveis og i samråd med lærerveileder ved midt- og sluttevaluering deltar på praksisseminar som Høgskolen i Harstad tilbyr varsler lærerveileder og student umiddelbart etter hendelser som kan medføre fare for ikke bestått praksis avtaler faste veiledningstimer, og studenten har krav på minimum 1 time veiledning pr. uke. Studenten har hovedansvaret for innholdet i veiledningen. bør legge forholdene til rette slik at studenten kan utvikle sin samarbeidsevne og selvstendighet, samt fremme faglig utvikling. bør fortrinnsvis inneha veiledningskompetanse Sammen med pasienten, skal studenten lære gode holdninger og godt skjønn. Side 5

7 VI. KRITERIER FOR VURDERING AV PRAKTISK DYKTIGHET I SYKEPLEIE Utarbeidelse av kriterier for vurdering av praktisk dyktighet i sykepleie bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig grunnutdanning i sykepleie, Utdanningsog forskningsdepartementet 2005, og Lov av 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler. Målsettinga ved skolen vår er bygd opp med utgangspunkt i sykepleier funksjonen slik den er gjengitt i Rammeplanen for 3- årig grunnutdanning i sykepleie. Vurderingen tar utgangspunkt i sykepleierutdanningens målsetting, studentens innsats og dokumentasjon av praksis for den aktuelle praksisperiode. Det forutsettes en kontinuerlig vurdering av målsetting og ukeplan, slik at disse fungerer som veiledning i vurderingen av studenten. Dette skal lærer, student og kontaktsykepleier / veileder i fellesskap ha ansvar for. Ved praksistidens utløp skal det fra praksisstedet foreligge en skriftlig vurdering av studenten. (Se eget vurderingsskjema for studieenheten). Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Det skal framgå av vurderingen om praksis anbefales bestått/ikke bestått. Lærer og kontaktsykepleier/veileder har ansvar for at studenten får en skriftlig vurdering ca. midtveis i hver veiledet praksisperiode. Får en student karakteren ikke bestått for en veiledet praksisperiode, må praksisperioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme veiledet praksisperiode til karakteren ikke bestått to ganger kan studenten ikke fortsette på studiet. (Se HIH studenten) Vurdering av studenten skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Side 6

8 Når praksisstedet er i tvil eller ikke kan anbefale praksis bestått gjelder følgende regler: I de tilfeller praksisstedet er i tvil eller ikke kan anbefale praksis godkjent tas det kontakt med skolen umiddelbart. A: Kontaktsykepleier/veileder har ansvar for å gi en skriftlig dokumentasjon til lærerveileder dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksis. I samarbeid med studenten utarbeides det en plan for hva som må jobbes videre med for at studenten kan ha mulighet til å rette opp manglende kunnskaper / ferdigheter. Det avtales møte(r) mellom høgskolen, student og praksisplass. Skolen eller skolens representanter har ansvar for å skrive møtereferat. Referatet skal underskrives av student, lærer (representant fra høgskolen) representant(er) fra praksisplassen), og deretter arkivføres. B: Dersom studenten fortsatt ikke innfrir krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene, skal studenten seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode innkalles til et formelt møte. Dersom det er uenighet må seksjonsleder være tilstede. Fra møtet utarbeides protokoll og eventuelt fattes vedtakene bestått /ikke bestått av praksis. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. C: Blir praksis ikke bestått, har studenten adgang til ny praksisperiode. D: Ny praksis tilrettelegges av skolen. Studenten skal være kjent med den informasjonen som gis praksisstedet. E: Resultatet av praksis kan ikke påklages, men det kan klages på formell feil. Da skal klagen til Høgskolestyrets klagenemd og nemda kan evt. annullere praksis forsøket hvis den finner at det er begått feil av betydning. Dersom studentens praksis ikke anbefales bestått må minst ett av følgende forhold være aktuelle: Studenten har ikke vært tilstede så mye av praksistiden som gjeldende bestemmelser tilsier. (Fravær over 10 % godkjennes ikke). Studenten fungerer ikke tilfredsstillende i forhold til kravene som er spesifisert i målsettingen og vurderingsskjema. Studenten har ikke levert og / eller fått godkjent dokumentasjon av praksis, inkludert arbeidskrav for gjeldende studieenhet. Side 7

9 Som veiledning i vurderingen av praktisk dyktighet i sykepleie kan følgende eksempler på begrunnelse av ikke bestått praksis brukes: Studenten viser mangelfull etisk vurdering (tar ikke hensyn til pasientens/pårørendes uttalte ønsker/behov, undergraver tillit til samarbeidspartner, brudd på taushetsplikten). Studenten ser ikke sykepleierens funksjonsområde (i forhold til legens eller andre yrkesgrupper). Studenten tar ikke initiativ til å utøve sykepleie (f.eks ved ikke å innhente opplysninger fra pasienten, ser ikke behov/problemer/ressurser hos pasienten som sykepleieren kan gjøre noe med). Studenten feilvurderer pasientens helsesituasjon/sykdom Studenten viser sviktende faglig / teoretisk forståelse Studenten tar ikke ansvar for egen faglig utvikling Studenten erkjenner ikke egne begrensninger Studenten svikter i planlegging og utførelse av sykepleie Studenten unndrar seg til stadighet vanskelige oppgaver Studenten gir sviktende og ufullstendige rapporter Studenten overholder ikke taushetsplikten (Lov om Universiteter og høgskoler, og Lov om helsepersonell ) Studenten viser klanderverdig og/eller grovt usømmelig opptreden (Lov om Universiteter og høgskoler, og Lov om helsepersonell, skikkethetsnemda) Side 8

10 TAUSHETSERKLÆRING Jeg er gjennom Høgskolen i Harstad gjort kjent med at jeg som student har taushetsplikt etter de bestemmelser som gjelder på den arbeidsplassen jeg skal ha praksis på. I Lov om universiteter og høgskoler av 1. august står det. En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for. Harstad den:. Underskrift:. Kull:. VIKTIG! Skriv navnet med blokkbokstaver: