INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

Transkript

1 INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1

2 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon om tilrettelegging av veiledning og evaluering av ekstern praksis for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved Høgskolen i Lillehammer. Ekstern praksis er den perioden studenten i 2. og 3. studieår er utplassert i en virksomhet utenfor høgskolen. Praksisstudiene innbefatter for- og etter-praksisseminar som holdes på høgskolen, samt ekstern utplassering på relevante praksisplasser. Praksisstudiene kan utgjøre egne emner, eller de kan være del av et større emne. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, jfr. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer, 30. Evaluering av ekstern praksis inngår i samlet sensur for emnet praksis. MÅLSETTING Hver periode i ekstern praksis har en spesifisert målsetting. Denne framkommer i studiet fagplan og beskriver de generelle læringsmålene for studenten i praksisperioden uavhengig av praksisperiodens lengde. LÆREKONTRAKT I forbindelse med ekstern praksis i 2. og 3. studieår skal det utarbeides en egen læringskontrakt. Denne skal fungere som et styringsredskap mellom student og veileder gjennom hele praksisperioden, og danne grunnlag for evaluering av ekstern praksis. Studenten skal formulere egne læringsmål og beskrive hvordan målene skal nås i praksisperioden. Utgangspunktet for læringskontrakten skal være hva den enkelte student spesielt har behov for å lære og hva praksisplassen kan tilby av læringsmuligheter. Praksisveileder skal veilede studenten på utforming av lærekontrakten. Studentens endelige forslag til lærekontrakt skal godkjennes av praksisveileder og sendes skolekontakten snarest og senest innen utgangen av 3. praksisuke. Skolekontakten skal gjennomgå lærekontrakten og eventuelt gi tilbakemelding på om den tar tilstrekkelig hensyn til studentens lærebehov. For noen studier og noen praksisperioder får studenten et eget ide- eller arbeidshefte knyttet til praksis. Utfyllingen av dette kan være en del av lærekontrakten. ARBEIDSKRAV I praksisperioden kan studentene få ett eller flere arbeidskrav. Det kan være et skriftlig dokument, en video, muntlig framlegg etter praksis el. Eventuelle oppgaver defineres i fagplanen for studiet som arbeidskrav, og må være godkjent før praksisstudiene er bestått. Høgskolen har ansvar for veiledning i forhold til noen arbeidskrav. Praksisveileder kan etter avtale ha en faglig veilederfunksjon ifht. det som berører studentens arbeid i ekstern praksis. 2

3 Veiledning fra skolen kan gis etter nærmere retningslinjer. Studenten har da ansvar for å ta kontakt og be om veiledning. I arbeidstiden (se nedenfor) kan studenten bruke tid til å innhente data som er nødvendig for utforming av arbeidskravet, samt drøfte dette materialet med veileder. All annen bearbeiding av oppgaven skal foregå utenfor praksistiden. Det kan likevel være rimelig at praksisstedet utøver et visst skjønn på dette området etter oppgavens omfang og innhold sett i forhold til andre aktiviteter Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis eller obligatoriske innleveringsoppgaver, har ikke rett til å gå opp til eksamen. 30 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. RAMMER ARBEIDSTID Full praksisuke er gjennomsnittlig 30 t/u. Som hovedregel skal studenten følge normal arbeidstid ved praksisstedet. For noen praksissteder er det aktuelt å følge turnus, også heldøgns turnus. Det er her viktig at studenten får en turnus som gir gode læringsmuligheter. Studenten kan delta i helge- og nattevakter innenfor den rammen det er vanlig at heltidsansatte på praksisstedet deltar. På praksisplasser som har medleverturnus, skal det avtales spesielt med høgskolen hvordan dette skal praktiseres for å få en mest mulig kontinuerlig praksisperiode. Bevegelige helligdager og høytidsdager (f.eks. 1. mai, 17. mai o.l.) er fridager. Disse skal vanligvis gå til fradrag på de 30 t/uke studentene skal være i praksis. Unntak kan være der studentene går i lengre turnuser og avspaserer tilsvarende (også kalt oljeturnus). Dette skal i så fall avtales med høgskolen. Studenten har rett til en studiedag pr. uke. Forøvrig følges vanlige regler i arbeidsmiljøloven og på arbeidsplassen om fravær ol. FRAVÆR Samlet fravær i praksisstudiene (for- og etter-praksis, samt ekstern praksis) må ved lengre praksisperioder ikke overstige 10 dager eller maks. 20%. Lengre praksisperioder er ekstern praksis utover 5 uker. For kortere praksisperioder gjelder regelen om maks. 20% fravær. For øvrig vises til Internt praksisreglement for Avdeling for helse- og sosialfag ved HIL, punkt B2 og C. Fravær i ekstern praksis registreres som i arbeidslivet forøvrig. Fravær føres på evalueringsskjemaet som skal sendes skolen ved praksisslutt. Fravær i forbindelse med obligatorisk virksomhet ved HIL regnes som godkjent fravær. Hva som regnes som obligatorisk virksomhet er definert i HILs kvalitetssystem. Fravær skal dokumenteres med legeattest og/eller egenmelding, Praksisstedets egenmeldingsskjema skal brukes. Fravær i for- og etter-praksisseminarene registreres på høgskolen. 3

4 TAUSHETSPLIKT Studenter på de tre bachelorstudiene har ved studiestart underskrevet taushetserklæring. Ved praksisstart er praksisstedet ansvarlig for at studenten også underskriver taushetserklæring som benyttes på praksisplassen. PRAKSISOPPFØLGING VEILEDNING Hver student får oppnevnt praksisveileder og skolekontakt for ekstern praksis. Fra praksisperiodens start bør det settes opp avtale om faste veiledningstimer mellom praksisveileder og student. Praksisveileder og student har et felles ansvar for innholdet i veiledningstimene. Studenten forbereder seg på det han/ hun ønsker å få diskutert og få veiledning på. Student/ veileder bør også inngå avtale om hvor mange dager på forhånd innholdet i veiledningstimene skal være klart. Faste veiledningstimer skal ikke erstatte den fortløpende veiledningen på studentens daglige arbeid. I lengre praksisperioder skal det som hovedregel avholdes minst ett møte mellom student, veileder og skolekontakt. Oppfølgingen kan i noen tilfelle også foregå i gruppesamlinger med flere studenter, veiledere og skolekontakt. Dette vil bli avtalt i hvert enkelt tilfelle. Vanlig praksis vil være tradisjonell oppfølging med besøk av skolekontakt på praksisstedet. Dersom veileder er i tvil om studenten vil bestå praksis, må skolen kontaktes snarest og senest 4 uker før praksisslutt, hvis ikke helt spesielle grunner tilsier noe annet. (jfr. Internt praksisreglement for avdeling for helse- og sosialfag, HIL, punkt D). Skolekontakten har ansvar for å avtale tidspunkt for møte med student og veileder. Dersom student og/eller veileder har behov for kontakt utover denne oppsatte rammen er de ansvarlig for å ta kontakt for å eventuelt avtale et ekstra møte. Evaluering av ekstern praksis holdes innenfor de to siste ukene i praksis - skolekontakt kan, etter behov, være til stede ved evalueringen. FORSLAG TIL DISPONERING AV FØRSTE MØTE PRAKSISVEILEDER OG STUDENT Avklaring av formelle forhold * studentens rettigheter og ansvar i forhold til praksisen * avklare roller student/ veileder 4

5 * avklaring om praksisstedet. Spesielle forhold? * avklare tidligere erfaring hos student og veileder * avklare hvilket nivå studenten er på i utdanningen Gjennomgang av lærekontrakt * hvilke ferdigheter/ mål har studenten satt opp? * er målene realistiske/gjennomførbare i forhold til praksisstedets tilbud på læresituasjoner og den tid studenten har til rådighet? * ev. andre ferdigheter og mål som bør være med? * realistisk plan for når de forskjellige målene skal være gjennomført * oversikt over arbeidstid/turnus ( obs. snitt på 30 t/u) * spesifisering av viktige læreforutsetninger hos studenten som det bør arbeides videre med. (f.eks. vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig eller muntlig, vanskeligheter med strukturering, vegring på oppgaver etc.) * Spesielle forhold av betydning for studenten og veileder i praksisperioden. Organisering av veiledningen * avklare veiledning og veiledningstid: - fortløpende veiledning gjennom hele praksisperioden - fast veiledning min.1 time pr. praksisuke for lengre praksisperioder - bestemmelse om hvor og når denne veiledningen skal være. * hvis det er tvil om veiledningsansvar, f.eks. 2 veiledere, skal dette avklares, * evt. sette opp tema for veiledningstimene * bruk av hjelpemidler i veiledningen, video, rollespill osv. MIDTVEISMØTE - STUDENT, VEILEDER OG SKOLEKONTAKT. Punkter som bør gjennomgås. 1. Gjennomgang av lærekontrakten * hvilke målsettinger er gjennomført? * hvilke målsettinger har vært vanskelig å gjennomføre? Hvorfor? * hva bør arbeides videre med? 2. Hvordan har studenten greid å strukturere praksisperioden fram til møtet? 3. Studentens vurdering av egen funksjon på praksisstedet til nå 4. Veileders vurdering av studentens funksjon på praksisstedet så langt 5. Hvordan fungerer forholdet student/veileder? 6. Bruk av veiledningstimene * Hvordan brukt/ hvordan ønskes brukt? * Spørsmål i forbindelse med veiledningen det er ønskelig å få avklart. 7. Planlegg resterende del av praksisperioden 5

6 TVIL OM PRAKSIS KAN GODKJENNES Ved tvil om ekstern praksis kan godkjennes vises det til saksbehandlingsreglene i APS Interne reglement for praksis, samt Høgskolens forskrift for opptak, studier og eksamen. Tvil skal varsles så tidlig som mulig. FORSLAG TIL DISPONERING AV SLUTTEVALUERING Møtet holdes innenfor de siste to ukene i praksisperioden. Møtet er primært et møte mellom student og veileder, men dersom det er nødvendig kan skoleveileder møte etter avtale. Forut for dette møtet skal veileder og student skrive hver sin oppsummering og evaluering av praksisperioden. Disse evalueringene samarbeides til ett dokument ( evalueringsskjema) som sendes skolen ved praksisens slutt. Student og veileder kan i særlige tilfelle sende hver sin rapport, eller sende en rapport i tillegg til evalueringsskjemaet.. Det er først og fremst studentens bruk av faglig kunnskap og erfaring som skal evalueres. Vurderingen må derfor baseres på målsetting for praksisperioden, lærekontrakten med kommentarer og de begrunnelser studenten selv gir for sine handlinger, eventuelt særlige forhold som er tatt opp i løpet av praksisen. Evalueringen skal inneholde en oversikt over: studentens utførte arbeidsoppgaver en vurdering av hvordan disse er utført hva studenten bør arbeide videre med tilråding fra veileder i forhold til om praksis er bestått eller ikke Andre forhold som studiet ber om særskilt. Evalueringsskjema utfylles og signeres. NB! Evalueringsskjemaene sendes skolekontakten umiddelbart etter praksisperiodens slutt. 6