HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

Transkript

1 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning av Institutt for lærerutdanning Godkjent av instituttleder Hanne Davidsen Gjeldende fra og med

2 1. Innledning Praksis i barnehagelærerutdanningen er beskrevet i emneplanene for det enkelte kunnskapsområde. Informasjonshefte om praksis i barnehagelærerutdanningen er et arbeidsdokument som beskriver ansvar, roller og arbeidsmåter når det gjelder forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av praksis i barnehagelærerutdanningen. Videre ligger det informasjon om de faste oppgavene studentene skal gjøre i hver praksisperiode Praksis er en arena hvor studentene skal få anledning til å gjøre erfaringer og reflektere over egne forutsetninger som barnehagelærer. Gjennom et bevisst forhold til danning som begrep og å ha danning som intensjon, skal praksislærer legge til rette for at praksis kan utgjøre en del av studentens danningsprosess inn mot barnehagelæreryrket. 2. Ansvar og oppgaver ved praksisopplæring i barnehage I forbindelse med praksisforberedelser, planlegging, gjennomføring og etterarbeid til den enkelte praksisperiode er kontakten og samarbeidet mellom student, faglærerne, praksislærer, barnehageleder og praksisbarnehage viktig. Praksisforberedelser i utdanningen gjennomføres som tverrfaglige praksisforberedelser og vil ha ulikt faglig fokus for det enkelte studieår. I forkant av praksis innkallehøgskolen til et obligatorisk forberedende praksismøte der studenter, faglærerne og praksislærere møtes. Dagsorden er gjennomgang av hovedpunktene for praksisopplæring for det enkelte studieår, hvordan er emnene forberedt til praksis, møte mellom faglærerne om praksismøte i praksisbarnehagen og møte mellom student og praksislærer. I barnehagelærerutdanningen har utdanningsleder et overordnet ansvar for å sikre at studentene får den praksisen de skal ha, at faglærerne forbereder studentene til praksis gjennom sin undervisning, at barnehager og praksislærere er forberedt til å ta imot barnehagelærerstudenter i praksis. Studentene vil ha forskjellige faglærere som ansvarlige for forberedelse og oppfølging i den enkelte praksisperiode. Det vil fremgå i oversikten for det enkelte studieår hvem som kan kontaktes for å få svar på spørsmål knyttet til gjennomføring og faglig innhold av praksis i praksishåndboken på høgskolen sin hjemmeside. 2.1 praksisforberedelser Praksisforberedelser på høgskolen: Emnenes arbeid med praksis i undervisningen og faglig arbeid knyttet til læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte kunnskapsområdet. Studieplan og emnebeskrivelser for det aktuelle studieåret er kjent for faglærerne. Studentens utviklingsmål for praksis skal utarbeides før praksis. Faglærerne er ansvarlig for å veilede studentene og godkjenne dette arbeidet Praksisforberedende møte og tverrfaglige praksisforberedelser planlegges av faglærerne, utdanningsleder og praksisadministrasjonen.

3 Praksisbarnehage og praksislærers praksisforberedelser: Praksisbarnehagene planlegger praksisopplæring som del av barnehageåret. Praksisbarnehagene (ved barnehageleder/ praksislærer) plikter å stille på møter som høgskolen innkaller til og som gjelder praksis. Praksislærer forbereder seg til praksis ved å holde seg faglig oppdatert, sette seg inn i praksisplan, delta på praksisforberedende møter. Praksislærer setter seg inn i prosedyrer ved fare for underkjenning av praksis. Studentenes praksisforberedelser: Deltakelse i obligatoriske praksisforberedelser i utdanningen; i det enkelte kunnskapsområde, i tverrfaglige praksisforberedelser og på praksisforberedende møte før praksis. Gyldig politiattest leveres innen fristen for dette Studenten skal sette seg inn i emnebeskrivelser, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og tema og litteratur for det enkelte studieår, Studentens utviklingsmål for praksis skal godkjennes før praksis starter. Studenten skal orientere seg på praksisbarnehagens nettside(r) før praksisforberedende møte Studenten skal sende et presentasjonsbrev til praksisbarnehagen seinest 14 dager før praksis starter Studenten skal utarbeide en praksisavtale hvor studenten utformer egne læringsmål, sitt pedagogiske grunnsyn og forventninger til praksislærer / praksisbarnehagen. Studenten setter opp en arbeidsplan som viser når studenten skal gjennomføre de ulike arbeidsoppgavene som ligger i den enkelte praksisen. Studenten skal ha en praksisperm for praksis i utdanningen. Praksispermen skal leveres seinest siste dag til praksislærer. Praksislærer bruker innholdet som del av grunnlaget for sin sluttvurdering. 2.2 Ansvar underveis i praksis Høgskolens ansvar underveis i praksis: Underveis i praksisperioden avholdes det praksismøter i praksisbarnehagen. Faglærere kommer til praksisbarnehagen etter avtale for å møte student og praksislærer. Faglærerne skriver referat fra dette møtet. Faglærere kontaktes (se praksishåndboken) for å få svar på faglige spørsmål knyttet til praksisgjennomføringen Utdanningsleder skal kontaktes dersom en student står i fare for å få underkjent praksis eller det oppstår andre utfordringer underveis i praksis.

4 Praksisbarnehagens ansvar under praksis: Praksislærer og barnehageleder er forpliktet til å sette seg inn i emneplanene for det enkelte studieår der arbeidskrav i praksis til studentene er beskrevet. Praksislærer og barnehage legger til rette den enkelte students praksis slik at praksis blir en lærings -, erfarings- og utviklingsprosess. Barnehageleder har ansvar for å gjennomføre samtale med student (ene) knyttet til taushetserklæring og annen relevant tematikk. Ved praksislærers fravær skal barnehageleder, som ansvarlig for praksisopplæringen, finne en veileder som følger opp studenten. Ved fravær utover egenmeldingsperiode/sykemelding kontaktes utdanningsleder for barnehagelærerutdanning for å vurdere hvordan studentens praksisopplæring best kan ivaretas. Praksisbarnehagen har ansvar for å holde seg oppdatert på frister for videreutdanning i veiledning for eventuelle nye praksislærere og praksislærere som mangler veiledningspedagogikk. Praksislærers ansvar underveis i praksis: Praksislærer har ansvar for oppfølging, veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav. Ved manglende gjennomføring / godkjenning av arbeidskrav kontaktes utdanningssteder. Praksislærer har til enhver tid kjennskap til studentens pedagogiske opplegg og det arbeidet studenten ellers gjør. Praksislærer fører oversikt over studentens fravær i praksis i henhold til regler for fravær. Praksislærer gir studenten en underveisvurdering ( kort skriftlig) Denne sendes til høgskolen dersom en student står i fare for å få underkjent praksis Studentens ansvar underveis i praksis: Studenten skal ha satt seg inn i bestemmelser angående fravær, arbeids og studietid i praksis før praksis starter. Studenten skal gjøre obligatoriske arbeidskrav. Studenten skal informere barn, foresatte og medarbeider om sin praksis. Som framtidige ledere har studenten spesielt ansvar for å informere avdelingens / basens medarbeidere fortløpende om de oppgaver og det ansvar studenten har. 2.3 Vurdering av praksis Oversikt over ansvar og oppgaver knyttet til vurdering av praksis: Skriftlig sluttvurdering skal skrives i forhold til det aktuelle skjema for det enkelte studieår og i forhold til støttepunkt for det enkelte studieår.

5 Praksislærer har ansvar for å skikkethetsvurdere studenten. Barnehageleder skal samarbeide med praksislærer om vurdering av studentens praksis og i sluttvurderingen i alle praksisperioder. Faglærere (som har vært på praksismøte i praksisbarnehagen) skal involveres i sluttvurderingen av studenten. Praksislærer sender på e- post forslag til sluttvurdering til aktuelle faglærere som igjen gir praksislærer tilbakemelding. Sluttvurdering på studentens praksis sendes til Høgskolen i Nesna, ved praksisadministrasjonen seinest en uke etter at praksis er avsluttet. Oversikt over ansvar og oppgaver etter barnehagepraksis: Faglærerteamet for kunnskapsområdene i det enkelte studieår, planlegger tverrfaglig etterarbeid etter praksis. Plan for etterarbeidet legges ut i klasserom på nett. Faglærerne, studenter, praksislærer og utdanningsleder deltar i etterarbeidet. Alle faglærere har et medansvar for og skal delta i etterarbeidet. Praksislærer deltar i etterarbeidet av praksis. Studenten skal etter endt praksis evaluere praksis skriftlig (se skjema i praksishåndboken) Studenter som har hatt individuelle utfordringer i praksis eller i praksisopplæringen skal melde fra om dette til utdanningsleder 3. Studentens arbeidstid og studietid i praksisperiodene. All praksis er obligatorisk. Fravær i praksis skal tas igjen og helst umiddelbart etter at praksis skulle ha vært avsluttet. Med fravær utover tre dager, skal høgskolen ved utdanningsleder kontaktes og det gjøres avtale om når og hvordan praksisdager tas igjen slik at studenten får godkjent praksisperioden. Students arbeidstid i praksis skal være 6, 5 timer pr dag inklusiv matpause 5 dager i uken. Etter avtale deltar studenten i tidlige og sene vakter / turnus som samsvarer med praksislærers arbeidstid. Studentens arbeidstid i praksis skal hovedsakelig knyttes til arbeid med barnegruppen. Studenten kan underveis i praksis avtale med praksislærer at enkelte, tidsbegrensede skriftlige oppgaver kan gjøres underveis i barnehagedagen som for eksempel notater knyttet til observasjon, vurdering eller logg. Veiledningssamtaler med praksislærer kommer i tillegg til 6, 5 timer per dag. Studenten har ikke anledning til å opparbeide seg avspasering i løpet av praksisperioden. Vikariat ved praksisbarnehagen i praksisperioden skal ikke forekomme. Studenter skal ikke ha eneansvar for barnegrupper eller enkeltbarn. I praksisopplæringen skal studenten for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen.

6 Møtedeltakelse Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden (avdelings- /basemøter, pedagogiske ledermøter, andre samarbeidsmøter, foresattemøter, personalmøter, planleggingsdager og foresattesamtaler). Møter og temaer for møter studentene skal delta på må være relevante for studentens praksis. Her må hensikten vurderes opp mot studentens kontinuerlige erfaring knyttet til arbeid med barnegruppen. Praksislærer og eventuelt barnehageleder, avgjør i samråd med studenten, hvilke møter studenten skal delta i. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten skal i løpet av alle praksisperioder gis mulighet til å forberede og presentere innlegg i møter som tar utgangspunkt i det faglige arbeidet studenten utfører i praksis, som for eksempel oppgaver, aktiviteter eller observasjoner. Studenten kan også gis erfaring med å forberede og lede møter 4. Praksislærers og barnehageleders rolle i praksisopplæringen Praksislærers rolle Praksislærere som tar imot studenter i praksis gjør dette på vegne av den enkelte praksisbarnehage. Praksislærer er studentens lærer og veileder i praksisfeltet. Praksislærer bidrar med sin faglige og didaktiske kompetanse, samt sin profesjonskunnskap. Praksislærer skal legge til rette for og bidra til at faglig innhold og læringsutbyttet for praksisopplæringen oppnås, gjennom veiledning, faglige samtaler, henvise til litteratur. Det er studenten selv som gjennom selvstendig arbeid skal oppnå læringsutbyttet. Studenten skal gjennom arbeidsoppgaver og veiledning av praksislærer, gjøres ansvarlig og utvikle bevissthet rundt hvordan det faglige innholdet i utdanningen integreres i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Veiledning Veiledning i praksis skal foregå ukentlig der ca. 2 timer per praksisuke per student settes av til faglige samtaler og veiledning mellom student og praksislærer. I tillegg skal praksislærer ha tid til veiledning og informasjon underveis i hverdagen. Praksislærer skal gi studenten jevnlig tilbakemelding (skriftlig) på arbeidet i praksis. Tidspunkt for veiledning skal settes inn i studentens praksisavtale for praksisperioden (i første praksisuke). Veiledning skal ta utgangspunkt i studentens faglige initiativ, men kan ved behov brukes til informasjon, faglig oppfølging, drøfting, generell vurdering, vurdering av skriftlig arbeid og refleksjon tilknyttet studentens praksiserfaring.

7 Barnehageleders rolle Barnehageleders rolle i praksisopplæringen er å ha kontakt med høgskolen rundt organisering av praksis i barnehagen. Dette kan skje gjennom møter med barnehagelærerutdanningen og informasjon til praksisbarnehagen fra høgskolen. Barnehageleder skal videre sikre at studenten blir kjent med alle sider ved barnehagehverdagen, spesielt med tanke på ledelse. Barnehageleder skal involveres i vurderingen av studentens praksis i henhold til emnebeskrivelse og arbeidsoppgaver. Barnehageleder kaller inn studenter i praksis til en samtale. 5. Dokumentasjon i praksis praksisperm I praksispermen samler studenten dokumentasjon av det samlete arbeidet studenten har utført i praksis. Praksislærer kommenterer skriftlig planer og oppgaver studenten har gjennomført. Permen levers til praksislærer ved endt praksis (seinest siste dag i praksis). Studentens praksisperm utgjør et viktig grunnlag for praksislærers sluttvurdering. I praksispermen samles blant annet: Barnehagens faglige profil og organisering (anonymisering) Observasjonsplaner, notater / dokumentasjoner Praksisfortellinger og refleksjonsnotater Praksislærers kommentarer og vurderinger Arbeidsplaner, eventuelt andre planer Praksisavtalen Referater fra møter Ideer og opplegg Studentens vurdering av seg selv og eget læringsutbytte når det gjelder faglig, sosial, didaktisk, yrkesetisk og endrings og utviklingskompetanse Didaktiske planer og evalueringer 6. Innhold i veiledning mellom student og praksislærer Student og praksislærer tar opp spørsmål knyttet til: Forventninger og mål for praksis Læringsutbyttebeskrivelsene Observasjons og planleggingsarbeidet Studentens relasjonskompetanse Yrkesetisk kompetanse Faglige utfordringer og etiske dilemmaer Og i tillegg I 1. studieår med fokus på pedagogisk ledelse og barnehagelærerrollen: Pedagogisk leders arbeids og ansvarsoppgaver Barnehagedagen / ukens struktur

8 Barnehagen som arena for barns læring, utvikling og danningsprosess I 2. studieår med fokus på pedagogisk ledelse og didaktisk arbeid i barnehagen være aktuelt å ta opp spørsmål knyttet til: Barnehagen som arena for lek og læring Barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk Kartlegging av barns språk Barn med særskilte behov I 3. studieår med fokus på pedagogisk ledelse og prosjektarbeid vil det i tillegg være aktuelt å ta opp spørsmål knyttet til: Prosjektarbeid i barnegruppen Barns medvirkning i planleggingsprosesser Pedagogisk dokumentasjon I 4. studieår med fokus på pedagogisk ledelse og ledelse av utviklingsarbeid vil det i tillegg være aktuelt å knytte spørsmål til: Barnehagen som lærende organisasjon Utviklingsarbeid og ledelse Ledelse og samspillskompetanse 7. Faste arbeidsoppgaver til hver praksisperiode Til hver praksisperiode har studentene følgende arbeidsoppgaver: Sende presentasjonsbrev til barnehagen (seinest 14 dager før praksis starter) Utarbeide arbeidsplan for den enkelte praksisuke i hver praksisperiode Ha samtale med styrer Gjennomføre ulike observasjoner knyttet til arbeidsoppgavene for den enkelte praksisperiode og for å få trening og erfaring med ulike observasjonsmetoder Skrive praksisfortellinger og refleksjonsnotat til disse Evaluere hver praksisperiode (eget skjema) Forberede seg til etterarbeid av praksis