Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Transkript

1 Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014

2 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling i praksis s. 4 Veiledning i praksis s. 5 Praksisbesøk s. 5 Arbeidsvilkår s. 6 Vurdering av studenten i praksis s. 7 Skjemaer som skal sendes tilbake til Høgskolen s. 7 Fysioterapijournal - mal vedlegg 1 Epikrise - mal (under revisjon) vedlegg 2 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 3. semester vedlegg 3 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 4. semester vedlegg 4 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 6. semester vedlegg 5 1

3 INNLEDNING Veiledet praksis utgjør ¼ av studietiden og er fordelt over alle tre studieårene. Praksis - studienes plass i fysioterapeututdanningen er både pedagogisk begrunnet som en opplæringsform og faglig begrunnet som studieinnhold. De skal være planlagte og målrettede samtidig som studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Studiene skal sikre at studentene får erfaring fra følgende virksomhetsområder; helsefremmende og forebyggende arbeid, undersøkelse, vurdering og behandling, habilitering og rehabilitering. Praksisstudiene omfatter i hovedsak aktivt pasient- / klientrettet arbeid og studentene veiledes av autoriserte fysioterapeuter. Veiledet praksis innebærer veiledning og vurdering samt utveksling av refleksjoner mellom studenter og veiledere. Både studenter, undervisningspersonale i høgskolen og praksisveiledere er ansvarlig for tilrettelegging av læringssituasjoner i praksisfeltet. Studentene får i praksis mulighet til å bygge opp et personlig kunnskapsgrunnlag gjennom å: - innhente erfaringer, utprøve ferdigheter og utvikle samhandlingskompetanse - utprøve tidligere tilegnet teori og oppdage/erfare teorienes bruksverdi - bli kjent med egen væremåte, bli bevisst egne reaksjoner på det å være i yrkesrollen og se konsekvenser av dette i møtet med pasienter, veiledere og andre samarbeidspartnere - oppleve krav og forventninger som stilles til fysioterapeuter fra pasienter, pårørende, andre samarbeidspartnere, helsetjenesten og samfunnet - reflektere over, vurdere og diskutere forhold knyttet til etikk og fagutøvelse - få kontakt med erfarne yrkesutøvere og på denne måten få ta del i utøvelse av faglig skjønn og kunnskap som ikke står beskrevet i litteraturen - oppleve og bearbeide frustrasjoner som kan oppstå mellom faglige idealer og praktiske realiteter i helsetjenesten Mål for de ulike praksisperiodene er sammenfallende med målene for det studieåret de er en del av. Det er utarbeidet retningslinjer for hver av praksisperiodene. 2

4 ORGANISERING AV STUDIET OG DE ULIKE KLINISKE PRAKSISPERIODENE Studiet er lagt opp som tre årsenheter og har 12 studieområder. Det vises til studieplan for Bachelor i fysioterapi ( Praksisstudiene tilsvarer 30 uker og foregår gjennom alle tre studieår. Navn på årsenhetene er ment å reflektere hovedfokus for mål og innhold i løpet av studiet. 1.år 2.år 3.år Grunnlaget i fysioterapi Utvikling av fysioterapifaglig handlingskompetanse Integrering, fagfordypning og faglig refleksjon i fysioterapi Første studieår har studentene praksis i hvert av de to semestrene, og observasjon står i fokus. Praksisperiodene har følgende hovedfokus: 1. To dagers observasjonspraksis ved oppstarten av studiet. 2. Studentene skal lede trimgrupper gjennom hele første studieår. 3. ½ dag i praksis pr. uke gjennom 8 uker i 2. semester. 4. To ukers observasjonspraksis i barnehager. Spesifikk beskrivelse av disse praksisperiodene er gitt i annet dokument enn dette. Andre studieår har studentene to praksisperioder, én i hvert av de to semestrene, begge periodene er på 7 uker. I tillegg til de 7 ukene er for- og etterarbeid tilsvarende 1 uke for hver av de to praksisperiodene obligatorisk for studentene, og vil bli vurdert som en del av praksisstudiene. Aktivt pasient - / klientrettet arbeid står i fokus. Disse praksisperiodene har følgende hovedfokus: 3.sem. Utvikling av handlingskompetanse med vekt på kartlegging og undersøkelse etter en fysioterapeutisk arbeidsmodell. 4.sem. Utvikling av handlingskompetanse med vekt på målrettede fysioterapifaglige tiltak særlig innenfor området spesiell patologi. Tredje studieår har studentene én praksisperiode på 8 uker. Denne er plassert i 6. semester. Erfaring fra selvstendig arbeid som fysioterapeut står i fokus. Hovedfokus for denne praksisperioden: Videreutvikling av handlingskompetanse og integrering av fagkompetanse med vekt på samarbeid i en tverrfaglig sammenheng. 3

5 ANSVARSFORDELING I PRAKSIS Praksisveileder / student / kontaktlærer I praksisperioden har hver student sin kontaktlærer. Denne skal sørge for at det skjer en gjensidig avklaring av rolleforventninger mellom praksisveileder, student og kontaktlærer. Det er studentens ansvar å etablere kontakt med praksissted / praksisveileder før oppstart av hver praksisperiode. Dette gjøres så snart studenten er gjort kjent med aktuelt praksissted / praksisveileder. Student gjør selv avtale om oppmøtested og tidspunkt. Ved begynnelsen av hver praksisperiode og fortrinnsvis i løpet av de første dagene i praksis skal praksisveileder klargjøre overfor studenten(e) praksisstedets arbeidsområde og hvilke oppgaver studenten vil kunne møte. Disse opplysningene vil være til hjelp for studenten slik at han / hun kan sette opp læringsmål for den aktuelle praksisperioden. I løpet av de to første ukene av praksisperioden skal det sikres kontakt mellom utdanningen, studenten og praksisveilederen. Kontaktlærer er ansvarlig for at dette skjer. Tema i samtale mellom kontaktlærer praksisveileder og kontaktlærer-student vil kunne være: - hvordan studenten har funnet seg til rette på praksisplassen - hvordan arbeidet med læringsmål/- kontrakt går - hvordan veiledningen er organisert og avtalt framover - om studenten fører praksisdagbok - andre forhold som student og/eller veileder ønsker å ta opp med utdanningen - evt. tid for praksisbesøk - kontaktlærer minner om at midtveisvurdering må gjøres skriftlig på samme skjema som sluttvurderingen Studenten har også et ansvar for å bidra til kontakten mellom praksissted og skolen, og det avtales hvordan kontakten mellom utdanning og praksissted skal være. Student og praksisveileder kan ta kontakt med utdanningen ved behov også utover de faste avtalene som er gjort. I de tilfellene der det er særskilt behov for oppfølging vil kontaktlærer kunne formidle dette videre til praksisveileder. Programmet v/studieleder har ansvar for å vurdere forsterket oppfølging fra skolens side, eventuelt iverksetting av prosedyrer for vurdering av tvil om godkjenning av praksis når det er nødvendig. På bakgrunn av informasjon om praksisstedet, utdanningens generelle mål for den aktuelle praksisperioden og egen kompetanseprofil, leverer studenten sine læringsmål for denne perioden til kontaktlærer etter ca en uke i praksis. Læringsmålene vil være gjenstand for diskusjon mellom student og kontaktlærer. Endelige læringsmål leveres praksisveileder og danner grunnlag for den enkelte students læring og kunnskapsutvikling gjennom praksisperioden. Praksisveileder oppmuntrer til studentens utvikling gjennom de forskjellige stadiene i praksis. Praksisveileder organiserer i samarbeid med studenten arbeidet i praksisperioden, 4

6 slik at det blir progresjon i den selvstendighet som forventes av studenten. Praksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studenten utfører. Praksisveileder, om nødvendig i samarbeid med kontaktlærer, hjelper studenten til å se hvor han/hun står i læringsprosessen, bevisstgjør studentens ressurser og klargjør læringsbehovene. Det er viktig at studenten får veiledning i sitt faglige arbeid, og at han/hun får anledning til å drøfte planer for undersøkelse/behandling/tiltak før disse iverksettes. Utført arbeid bør evalueres av student og praksisveileder. Praksisveileder hjelper studenten gjennom praksisperioden til å bli oppmerksom på, og vurdere sine egne handlemåter. Dette vil bl.a. kunne bidra personlig modning og faglig utvikling hos studenten. Praksisbesøk I utgangspunktet vil alle studentene få to praksisbesøk i løpet av studiet. Hvis student eller veileder av ulike grunner ytrer et ønske om besøk utover det så vil selvsagt skolen forsøke å få til dette. Praksisbesøket avtales på telefon med veileder og student. Kontaktlærer ønsker å se studenten i samhandling med en pasient, i en klinisk situasjon. Det kan være anamnese og undersøkelse eller ulike tiltak. Fokuset er selve samhandlingen, hvordan studenten kommuniserer og forholder seg til pasienten, men i samtalen i etterkant er det også greit å høre om studenten kan begrunne de valg han/hun gjør underveis i samhandlingen. Samtalen i etterkant av «klinikken» skal gi studenten rom for å evaluere seg selv i møte med pasienten. Både veileder og kontaktlærer (og evt medstudent) er med som observatører. Studenten skal få tilbakemelding på seg selv både fra veileder og kontaktlærer. Videre kan besøket også inneholde gjennomgang av læringsmål og samtale omkring praksisen generelt. Det kan være greit at kontaktlærer får litt alenetid med både student og veileder i løpet av besøket. Det kan være noe veileder eller student ønsker å ta opp som er vanskelig å si i plenum. Hvis veileder er bekymret for om studenten kommer til å bestå praksis så er det viktig at praksisbesøket skjer tidlig i praksisen. Ellers er det ideelt med praksisbesøk ca midtveis i perioden. Et praksisbesøk varer ca 1 ½ time. VEILEDNING I PRAKSIS Det avtales fast veiledningstid pr. uke, denne tiden bør skjermes for avbrytelser. Bruk av denne veiledningstiden avtales mellom student og praksisveileder. Studenten har sammen med praksisveileder ansvar for å klargjøre behov for veiledning. Det er en fordel å avtale emne/problemstilling på forhånd, slik at både student og praksisveileder er forberedt. I tillegg til fast oppsatt veiledningstid, oppfordres praksisveileder/student til å sette av tid til før- og etterveiledning. Veiledning rett etter at studenten har deltatt i aktivt pasientrettet arbeid vil gi rom for studentens behov for bearbeiding av opplevelser og erfaringer. Praksisveileders ansvar i forhold til arbeidsoppgaver som journal/rapport/ oppgaveskriving etc. Til hver av praksisperiodene har utdanningen knyttet en eller flere arbeidsoppgaver. Krav til disse arbeidene og innleveringsfrister gis av høgskolen og blir gjort kjent for studenten før oppstart av hver praksisperiode. Det er studentens ansvar å utføre dette arbeidet i tråd med retningslinjene. Praksisveileder må være behjelpelig med å svare på spørsmål slik at studentene får den nødvendige informasjon for å kunne ivareta kravene til disse arbeidene. 5

7 Kontaktlærer har ansvar for vurdering av disse, men for at pasientenes rettssikkerhet skal ivaretas, bør praksisveileder lese igjennom journalen/rapporten/oppgavene for å sikre ivaretakelse av anonymitet og at opplysninger er lagt fram på en redelig måte (det vises til veileders faglige ansvar når det gjelder studentens arbeid i praksis). ARBEIDSVILKÅR Praksis er obligatorisk Praksisstudiene omfatter også for og etterarbeid på skolen. Studentene følger lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder for den arbeidsplass de har praksis ved. De har taushetsplikt på lik linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner hver student taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksisstudiene. Høgskolen ønsker at studentene kan få adgang til å delta i tjenestestedets/institusjonens møter og faglige aktiviteter (i sykehus kan dette også gjelde rtg.møter, klinikker, fødsel, operasjon, etc. der det er mulig) som kan være av betydning for kunnskapsutviklingen i praksis. Studentene er i en læringssituasjon og må derfor gis anledning til å samle, bearbeide og fordype seg i tilgjengelig materiale og litteratur på praksisstedet. Disse oppgavene må likevel ikke fortrenge arbeidsoppgaver/læringssituasjoner som studenten må ha for å nå sine læringsmål for den aktuelle praksisperioden. Studietid Studentene er i en utdanningssituasjon og det skal derfor avsettes tid til selvstudium. Studentene har 1 studiedag pr. uke også når de er i praksis. Studiedagen avtales mellom student og praksisveileder i starten av praksisperioden. Det skal da legges mest vekt på en ordning som er tjenlig for praksisstedet. Dagene kan slik sett variere gjennom perioden. Til informasjon ligger studiedagen stort sett på onsdager i løpet av studietiden ellers på skolen. Fravær Nærværsplikt i praksisstudier er 100 %. Det vises til RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV PRAKSISSTUDIER VED DE HELSE- OG SOSIALFAGLIGE UTDANNINGENE VED HIST, pkt 9 om Fravær. Fravær i praksisstudier skal meldes både til praksisveileder og Høgskolen v/skolekontakten. Studentene skal levere skriftlig sykmelding/egenerklæring til veileder som legges ved sluttvurdering som grunnlag for fravær på sluttvurdering. Blir veileder borte mer enn 1 uke, skal høgskolen kontaktes. 6

8 VURDERING AV STUDENTEN I PRAKSIS Når det gjelder dette punktet vises til RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV PRAKSISSTUDIER VED DE HELSE- OG SOSIALFAGLIGE UTDANNINGENE VED HIST. 1. Sluttvurdering av student i 3., 4., og 6. semesters praksis; Skriftlig vurdering av studenten gjøres på vedlagte skjema fra utdanningen (midtveisog sluttvurdering i samme skjema). Skjemaet underskrives av både student og praksisveileder, og skal sendes til Høgskolen av praksisveileder umiddelbart etter avsluttet praksisperiode, og senest innen 1 uke. Hvis skjemaet ikke kommer til skolen innen fristen vil ikke studenten få godkjent sin praksisperiode. Vurderingsskjema sendes umiddelbart etter at sluttvurdering er gjennomført og både student og veileder har signert til : Høgskolen i Sør-Trøndelag, AHS, Praksiskontoret Postboks TRONDHEIM Høgskolen makulerer vurderingen når studenten har fullført studiet. Vurderingsskjemaet skal ikke oppbevares på praksisstedet. Studenten skal selv oppbevare kopi av vurderingen, som skal brukes i forberedelsene til neste praksisperiode. 2. Løpende skikkethetsvurdering. Det vises til vedlagte informasjon om skikkethetsvurdering. Ytterligere informasjon finnes på: 3. Midtveisvurdering: Tilbakemelding til studenten midtveis i praksisperioden. Denne må fylles ut skriftlig i samme skjema som sluttvurderingen. Ved tvil om ikke godkjent praksis, skal vurderingen signeres av student, praksisveileder og kontaktlærer og sendes til skolen ved Praksiskontoret. Se nærmere beskrivelse med frister i dokumentet «Administrativ informasjon». Eventuelle spørsmål om utfylling av vurderingsskjemaet rettes til praksisansvarlig på tlf

9 FYSIOTERAPIJOURNAL Vedlegg 1 Dato: Undersøker: Navn: Født: Adresse: Sivilstand: Yrke: Henvisende lege/instans: Henvisningsgrunn: Medisinske opplysninger (diagnose(r), resultat av ulike undersøkelser, tidligere behandling(er), medikamenter): Opplysninger fra andre instanser (eks. barnehage, skole, foreldre, omsorgspersonell, pårørende): Situasjonsbeskrivelse (arena for undersøkelsen, hvem er tilstede, evt andre viktige opplysninger.): Pasientens opplysninger: Det viktigste han/hun ønsker hjelp til Sykehistorie Opplevelse av årsak til plager Opplevelse av egen situasjon; ressurser, fungering i dagliglivet, problemer Funksjonsundersøkelse: Observasjon (spontane og instruerte bevegelser, holdning, respirasjon m.m) Spesielle undersøkelser Palpasjon Sammenfatning; oppsummering av de viktigste opplysningene og funn fra egne undersøkelser (sett i lys av ICF) Drøfting av sammenfatningen (gjør rede for ditt kliniske resonnement): Konklusjon; pasientens og fysioterapeutens vurdering av den totale situasjon (sett i lys av ICF) Mål; hovedmål og delmål (med bruk begrepene i ICF) Tiltak; konkret tiltaksplan (med bruk av begrepene i ICF) Evaluering: Fortløpende nedtegnelser og vurderinger milepæler, reundersøkelser, justering(er) av mål og tiltak Sluttevaluering 8

10 Vedlegg 2 EPIKRISE fra fysioterapeut til samarbeidspartner bør omfatte: * Kort resyme av journal * I epikrisen bør det legges vekt på faktorer i behandlingsforløpet som har betydning for den videre oppfølging av pasienten. * Sluttstaus. En beskrivelse av pasientens situasjon og tilstand og en evaluering av oppnådde resultater i forhold til hovedmål og delmål for behandlingen. * Andre opplysninger som har betydning for videre oppfølging av pasienten. Epikrisens språk og innhold må stå i forhold til mottaker. 9

11 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 3. semester. Vedlegg 3 Utvikling av handlingskompetanse med vekt på kartlegging og undersøkelse Personlige mål: STO 6 Studentene viser evne til: Refleksjon over egen opplevelse i møte med pasienter i ulike situasjoner Å ivareta pasientene og pasientenes rettigheter Etisk refleksjon i og etter møte med pasienten Praktisk yrkesmessige ferdigheter: STO 6 og 7 Studenten får erfaring i å bruke fysioterapiprosessen: gjennomføre samtaler og ta opp anamnese med minimum 4 pasienter gjennomføre fysioterapeutisk undersøkelse på minimum 4 pasienter på bakgrunn av samtale og undersøkelse kunne beskrive og vurdere en pasients bevegelses-/funksjonsproblem skrive journal hvorav minst én etter skolens mal Teoretiske mål: STO 5, 6 og 7 Studenten begrunner handlingene sine med bakgrunn i: kunnskap fra samfunnsvitenskapelige emner, spesielt pedagogikk, psykologi og etikk kunnskap fra naturvitenskapelige emner kunnskap om ICF Forberedelse klargjøring av høgskolens og studentens forventninger jobbe med skjema for utvikling av personlig kompetanse begynnende arbeid med egne læringsmål forberede føring av praksisdagbok Utgangspunkt for disse forberedelsene er ovenstående læringsmål og kjennskap til egen personlige kompetanse Gjennomføring av praksisperioden studentens egne læringsmål skal diskuteres med og godkjennes av studieveileder/kontaktlærer på høgskolen innen utgangen av andre praksisuke det skal midtveis i praksisperioden gjennomføres en klinikk som læringssituasjon og som utgangspunkt for videre diskusjoner omkring den enkelte students læring og kunnskapsutvikling i praksis Arbeidsoppgaver i praksis Studenten har mappekrav tilknyttet denne praksisperioden. Detaljer omkring de ulike arbeidskravene finner dere under informasjon om de ulike studieområdene på it s learning. Endelig vurdering av praksis til bestått / ikke bestått er på bakgrunn av: Innstilling fra praksisveileder om bestått/ikke bestått praksisperiode og oppfylte krav til praksisstudiene i henhold til reglement og retningslinjer. 10

12 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 4. semester Vedlegg 4 Utvikling av handlingskompetanse med vekt på målrettede fysioterapifaglige tiltak særlig innenfor området spesiell patologi Personlige mål: STO 6 Studenten skal vise evne til: refleksjon over egne holdninger, verdier og handlemåter og forstå konsekvensene av disse i møte med pasienter og samarbeidspartnere sette ord på og bearbeide egne kroppslige erfaringer og opplevelelser fra samhandlingssituasjoner Praktiske/yrkesmessige ferdigheter: STO 6 og 7 Studentene skal få erfaring fra klinisk resonnering: gjennom utarbeidelse av mål og tiltak på bakgrunn av undersøkelse og funksjonsvurdering av minimum 6 pasienter kunne vurdere reaksjoner på og effekt av undersøkelser og tiltak og foreta nødvendige justeringer dokumentere faglig forsvarlighet gjennom journal- og epikriseskriving Teoretiske mål: Studenten skal begrunne handlingene sine med bakgrunn i: STO 5 kunnskap fra ulike samfunnsvitenskapelige og medisinske emner Forberedelse klargjøring av høgskolens og studentens forventninger jobbe med skjema for utvikling av personlig kompetanse begynnende arbeid med egne læringsmål forberede føring av praksisdagbok Utgangspunkt for disse forberedelsene er ovenstående læringsmål og kjennskap til egen personlige kompetanse Gjennomføring av praksisperioden studentens egne læringsmål skal diskuteres med og godkjennes av studieveileder/kontaktlærer på høgskolen innen utgangen av andre praksisuke det skal midtveis i praksisperioden gjennomføres en klinikk som læringssituasjon og som utgangspunkt for videre diskusjoner omkring den enkelte students læring og kunnskapsutvikling i praksis Arbeidsoppgaver i praksis Studenten har mappekrav tilknyttet denne praksisperioden. Detaljer omkring de ulike arbeidskravene finner dere under informasjon om de ulike studieområdene på it s learning. Endelig vurdering av praksis til bestått / ikke bestått er på bakgrunn av: Innstilling fra praksisveileder om bestått/ikke bestått praksisperiode og oppfylte krav til praksisstudiene i henhold til reglement og retningslinjer. 11

13 Læringsmål og retningslinjer for praksis i 6. semester Vedlegg 5 Videreutvikling av handlingskompetanse og integrering av fagkompetanse med vekt på samarbeid i en tverrfaglig sammenheng. Personlige mål: (STO 9 og 10) Studentene skal vise evne til: kritisk og analytisk vurdering av egen fagutøvelse faglig forsvarlighet i tråd med yrkesetiske retningslinjer i samhandlingssituasjoner på ulike arenaer konstruktiv og kritisk holdning i arbeidet som fysioterapeut på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Praktiske/yrkesmessige ferdigheter (STO 8, 9 og 10) Studenten skal kunne: gjennomføre fysioterapitiltak på ulike arenaer og ulike nivåer bevisstgjøre, motivere og bistå mennesker til å oppdage, erkjenne, og videreutvikle egne ressurser og egen mestringsevne fremme deltakelse og likeverdig relasjon i arbeidet som fysioterapeut på individ og gruppenivå delta i tverrfaglig samarbeid systematisere, dokumentere og evaluere eget arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Teoretiske mål: (STO 8, 9 og 10) Studenten skal: forstå og kunne forholde seg til rammene rundt eget arbeid (f.eks lover og forskrifter) utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte Forberedelse: klargjøring av høgskolens og studentens forventninger begynnende arbeid med egne læringsmål forberede føring av praksisdagbok Utgangspunkt for disse forberedelsene er ovenstående læringsmål og kjennskap til egen personlige kompetanse. Gjennomføring av praksisperioden studentens læringsmål diskuteres med studieveileder/kontaktlærer på høgskolen mot slutten av andre praksisuke det skal i praksisperioden gjennomføres minst en klinikk slik at studenten kan få vist egne ferdigheter og få tilbakemelding på disse. Arbeidsoppgaver i praksis Studenten har mappekrav tilknyttet denne praksisperioden. Detaljer omkring de ulike arbeidskravene finner dere under informasjon om de ulike studieområdene på it s learning. Endelig vurdering av praksis til bestått / ikke bestått er på bakgrunn av: Innstilling fra praksisveileder om bestått/ikke bestått praksisperiode og oppfylte krav til praksisstudiene i henhold til reglement og retningslinjer. 12