Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten"

Tora Hanssen
7 år siden
Visninger:

1 Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

2 Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart høsten Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) - Kompetanseutvikling - Videreutvikle interne rutiner

sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart høsten 2011 - Implementering av

3 Er vi gode nok i palliativ pleie? Forskning: Pårørende trenger planlagte og forberedte møteplasser Sterkere fokus på avskjed/å avslutte livet på sykehjem Viktig med individuelle samtaler Leger gir ofte behandling om pårørende ønsker det - selv om de vet at det ikke fungerer Halvparten av pasientene sier personalet ikke kjenner pasientens behov og interesser godt nok: De ansatte vet ikke hvem jeg er Få pasienter har deltatt i samtaler om hva de ønsker i livets sluttfase (Gjerberg, 2010 og Dreyer, 2011)

med individuelle samtaler Leger gir ofte behandling om pårørende ønsker det - selv om de vet at det ikke fungerer Halvparten

4 Hva er LCP/tiltaksplan? En sjekkliste som sikrer at: - Pasient (om mulig) og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og går inn i en ny fase - Uhensiktsmessig behandling seponeres (legemidler, men også andre tiltak) - Plagsomme symptomer blir optimalt lindret - Eksistensielle/åndelige behov er ivaretatt - Pårørende er inkludert og ivaretatt - Retningslinjer/rutiner er klare og tydelige Ment å brukes de siste 3-4 døgnene av livet

inn i en ny fase - Uhensiktsmessig behandling seponeres (legemidler, men også andre tiltak) - Plagsomme

5 Kriterier for å starte med LCP Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter Dette er ikke regler, men støtte i vurderingen, som skal tas tverrfaglig!

To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder

6 Tre deler i tiltaksplanen: Kartlegging: - Tverrfaglig samarbeid om kartlegging - Skifte av fokus fra aktiv omsorg til lindrende omsorg - Pårørendesamtale - Eksistensielt fokus Daglige regelmessige observasjoner: - Smerter, dyspnø, uro, kvalme krever tiltak - Må vurdere om ubehag skyldes urin/avføring - Munnstell, snuing gjøres minst hver 4. time - Pårørende følges opp Etter dødsfallet: - Gjennomgang av rutiner - Oppfølging av pårørende - Samtaler med personalet; ta vare på hverandre, øke kvalitet

krever tiltak - Må vurdere om ubehag skyldes urin/avføring - Munnstell, snuing gjøres minst hver 4.

7 Aurskog sykehjem: Prosjektmidler fra Helsedirektoratet: Palliativt rom i en avdeling med eget pårørenderom Palliativ gruppe rundt den døende Tre ansatte går «Lære for å lære videre» ved Verdighetssenteret i Bergen Implementerer palliativ plan Benyttet Kompetansepakken til Bærum kommune Opplæring av/undervisning om LCP Mye fagdiskusjoner i avdelingene Prosjektgruppe på tvers av avdelingene på sykehjemmet Prosjektet utvides til de andre sykehjemmene og hjemmetjenesten Samarbeid med prest Fokus på berøring Godt samarbeid med sykehjemslegen

til Bærum kommune Opplæring av/undervisning om LCP Mye fagdiskusjoner i avdelingene Prosjektgruppe på tvers av avdelingene på

8 Gjerdrum Bo- og behandlingssenter: Fikk midler i 2011 til prosjekt «Helhetlig omsorg ved livets slutt» i Gjerdrum kommune Samarbeidet med palliativt team på Ahus. De har hatt undervisning for oss to ganger i høst om grunnleggende palliasjon og trygghet og tillit for pasient og pårørende og deg som hjelper Studietur til Bergen i desember 2011 og hospitering ved Sunniva hospital, undervisning med Grete Skorpen Iversen som er koordinator for LCP i Norge. Hele prosjektgruppen inkludert tilsynslegen var med på turen Oppstart med LCP nå ca 15. mars. Møte og undervisning med sykepleierne og personalet i hjemmetjenesten Fortsetter med undervisning på sykehjemmet nå i midten av mai Planen blir brukt fortløpende. Evaluering etter hver avsluttende plan Videre planer om undervisning i «Den vanskelige samtalen» og prosedyrer rundt pleie og omsorg av alvorlig syke og døende Fagdag - Lindrende behandling 2012

Sunniva hospital, undervisning med Grete Skorpen Iversen som er koordinator for LCP i Norge. Hele prosjektgruppen inkludert tilsynslegen var med på turen Oppstart med LCP nå ca 15. mars.

9 Lørenskog sykehjem: Mål: Å kunne gi god, lindrende pleie - som er engasjert, faglig god og menneskelig nær (Peter Hjort)

10 Arbeid i prosjektgruppa: Lørenskog sykehjems tiltaksplan i alle avdelinger (basert på LCP) Kompetanseutvikling, kunnskapsbasert praksis Gode, aktive ressurspersoner møter hver 14. dag Gjennomgang av tiltaksplaner hva kan vi lære? Samtaler og refleksjon i personalet; fortellinger og etikk-kort Tverrfaglig fokus på prosjektmøtene med besøk av prest, fysioterapeut, pårørende, musikkterapeuter, humanetiker og leger Prest i personalgruppene snakket om sorg og behov for trøst Gode rutiner før og etter dødsfall, blant annet å synliggjøre døden Laget forslag om sjekkliste ved innleggelse som prøves ut (for å ta opp døden som tema tidligere - og faste samtaler med pårørende) Utdeling av artikler

Samtaler og refleksjon i personalet; fortellinger og etikk-kort Tverrfaglig fokus på prosjektmøtene med besøk av prest, fysioterapeut, pårørende, musikkterapeuter,

11 Kjenner du til «FN s erklæring om den døendes rettigheter»? Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine

12 Arbeid i prosjektet utenfor sykehjemmet : Åpne kurs for institusjoner og hjemmetjeneste i kommunen Samarbeid med ressurspersoner i og utenfor Akershus Presentasjon av LCP i andre kommuner Samarbeid med sykehjem om innføring av LCP/tiltaksplaner Fagdag for sykehjem/hjemmetjeneste i Akershus Deltatt på fagdagen til Kompetansesenteret i lindrende behandling, Helse Sør/Øst, om lindrende behandling I nettverket til palliativt ressurssykepleiernettverk Samhandling Utviklingssentrene har også delt ut frie midler til fem prosjekter; blant annet til Oppegård kommune for implementering av LCP

Akershus Deltatt på fagdagen til Kompetansesenteret i lindrende behandling, Helse Sør/Øst, om lindrende behandling I nettverket til palliativt

13 Tilbakemeldinger fra pårørende: Trygghet at personalet har en rutine; forberedthet Fint å se skjemaet fysisk, og at det følges opp Gode samtaler med både lege og sykepleier/hjelpepleier til stede Synliggjøring av døden er positivt for de som er igjen Ønsker å ha døden som tema tidligere enn i dag i samtaler med personalet, gjerne ved innleggelse Ønsker faste årlige samtaler med personalet

stede Synliggjøring av døden er positivt for de som er igjen Ønsker å ha døden som tema tidligere

14 Evaluering av prosjektet: Gjennomgang av journaler før og etter (ferdig i februar 2012) Intervjuer av avdelingslederne før og etter Spørreskjemaer til personalet før og etter

15 Praktiske erfaringer med LCP/tiltaksplan: Forberedelse for pårørende og personale, ny fase Sykehjemmet har noe felles! Kjenner hverandre på tvers av avdelingene Pårørendesamtaler hos alle pasienter God registrering av kartlegging, observasjoner, tiltak og effekt Sikrer munnstell og snuing minimum hver 4. time Følger opp at pasient og pårørende virker rolige og trygge på hver vakt - ellers tiltak Færre pasienter starter med væske/antibiotika de siste dagene av livet Flere pasienter får tilbud om eksistensielle samtaler og eventuelt prest God informasjonsflyt om hvordan pårørende ønsker beskjed om tilstand og hvem som skal rydde rommet etter dødsfall (mindre lapper) Mange fagdiskusjoner og etiske diskusjoner Kvalitetssikre omsorgen uten avhengighet av ressurspersoner; trygghet for leder og personale Men starter vi for sent?

time Følger opp at pasient og pårørende virker rolige og trygge på hver vakt - ellers tiltak Færre pasienter starter med væske/antibiotika de siste dagene av livet Flere pasienter får tilbud om

16 Suksesskriterier: Lederforankring; særlig om tidsbruk Lage en god tidsplan Se nytten av å jobbe i prosjekt for klinikeren; tydelighet om oppgaven Ressurspersoner som brenner for temaet! To ressurspersoner fra hver avdeling; sykepleier og hjelpepleier Kommunikasjon i prosjektgruppa; bruke mail? Gjennomgang av tiltaksplanene/situasjoner etter hver pasient Starte med alle avdelinger flere er med i diskusjonen Refleksjon og etisk tilnærming passet temaet Bruk av pasienthistorier gir engasjement Drahjelp av negative historier i media som vi kan diskutere og snu Tverrfaglig samarbeid, særlig legene (legevakten også)

Gjennomgang av tiltaksplanene/situasjoner etter hver pasient Starte med alle avdelinger flere er med i diskusjonen Refleksjon og etisk tilnærming passet

17 Veien videre.. Fortsette med tiltaksplanen Fortsette med palliativ plan (Aurskog kommune) Fortsette med etikk-møteplasser i avdelingene Har søkt om midler til: Samarbeid med prest Terapeutisk berøring Refleksjonsgrupper med mål om økt trygghet i samtaler Utvikle elektronisk tiltaksplan Samarbeid på tvers av kommunen Samarbeid på tvers av kommuner om LCP Fagdag - Lindrende behandling 2012

etikk-møteplasser i avdelingene Har søkt om midler til: Samarbeid med prest Terapeutisk berøring

18 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Cicely Saunders, grunnleggeren av hospicebevegelsen (sykepleier, lege og sosionom)

hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt.

Like dokumenter

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter