Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Transkript

1 HiNesna FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

2 SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon Hauknes skole 230 Elever 24 lærere 6 assistenter 3 i administrasjon

3 Bakgrunn for prosjektet Ønske om å bli en lærende organisasjon, komme oss fra ord til handling Ønske om å gi bedre tilpasset opplæring Erkjennelse av behov for å lære i lag. Søkt på U.dirs prosjekt Fra ord til handling Veiledet runde kompetansemiljø

4 Mål FUTIL Tilpasset opplæring i en lærende skole med fokus på tilbakemelding og vurdering av læring Vi vil gi bedre tilpasset opplæring for å forbedre læringsutbytte hos elevene ved å: Ta i bruk graderte kompetansemål for opplæringa Bruke kunnskap om læringsstil og læringsstrategier i opplæringen Bruke Coaching som veiledningsmetode Gi elever og foresatte økt medvirkning Bruke aksjonslæring som metodikk i kompetanseutviklinga Dokumentere læring Mappemetodikk It s learning

5 AKTØRER Deloitte as Per Kristian Vareide Ped Kom Bente Bakken Ekstern- Vurderere Observatører UDIR FUTIL Skolesjef Hauknes Ytteren Eleven PPT Bente Bakken Kristin Nilsen Foreldre Referansegrupper SU

6 Aktiv eksperimentering Aksjonslæring (basert på Kolb et al) Konkret erfaring Abstrakt begrepsdanning Reflekterende observasjon Aksjonslæring tar som utgangspunkt at læring som kombinerer erfaring, observasjon, tenkning og eksperimentering vil være mest effektiv. Aksjonslæringsmodellen på Hauknes og Ytteren setter dette inn i et organisatorisk system, der det skal: Utprøves nye metoder Innhentes erfaringer Gjøres observasjoner Reflekteres og utvikles nye handlingsteorier Erfaring deles i kollektivt

7 FUTIL modellen Refleksjon Coaching 6-8 uker oppstart: Gjennomgang av felles oppave Avslutning Felles presentasjon. Coaching/Veiledning 2-3 coachingsamtaler pr. trinn. konkret handlingsplan. Erfaringer settes i sammenheng med andre erfaringer og relevant teori, og ses i forhold til Aksjonsperiodens mål. Ny planlegging Lar erfaringene utfordre teori Og teori utfordre praksis. Nye aksjoner planlegges på denne bakgrunn: Skriftliggjøring i loggbok. Coaching Revidert praksis: Gjennomføres med elever, tett fulgt av datainnsamling med enkle metoder: Observasjon, loggskriving. Coaching.

8 Aktiv eksperimentering 1 Noen mulige kortslutninger i Konkret erfaring Abstrakt begrepsdanning læringssirkelen 2 Reflekterende observasjon 1. Det kan være en fare for å stadig sette nye arbeidsmetoder og ideer ut i livet uten å sikre nødvendig refleksjon og læring om effekter (Kenguruskolen?) 2. Det kan være en fare for at det blir mye refleksjon og mye prat uten at det iverksettes faktisk

9 Å være i endring og utvikling handler om å være utenfor komfortsonen.

10 Fra det lukkede klasserom til den åpne teaterscene Å sette fokus på skoleutvikling fører uvilkårlig til en større eksponering av Elevene; ambisjon, læring og ytelse Foreldrene; om omgivelser, støtte og hjelp Lærerne; fokus på undervisning eller læring? Ledelsen; fra ord til handling endringsledelse i praksis Teaterscenen gir mulighet for anerkjennelse og applaus.men også mulighet for å bli avslørt.og nye hverdagshelter! Det er helt avgjørende at alle ansatte har en læringstilnærming til utviklingsarbeid og ikke opplever det å endre praksis som et nederlag eller erkjennelse av at man ikke har vært god nok -

11 Liv og lære fra undervisning til læring (P.K. Vareide) Struktur: Arbeidsplaner/Ukepl. Utviklingssamtaler Elev Foreldre Ferdigheter: Undervisningspraksis Klasseledelse Kunnskap: Læringsstiler Læringsstrategier L-plan Respekt Matematikk Holdninger: Syn på eleven Syn på læring

12 Utfordringer for videre aksjonslæring Hvordan er teamene sammensatt hvordan klarer dere å få til en mest mulig komplett læringssirkel (en gruppe av aktivister vil aldri ha tid til å reflektere og skape teorier, en gruppe teoretikere vil aldri komme til handling) Ulike læringsstiler kan skape frustrasjoner og konflikter i samarbeidet. Å kjenne til egen og andres preferanser kan bidra til å løse konflikter på en bedre måte og utnyttet hverandres sterke sider God aksjonslæring forutsetter at det både skjer utprøving av nye tiltak, så vel som god refleksjon og bygging av (lokal) pedagogisk og didaktisk

13 Det er ønskelig å utvikle den elevnære praksis enda mer Det er mye gode refleksjoner over egen praksis som i stor grad må sies å ha løftet skolene kollektivt som pedagogiske fora. Den praksis som har vært utprøvd har i stor grad vært praksis som har vært ved skolen i lengre tid. Ikke alt har blitt opplevd like relevant for hverdagen i klasserommene og uteskolen og i møtene med elevene. Mattemagi synes å ha trigget mye energi både hos lærere og elever Fordi det er konkret Skolene har utarbeidet et svært godt fundament for å arbeide videre med å utvikle tilpasset undervisning i praksis Fordi det er svært praktisk rettet i alle fall er det kort vei fra gjennom konkrete metoder og hjelpemidler teori til praksis

14 Det har vært en positiv utvikling på skolene

15 Hva har vi sett på Hauknes og Ytteren (1) (Kompetansemiljø) Arbeidet med FUTIL er opplevd som nyttig og lærerikt, tross mye arbeid Bedre og flere pedagogiske samtaler Deling av kunnskap og praksiserfaringer, si kan stjele hemningsløst Bedre oversikt over hva som skjer på skolen Arbeidsmetoden aksjonslæring anses som meget velegnet: Den skaper forutsigbarhet og struktur Den sørger for at ideer tas ned og konkretiseres i forhold til praksis Vi ser resultater av FUTIL: Elever er mer bevisste hvordan de lærer Det iverksettes nye læringsstrategier som skaper motiverte elever Respekt har begynt å virke!

16 Hva har vi sett på Hauknes og Ytteren (2) (Kompetansemiljø) Det er fortsatt variasjon i resultatoppnåelse Det er variasjon mellom trinn i forhold til hvor langt de er kommet Det er variasjon mellom trinn i forhold til praksis Det er fortsatt mye å hente på å styrke praksis i møte med elevene Vi må fortsatt jobbe med å iverksette i praksis alt vi snakker om FUTIL er et speil på veggen som viser tydeligere egen praksis Hvordan ta tak i den praksis som ikke er god nok? Rådet fra lærerne er unisont: Vi må fortsette å jobbe med det vi har satt i gang i FUTIL!

17 FUTIL har gitt økt kunnskap om tilpasset Mer og bedre pedagogiske samtaler kollegaer i mellom Deling av kunnskap på tvers i teamet og med andre trinn gjennom felles samlinger Tilførsel av impulser og kunnskap gjennom deltakelse i Mattemagi opplæring Utviklet felles maler Utviklingssamtalen Arbeidsplaner Utviklet konkretiseringsmateriell Utviklet nye metoder for uteskole og matematikk (Mattemagi) En av de viktigste effektene av FUTIL er at skolen har utviklet kollektiv kompetanse, som har ført til mer pedagogikk, at man går i samme retning og at dette bygger økt selvtillit i kollegiet

18 Men resultatene er ikke like synlige på alle trinn Når vi samtaler med elever og lærere på ulike trinn, hører vi fortsatt at det er ulike praksis, ulikt læringstrykk og ulikheter i variasjon i undervisningen. Vi kan finne spor av tilpasset opplæring, bruk av læringsstiler og læringsstrategier på alle trinn, men Det varier hvor bevisste og reflekterte elevene er Det varierer hvor konkret og detaljert de kan beskrive ulike arbeidsmetoder, ulike læringsstiler i bruk og bruk av ulike læringsstrategier

19 Veien videre

20 Om ulike utfordringer og veivalg Hauknes og Ytteren har valgt litt ulike veier i løpet av prosjektperioden. Hauknes har arbeidet med lokal læreplan og mattemagi og fått styrket sin didaktiske kompetanse Ytteren har tatt tak i sosialt læringsmiljø og klasseledelse fordi de måtte Resultatene sett utenfra er derfor forskjellig for de to skolene, men uten FUTIL hadde nok ingen av skolene oppnådd alt det positive de faktisk har fått til! Skolene kan aldri velge mellom å fokusere på Sosialt Elevenes læringsutbytte læringsmiljø og læringsmiljø, ganske læringsutbyttenkelt fordi disse er så gjensidig avhengig!

21 Hva har aksjonslæring gitt oss? Felles oppsummeringer i aksjonsperiodene Felles læring lært i lag. Kollektiv strukturell tvang Coaching Forpliktelser på trinn Ført til struktur og fokus Økt kompetanse på veiledning Interne coacher Endring av praksis Fra privatpraktiserende lærere til felles fokus jobbe mot samme mål Mindre sprik i organisasjonen Flere erkjennelser Eg trudde det ikke gikk an, men eg tok feil. Tøft og artig og ondt i haue

22 Situasjoner som har vært viktige for fremgang og endret praksis? Grundig forarbeid To skoler som har spilt ball med hverandre Holdt fokus Lederstyring Fokusendring Respekt - ut fra ekstern skolevurdering/råd fra kompetansemiljø/egen erkjennelse (Ytteren) Lokalt læreplanarbeid som grunnlag for å jobbe med kompetansemål TPO Kompetansemiljø/følgeforsker

23 Fra siste coaching-samtale eg kan ikke tenk meg til å gå tilbake til sånn som det var før det har gått trått innimellom, men vi har jo fått til veldig mye

24 Siste coachingsamtale det har vært travelt, men noen har jo pusha oss, coachinga, og det har hjulpet oss å holde fokus noe av det viktigste har vært plenum der vi hører hva de andre har gjort kjempebra!

25 Mot nye høyder? Foto: Steinar Heian

26 Tre utfordringer for veien videre 1. Fortsett og om ønskelig intensiv arbeidet med å utvikle konkrete metoder, arbeidsformer og hjelpemidler som er praktisk rettet mot gjennomføringen av undervisningen 2. Sørg for at det skjer en eller annen for feed-back som gjør at dere i større og større grad vet hva som gir godt læringsutbytte for elevene og hva som ikke gjør det. Ikke vær redd for å sette standarder for egen undervisning basert på fakta og kunnskap som dere erverver 3. Sørg for at dere dokumenterer og nedfeller beste praksis i deres egen organisasjon i form av dokumentasjon, ferdige undervisningsopplegg, metoder, maler, veiledere og bygg deres egen kunnskapsdatabase som fungerer som den ressursen som skal mobilisere til handlingskompetanse

27 Åtte påstander om FUTIL 1. FUTIL har bidratt til bedret tilpasset opplæring for elevene 2. FUTIL har utviklet en svært god arbeidsmodell for organisasjonsutvikling (Aksjonslæring) 3. FUTIL har gitt de ansatte økt pedagogisk kunnskap om tilpasset opplæring 4. FUTIL har gitt de ansatte konkrete hjelpemidler for tilpasset opplæring 5. FUTIL har ført til større grad av kollektiv felles forståelse og deling av kunnskap 6. FUTIL har åpnet for innsyn i skolenes praksis (fra det lukkede klasserom til den åpne teaterscene) 7. FUTIL har i større grad bidratt til pedagogisk bevissthet