LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Transkript

1 LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers

2 Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff. Individets forutsetninger og egenskaper er en viktig faktor i interaksjonen, men individuelle forhold alene har et begrenset forklaringsbidrag. Dette gjelder i forhold til både positive og negative erfaringer i barns utvikling og læring. Ved å endre på interaksjonen og betingelsene for denne kan vi bidra til en mer positiv utvikling og læring for alle barn i et inkluderende fellesskap.

3 Kompleksitet og interaksjoner Kompleksitet i interaksjoner innebærer et indirekte brudd med tovariabelsforklaringer (årsak virkning) Vi er vant til å tenke i enkelthet, men denne tenkningen utfordres av kompleksitet Antall mulige relasjoner i et sosialt system vokser etter formelen: n² - n En gruppe på 4 individer gir 6 relasjoner En gruppe på 10 individer gir 45 relasjoner En gruppe på 20 individer gir 190 relasjoner 2

4 Sosial systemteori Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap (barnegrupper) framstår som forskjellige sosiale systemer. Enhver barnegruppe eller daginsititusjon kan betraktes som et sosialt system Sosial systemteori har god støtte i empirisk basert pedagogisk kunnskap

5 Den voksne sine valg i sosiale systemer Ut fra sosial systemteori må den voksne ta stilling til og velge i forhold til en svært kompleks omverden Når omverden er kompleks vil valgene i stor grad dreie seg om å redusere kompleksiteten og dermed skape en viss oversikt, f.eks. bruke enkle individforklaringer. Den voksne sine muligheter til å endre sine iakttakelser og valgene ligger ut fra systemteori i at kompleksiteten reduseres Ved å øke sine kunnskaper og bruke ulik type kunnskap kan den voksne redusere kompleksiteten

6 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. Dokumenterte resultater Stor sannsynlighet for resultater Liten sannsynlighet for resultater

7 LP-modellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. De voksne tar utgangspunkt i utfordringer i egen pedagogisk praksis. Analysemodellen anvendes gjennom et regelmissig samarbeid mellom voksne. De voksne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis.

8 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

9 Problem- og målformulering Det er de som står i den pedagogiske praksis, som skal definere og formulere hva problemene eller utfordringene består i. Det må i noen grad være ukjent hvorfor det har oppstått avvik mellom nåværende og ønsket situasjon. Problemformuleringen må ikke låses til en forklaring. Utfordringene eller problemene må formuleres så tydelig og konkret at de seinere kan arbeides med. Tilknyttet arbeidet med problemformulering er det hensiktmessig å utarbeide enkelte mål for arbeidet

10 Informasjonsinnhenting Samtale i fagteam Samtaler med barn Foreldresamtale i grupper og enkeltvis Observasjon Bruk av video i klasserommet

11 Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

12 Systemanalyse Uklare regler og konsekvenser Undervisningen for vanskelig ADHD Per er urolig og forstyrrer Medelever ler Per tror han er tøff Dårlig relasjon Per og lærer

13 Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Systemteori inkluderer alle disse tre perspektivene Anvendelse av perspektivene handler i stor grad om å få læreren til å reflektere over egne valg og å kunne se eleven som en aktør i skolen.

14 Barnet som aktør Barn er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle barn danner seg subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i deres omgivelser. Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger eleven velger. Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.

15 Gjennomføring Sosial systemer som klasser og grupper viser ofte motstand mot utvikling og endring. Endringsprosesser kommer lettes i gang når de som er i systemet erkjenner at endring er nødvendig. Det vil si både elever og lærere. Sosiale systemer endres lettest ved at aktørene selv driver endringsarbeidet. De som står utenfor kan i liten grad endre et sosialt system. Det er avgjørende at lærerne viser størst mulig grad av tiltaksintegritet, dvs at voksne systematisk gjennomfører det som er bestemt.

16 Evaluering I evalueringen er det vesentlig å å ha fokus på både gjennomføring og resultater. Ofte ser vi at tiltakene ikke er gjennomført slik det var planlagt. Det vil da være nødvendig å fjerne betydningen av de hindringsfaktorene som gir liten gjennomføring eller lav grad av tiltaksintegritet. Tiltak som er systematisk gjennomført bør har noen resultater innen tre til fire uker. Hvis tiltakene er gjennomført og det ikke oppnås tilfredsstillende resultater er det nødvendig med revidering.

17 Arbeid i grupper Alle fagansatte i daginstitusjonen skal delta i en faggruppe med fra 5 6 deltakere, og de skal møtes 1-2 timer hver 14. dag. Analysemodellen skal brukes systematisk og lojalt på de utfordringer lærerne skal arbeide med i gruppene. Alle lærergrupper har en leder som skal administrere og lede arbeidet. Denne lederen skal ikke ha andre lederfunksjoner i skolen. Alle faggruppene skal motta reglemessig veiledning fra PPR

18 Implementerings- og endringsmodell Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Tiltak Veiledning Endring i praksis Utvikling av felles forståelse og samarbeid Tilpasning til lokal kontekst

19 Referanser Nordahl, T. (2008): Lærerens valgmuligheter i undervisningen. I: Kognition & Pædagogikk. Nr s Nordahl, T. (2005): Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen. Rapport 19/05. Oslo: NOVA Nordahl, T. (2004): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. København: Hans Reitzels forlag.