Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Transkript

1 Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

2 Eller Mitt liv som nettverksleder

3 Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier for måloppnåelse for hver av disse. (forståelig, relevant, tydelig) Lag egen taxonomi for de seks kriteriene. (6 trinn, lav og høy) Be sidemannen om en kameratvurdering av din læring

4 Vurdering for læring. Skoleutvikling gjnnom nettverk Hva er utfordringene med tanke på kunnskapsutvikling og skoleutvikling?

5 Begrunner sine valg og handlinger om vurdering Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv

6 Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Leder av tre nettverk som arbeider med det nasjonale prosjektet VURDERING FOR LÆRING Nord-Troms nettverket ; 15 skoler ca 45 ledere og lærere 3 samlinger Midt-Troms nettverket ; 16 skoler ca 45 lærere og ledere 8 samlinger Sør-Troms nettverket skoler ca 90 lærere og ledere 5 samlinger

7 Organisering av 3 nettverk, Troms Sør-Troms 5 kommuner Midt-Troms 5 kommuner Nord-Troms 7 kommuner Referansegruppe 2 ressurspersoner, avklarte roller 19 skoler 16 skoler 15 skoler

8

9 Vurdering for læring og skoleutvikling MIND THE GAP!!!!!!!!!!!!!

10 Den laaange oversettelsen! Direktorat skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet

11

12 Noen prinsipper Langsiktig, systematisk og dokumentert Egne samlinger for skoleledere/skoleeiere Fortetting av nivåene Fokus på at prosjektet skal nå ut i møtet mellom lærere og elev Utviklingsgruppen som potensial for ledelse Nettverksforståelse ut fra Kommune og region perspektiv, mer enn enkeltskole

13 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

14 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

15 (U)Mulige nettverkskvalifikasjoner Kunnskap om vurdering Kunnskap om skoleutvikling Kunnskap om profesjonsutvikling Kunnskap om kunnskapsutvikling Kunnskap om å lede kunnskapsutvikling Kunnskap om nettverk som potensial for læring

16 Rollen som nettverksleder i dialogkonferansemodellen Dialogens betydning for kunnskapsutvikling i nettverk Strukturens betydning for læring Læringsrommenes ulikhet som grunnlag for kunnskapsutvikling

17 Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter

18 Veilede, kunnskapsutvikling Kommunisere kunnskapsutvikling Organisere kunnskapsutvikling Nettverks ledelse Dokumentere kunnskapsutvikling Fokusere kunnskapsutvikling

19 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Jakten på det unike Lage samtalegrupper, Lage samtaleform Lytte til samtalen Kunnskap om hvorfor og hvordan Teori og praksis bindes sammen Etterspørring, dokumentasjon Veiledning i grupper Fokus, opprettholdelse, langsiktig, systematisk Finne frem til teori og forskning som er relevant Aktuell Stimulere til offentliggjøringer, skape dialog omkring praksiser Fremstillinger av generaliseringer, felles språk Fremstillinger Kunnskap om forholdet mellom Refleksjoner og utviklingav det unike P L E N U M

20 Først: En titt på andreerfaringen som speilet. Prosjekt Lærende nettverk IKT basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk 28 nettverk med 27 nettverksledere fra UH-sektoren 313 grunn- og videregående skoler, mer enn 1000 deltakere

21 Fra rapport fra Lærende Nettverk Betydningen: Nettverkslederne har spilt en avgjørende rolle.

22 Fra rapport fra Lærende Nettverk Kjennetegn: Egeninteresse og ildsjelmentalitet Limt nettverket sammen Etablert rammer rundt kompetanseutviklingen Nettverkslederne har vært endringsagenter og vist skolene vei På den måten har de vært veiledere og tilretteleggere

23 Nettverk mellom løs og fast struktur Formalisering av nettverkets deltakere og aktiviteter

24 Nettverk trenger definerte mål og avklarte aktiviteter som ramme

25 Hvor kommer kunnskapen fra? En avklart forhold mellom top-down og bottom-up strategi

26 Kunnskapsutvikling forstått som initiativ fra flere nivå Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

27 De sentrale aspekter for kunnskapsutvikling i et nettverk Overføring Deling Skaping (hvilke av disse dominerer i ditt nettverk?)

28 Betydningen av å stole på praksis Praksis må være tydelig som den primære ressursen for kunnskapsutvikling

29 Metoder og strukturer Fra løse strukturer til klare kommunikative strukturer for læring og kunnskapsutvikling

30 Tid, rom og ressurser Nettverkslæring er langsiktig og uforutsigbar Nettverkslæring krever gode rom for læring Nettverkslæring krever økonomiske ressurser