Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand?

Transkript

1 Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand?

2 Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger

3 Elevens deltakelse Tilbakemeldinger Mål og kriterier Fremovermeldinger

4 Overskrifter for innlegget Forandring som oversettelser Forandring som læring Forndring og spredning

5 Hva vil det si at praksiser er ute på reise? Fra og til hvem og hvor? Eksternt og internt

6 Hva er det vi snakker om? Og hvor er er vi? En Idè? (betyr at vi ikke har utført en handling, det er på tankestadiet) Hvor kommer disse fra og hvilke muligheter for spredning finnes? Et eksempel? (betyr at vi har utført en ny handling som er noe nytt, en ny praksis som ingen har sett før). Hvor blir eksempelet av? Finnes det reisemuligheter og landingsmuligheter? En praksis? (En handling som er er etterfulgt av flere lignende handlinger) Hva skjer med praksiser som begynner å feste seg? Hva er betingelsene for det? Fonnes det godt og dårlig jordsmonn?

7 Hva er observert hos noen? (fra rapportene) -Vi jobber med å få til en delingskultur, men det er ikke lett. (reisemulighetene begrenses)

8 Hvor vi er? Tidsaspektet og tidlig fase når et halvt år er igjen -Nysgjerrighet er skapt -Denne jobben er i gang, men ikke fullendt -Satsingen frem til 2012 er et kort perspektiv

9 Fra noen til flere, til mange og kanskje til alle. -Skolen har ikke kommet så langt at de har fått utveksla så mange tanker og erfaringer ennu -En stor utfordring å få alle med og kunne vise entusiasme -Utfordringen er å få løftet arbeidet fra enkeltpersoner til å bli et arbeid alle deltar i -Det er store forskjeller fra avdeling til avdeling

10 Hva kan være utfordringen? -Mye av tiden er brukt til begrepsavklaring

11 Implementeringshastigheten avgjøres av (tradisjonell spredningsforståelse) Hva det er som skal implementeres? Kompleksiteten Hvilke kommunikasjoner som skapes? Med hvem og hvordan og hva erfares og læres Hvilke arenaer som anvendes? Når og hvordan Hva slags kultur for endring som finnes? Hva er endringshistorien på x skole? Hvordan implementeringsarbeidet ledes? Hvilken strategi den enkelte leder velger

12 Skoleutvikling og oversetterkompetanse De fleste organisasjoner er like (org.teorien) Ergo: de fleste skoler som organisasjon er lik Krav til å endre/utvikle skoler øker. Det er mulig å overføre ideer fra en skole til en annen, eller internt i skolen, som utgangspunkt for endring Jfr Best practice tradisjonen/skolebesøk tradisjonen Krav til god oversettelse øker! (Ref Røvik 2009)

13 4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?

14 Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid (Ref Røvik 2009)

15 Skoleutvikling som oversettelse av praksiser Hvem har translatørkompetanse, dvs oversette praksis og ideer? Og hvordan skjer denne oversettelsesprosessen? En reise inspirert av reisemetaforen eller en translasjonsteoretisk tilnærming (Kjell Arne Røvik 2009)

16 Skoleutvikling som oversettelse og praksiser som reiser Oversettelse handler om å ta noe ut av en sammenheng og sette det inn i en annen sammenheng, fra og til. Å oversette noe handler om å språkliggjøre og gjøre forstått det man holder på med Kontekstens betydning for oversettelser

17 Oversettelsesregler Reproduserende modus (opptatt av kopieringer) Modifiserende modus (trekke fra og legge til) Radikalt modus (Omvending, dyptgripende endringer)

18 Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet

19 Fortettingens kunst Direktorat hva har skjedd på prosjektveien? skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet

20 Direkto Fortettingens kunst hva har skjedd på prosjektveien? Skoleeier utviklingsgruppen - e skoleleder elevene kollegiet

21 Fasebeskrivelser Nedlastingsfasen Kjennetegn Skoleeier aktiv Opplastingsfasen Involveringsfasen Initieringsfasen Utviklingsfasen Institusjonaliseringsfasen Implementeringsfasen Skoleeier aktiv Skoleleder aktiv Skoleeier forsvinner?? Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv??? Utviklingsgruppe aktiv Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv????? Utviklingsgruppe aktiv 2 Lærerkollegiet aktiviseres Skoleleder aktiv???? Utviklingsgruppen aktiv Lærerkollegiet aktiv Rutiniseringsfasen Lærerkollegiet aktiv 2

22 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne?

23 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer?

24 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Kontekstualiserings Regler: Fra ide til praksis Finnes det mønster? Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer? (Ref Røvik 2009)