Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

2 3 timer i full ferd mot nettverkstenking 1. Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling i språkkommuner v/torbjørn (60-70 min) 2. Rigging av nettverk i den enkelte kommune (50 min) Deltakere Hensikt Ledelse og organisering Utfordringer og muligheter så langt 3. Samtale om de samme punktene med en annen kommune (40)

3 Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen av å stå i lag for at barn og ungdom skal mestre sin tilværelse i barnehagen og skolen, med språk i fokus!

4 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

5 Sentrale spørsmål i etablering og drift av nettverk Hva er lærende nettverk Hvorfor skal nettverk etableres? Hvem er deltakerne? Hvordan skal en drive et nettverk? Hvordan forstår hvordan ideer spres i nettverk?

6 Flere spørsmål som angår etablering av nettverk Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?

7 Ennu flere spørsmål som må stilles.. Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?

8 Noen påminninger fra sist sånn at vi er på samme bane eller planet, eller hva det er som påminner oss om at læring også har en glemselside.

9 1. HVA spørsmålet: Hva er Lærende nettverk? Lærende nettverk er en utviklingsstrategi som søker å skape forståelse om hva utfordringen i språkinnlæring i norsk skole og barnehage er, og samtidig bidra til å løse problemet med for svak undervisningspraksis i dette tema i norsk skole og barnehage. Lærende nettverk søker å styrke sammenhengen mellom hva god undervisning i språk er og den konkrete undervisningen i språk er på egen skole og i egen barnehage

10 Man må jobbe utfra idealbilder!!!

11

12 2. HVORFORSPØRSMÅLET: Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skole eller barnehage som utviklingsorganisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!

13 Regjeringen har ambisiøse mål med strategien: eller; hva er ideene??? - Arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes - Det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid - Lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving skal styrkes - Barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak - Andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter skal reduseres - Andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter skal økes - Høgt presterende elever skal få de utfordringer og den støtte de behøver

14 Innovasjonstenking i nettverk (1) Wadel bygger på Koestler(1975) som hevder at kreativitet handler om en prosess som kombinerer to typer erfaring som tidligere har vært holdt adskilt. Gjennom å bringe sammen to erfaringer oppstår ny kunnskap. Koestlers utgangspunkt er at selv ikke vitenskapen kan klare seg uten det som er der fra før og at vitenskapelig virksomhet i stor grad handler om bringe sammen idèer som har vært adskilt før. På samme måte kan en si at erfaringer og ideer som tilhører en barnehage/skole(en lærer eller en lærergruppe) fra en skole/barnehage kan føyes sammen med en annen og dermed gi grunnlag for ny lærdom.

15 Språkets betydning for ideer på vandring, eller innovasjoner i nettverk Et viktig forutsetning er at ideer kan artikuleres og fremsettes på en måte som gjør dem mottakelig for andre. Hvis det lar seg gjennomføre så vil i så fall idèen testes mot det rådende kunnskapsfeltet som det arbeides innenfor. Et tredje steg vil være at idèen testes av sakkyndige personer i og utenfor nettverket. Og et siste trekk vil være å teste iden i et skriftlig og presist språk som er gjenkjennelig for andre

16 Innovasjonens byggestein 2 Kunnskapsutvikling handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s )

17 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

18 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

19 Forandringens mystikk: Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

20 3. HVORFOR spørsmålet videre. Anerkjennelse av å lære sammen med andre For å utvikle nye praksiser i satsingen Språkkommuner!!

21 Om å forstå pedagogers læring om nye undervisningsformer ; hva er læring i denne sammenheng? Læring er transformering av opplevelse av en situasjon, fra en opplevd tvetydighet til en grad av klarhet som resultat av en rekke endrede antagelser med den implikasjon, at fremtidige situasjoner av den samme type vil bli møtt med større klarhet. HVORFOR tror vi at forandringer er så enkel å få til??

22 Vindu som metafor for å forstå læreres og lederes ønske om å forandre sin praksis. Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, eller hva som hindrer eller fremmer utvikling av nye praksiser Åpne eller lukkede vinduer; hvordan nye ideer kommer inn eller utelukkes? Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger Hvordan ser det ut i din lokale kontekst er det åpne, lukkede eller halvåpne vinduer vi snakker om?

23 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjons- Vinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskaps Former Eksempler på transfersvinduers innhold Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og

24 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap, bevisst språk Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og språk

25 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning Kognitive ferdigheter, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap Kontroll av kunnskapsutvikling hos barn og unge Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering hos elever Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og språk

26 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kognitive ferdigheter, bruke begrep som tankeredskap Kontroll av kunnskap, kunnskapsutvikling hos barn og unge Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Praktiske ferdigheter Situert kunnskap Prosesskunnskap Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere Å merke at god Undervisning i og

27 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om å undervise, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap, bevisst språk Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kognitive ferdigheter Kontroll av kunnskap Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Praktiske ferdigheter Situert kunnskap Prosesskunnskap Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere Å merke at god Undervisning i og Holdninger, følelser, motivasjon, verdier Kunnskap om mennesker Visjon, engasjement, anskue

28 3. HVORDAN spørsmålet: Intensjonen med Lærende nettverk Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler og barnehager) som redskap for nyskapende undervisning

29 De 3 utfordringene og klappfellene Hvordan drives det lokale utviklingsarbeidet, dvs hvordan utforsker barnehageansatte, lærere og ledere den virkelighet de befinner seg i? Hvordan er nettverket designet for å ivareta de nye erobringene, reflektere over dem og sende dem videre? Hvordan er møteplassene designet for å møte disse kravene?

30 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill

31 Om å bruke aksjonslæring og dialogkonferansen som virkemiddel i utvikling av nye praksiser Kreative spenninger er situasjoner, hvor individenes forståelser er karakterisert som motsetningsforhold, og dermed avviker fra hverandre. Forskjellighet i oppfatninger rommer derfor potensiale for forandring; særlig hvis deltakerne har opparbeidet en samtalekultur, hvor forskjellighet i synspunkter er velkommen som ledd i en demokratisk forholdningsmåte til læring og forandringsprosesser

32 Del erfaringer HVEM BØR VITE NOE? utviklingsgru ppe Hvem og hvorfor hvem? Identifiser fokus, HVA og HVORFOR, HVORDAN Forny HVA MÅ FORBEDREE S? Refleksjon og feedback HVA TENKER VI OM DET SOM Prøv ut det nye HVA SKJER? Utforme aksjonsspør smål Hva KAN GJØRES MED MIN/VÅR PRAKSIS?

33 Del erfaringer HVEM BØR VITE NOE? Forny HVA MÅ FORBEDREE S? Refleksjon og feedback HVA TENKER VI OM DET SOM utviklingsgru ppe Hvem og hvorfor hvem? Hva sendes videre til nettverket? Prøv ut det nye HVA SKJER? Identifiser fokus, HVA og HVORFOR, HVORDAN Utforme aksjonsspør smål Hva KAN GJØRES MED MIN/VÅR PRAKSIS?

34 Lærende nettverk er kompetanseutvikling, ikke bare et innovasjonsredskap Hvilke kvalifikasjoner kan utvikles gjennom nettverkdeltakelse?

35 Lærerkvalifikasjoner i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede pedagogrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks realfag,)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

36 4. HVEM spørsmålet? Noen nye roller på vei i skole og barnehage; frontkjemperne, de som er her.forandringsagentene!!! De får det ikke lett!!!!

37 Hvorfor være opptatt av nettverksdeltakere? Hvilken betydning har ledelse for elevers læringsresultater? Ledere: En indirekte påvirkning og innvirkning; - backstage i distanse fra klasserommet og barnehagerommet (men tettere på) Nettverksdeltakere, lærerspesialister, utviklingsledere, ressurspersoner Lærere med front stageerfaring, nært klasserommet

38 Forandringsagenter er nettverksdeltakere De fleste reformene ledes av en blanding av formelle ledere og ny-utnevnte forandringsagenter!! Graden av vellykkede reform resultater avhenger i noen grad av samspillet mellom disse agentene og de formelle lederne!

39 6. spørsmål: Hvordan spres ideer fra nettverk til skolen/barnehagen? Translasjonsteori som inspirasjon! Et spørsmål om hvordan ideer reiser mellom ulike kontekster: DE-KONTEKSTUALISERING OG KONTEKSTUALISERING som sentrale begrep

40 Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid

41 4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?

42 Skole/barnehageutvikling som oversettelse og praksiser som reiser Oversettelse handler om å ta noe ut av en sammenheng og sette det inn i en annen sammenheng, fra og til Å oversette noe handler om å språkliggjøre og gjøre forstått det man holder på med Kontekstens betydning for oversettelser

43 Kritiske faktorer i oversettingsarbeid Jo mer kompleks, innvevd og mindre eksplisitt; jo vanskeligere å oversette(klasseledelse, regning i alle fag?) Jo mindre ideer materialiseres i lokale praksiser, jo mindre er sjansen for innreise (vi har jo snakket om det..) Forsøk på kopiering, fremfor modifisering(prosjektarbeidets skjebne)

44 Betydningen av å ha god oversetterkompetanse i utviklingsgruppen Utvikle blikk og begreper for oversettelser Inngående kjennskap og kunnskap om det som skal oversettes (hva er det vi skal oversette?) Inngående kjennskap og kunnskap til konteksten det skal oversettes til (hvor skal det oversettes til?) Hvor er det ideen kommer fra og hvilke betingelser ble den utviklet der? Hvordan skal den nye ideen språksettes og «begrepes»?

45 Oversettelsesregler Reproduserende modus (opptatt av kopieringer) Modifiserende modus (trekke fra og legge til) Radikalt modus (Omvending, dyptgripende endringer)

46 KUNNSKAP OM SKOLEN DET OVERSETTES TIL Nye ideer blir ikke innført i et tomt rom: Tabula Rasa Reformhistorie Sorteringskompetanse Innpassing av den nye ideen

47 Den kommunale utviklingsgruppen 2. Rigging av nettverk i den enkelte kommune (60 min) Deltakere (hvem er deltakerne og hvorfor er disse valgt ut?) Hensikt (hvilken hensikt og funksjon skal nettverket ha?) Ledelse og organisering (hvordan ledes nettverket og hvordan er nettverket organisert, møteplasser, innhold osv Utfordringer og muligheter så langt (hva har dere sett som utfordringer så langt? Hvilke muligheter har nettverket gitt dere i utvikling av satsingsområdet deres)

48 I møte med andre. I denne delen følger dere samme innhold som i den kommunale gruppen. Men denne gangen skal dere formidle nettverkspraksisen til andre. Start med punkt 1 og utveksle erfaringer, deretter punkt 2 osv. Pass på at det er mulig med oppklarende spørsmål

49 Fjaler, Gulen Hyllestad og Audnedal her Bardu og Sveio, her Vestfold og Telemark Ullr 5-7 Kristiansund og Målselv Aker 12 Trondheim og Drammen her Sykkylven og Dyrøy her Nærøy og Tana Ullr 5-7 Malvik og Lavangen her Sør-Varanger og Hurum Ullr 5-7 Nesseby og Salangen her Hammerfest og Hægebostad her

50 Utfordringer P 1: Hvordan samordne den samlede innsatsen som skal bidra til styrket. P 2: Hvordan sikre at elevene får et utbytte av lærende nettverksinnsatsen?