Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Transkript

1 Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

2 Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om spredning som kan fortelle oss noe om nettverkenes mulighet og begrensninger.

3 Ungdomstrinnsatsingen MESTRING LYST TIL Å LÆRE VARIERTE PRAKTISKE ARBEIDSFORMER ARBEIDSFORMER SKRIVING LESING REGNING VURDERING FOR LÆRING KLASSE LEDELSE

4 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

5 Hovedspørsmål: Hvem er nettverket til for? Hva slags forståelse har vi om læring i nettverk? Hva slags lederskap forstås ut fra perspektivet «ressursperson»? Hva slags tanker finnes om forholdet mellom utvikling og spredning? Hvordan oppfatter vi forholdet mellom handling og refleksjon? Kan vi ved translasjonsteori begripe noe om skoleutvikling mer enn vi gjorde før?

6 Forklaringsmodell Avstander kan forklare oss om hvorfor vi ikke kommer dit vi ønsker å være.

7 VURDERING FOR LÆRING Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder Skoleeier utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet

8 Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte lærer/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

9 Hva er signalene? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen ( ). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).

10 Hvor skal vi begynne? Jo, i lederskapet av nettverket!!

11 Å utvikle lederskapet sitt, hva skal du bruke nettverklederskapet ditt til? Ide om god ledelse Ledelse i praksis

12 Ledelse av nettverk Ledelse er å skape rammer og rom, som gjør det mulig for den enkelte deltaker å utnytte sine kunnskaper, erfaring, kreativitet og fantasi på en måte som bringer nettverket i retning av en tydelig visjon og gir den enkelte deltaker mening Etter Bernard Lievegood

13 Lederskap i nettverk Lederskap er en løpende prosess, hvor man utvikler og anvender sine evner til å lære av de erfaringer som ledelse av nettverket gir

14 Lederskap i nettverket.en kompromissløs vilje til kritisk refleksjon Ole Fogh Kirkeby

15 Fra Louise Hayward Change is underdesigned!!!! Louise Hayworth

16 Fra Louise Hayward Space Voice Audience Influence

17 Fra Louise Hayward Space; er det mulig å uttrykke sin praksis? Voice: finnes det veiledning som stimulerer? Audience: Finnes det noen som lytter til? Influence: Finnes det noen som støtter opp om?

18 Har vi husket nok og god forankring til denne reisen??

19 Betydningen av god forankring Det er relativt få eksempler på at endring gjennomført som diktat ovenfra, har blitt særlig vellykket. Den allmenne lærdommen er at foranking gir mer å gå å i endringsprosesser Fimreite, Anne-Lise i Stat og styring 2/13

20 Forankring betyr Å skape forståelse for hensikter og intensjoner Å skape meninger i handlinger Å la stemmer og praksiser få talerom Å kunne ta beslutninger ut fra dette Å kunne vise til beslutninger underveis

21 Ledelse som vedvarende prosess Om de som har kjempet for endringen slipper taket og overlater det til andre å gjennomføre, da går det sjelden bra. Den allmenne lærdom er at det er behov for vedvarende endringsledelse også i smult farvann! Anne Lise Fimreite i Stat og styring 02/13

22 Har vi tenkt nok om forandringens premiss? Fra det som var tidligere til det som skal komme.

23 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

24 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

25 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

26 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

27 Utviklingsområder, dvs forbedring Eks. Elevsamtalen INITIERING IMPLEMENERING INSTITUSJONALSERING Implementerings- Tid, dvs spredning

28 Translasjonsteoriorganisasjoner i bevegelse Translasjonsteori et mulig perspektiv på å forstå hvordan ideer vandrer i og mellom skoler i et nettverk.

29 4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?

30 Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid

31 Skoleutvikling som oversettelse av praksiser Hvem har translatørkompetanse, dvs oversette praksis og ideer? Og hvordan skjer denne oversettelsesprosessen? En reise inspirert av reisemetaforen eller en translasjonsteoretisk tilnærming (Kjell Arne Røvik 2009

32 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne?

33 Pseudooverstterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og/eller en erfaring Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne?

34 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer?

35 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Kontekstualiserings Regler: Fra ide til praksis Finnes det mønster? Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer?

36 Vfl ideer og praksiser på reiser i nettverket og på egen skole; hva kjennetegner muligheten for innreiser?

37 Skoleutvikling som oversettelse og praksiser som reiser Oversettelse handler om å ta noe ut av en sammenheng og sette det inn i en annen sammenheng, fra og til Å oversette noe handler om å språkliggjøre og gjøre forstått det man holder på med Kontekstens betydning for oversettelser

38 Skoleutvikling og oversetterkompetanse De fleste organisasjoner er like (org.teorien) Ergo: de fleste skoler som organisasjon er lik Krav til å endre/utvikle skoler øker. Det er mulig å overføre ideer fra en skole til en annen, som utgangspunkt for endring Jfr Best practice tradisjonen/skolebesøk tradisjonen Krav til god oversettelse øker