Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!

Transkript

1 Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!

2 Å lede nettverk i utvikling som utfordring. Hva skjer i forandringens øyeblikk? Hvordan kan vi forstå forandringen? Hvordan håndtere forandringen i eget nettverk?

3 Oversettere på gang Å lede nettverk i VFL handler om å ta på seg oversetterhatten. Oversettelser skjer i alle ledd, men du som nettverksleder og utviklingsgruppen er særlig betydningsfulle

4 Direktorat Den laaange oversettelsen! Skoleeier skoleleder Ressurs personer utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet

5 Gårdagens utfordringer

6 Forskerne som hadde fulgt programmet vurdering for læring, var overrasket over at det hadde skjedd en forandring i klasserommet!!

7 Og de store forskjellene De som hadde fulgt opp de fire prinsippene /rådene og de som hadde tilpasset den gamle praksis til nye ord

8 Hovedforskjellen De som hadde forstått at dette handlet om et nytt forholdningssett/ ongoing prosess, vs de som trodde dette var teknikker

9 Koblingen mot det store spørsmålet Space: muligheten til å la sin stemme komme fram Voice: muligheten til å få hjelp til å få stemmen fram Audience: muligheten for at noen lytter Influence: Muligheten for å bli tatt på alvor og få feedback Demokraties grunnmur!!!!

10 Tendenser For eleven; Å kunne gjøre valg; det moderne menneskets skjebne og mulighet Fra fokus på undervisning til fokus på læring Læringens innhold er en co-construction, dvs læreplanen er til forhandling! Her kommer en utfordring!!! Forandringsprosser under lupen, det handler enkelt nok å knytte forandring til noe som betyr noe for elevers læring og å kunne påvise det

11 Noen refleksjoner knyttet til utfordringene.

12 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

13 Den nasjonale satsingen: Prosjekt Vurdering for læring som elevens mulighet Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. (Mål og kriterier) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. (Tilbakemld) Får råd om hvordan de kan forbedre seg. (Fremovermld) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (elevens deltakelse)

14 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

15 Kriterier for framgang Utviklingsgruppe etablert (fellesskapets betydning) Ledelsesforankret (Ledelsens betydning) Troen på meningen med prosjektarbeid (Lærernes profesjonelle utvikling) Jakten på løsninger innenfor vurdering, nyvinninger som motivasjon (eks elevens deltakelse, gjennomslag på muntlig eksamen) (Lærernes profesjonelle utvikling) Språklige/begrepsmessige erobringer (lærerne profesjonelle betydning) Analyser av motstand og fremgang (lærernes organsasjonsforståelse Ekstern støtte (nasjonalt prosjekt) Faseforståelse som grunnlag for utvikling(tidsdimensjonen)

16 Skoleutvikling i skole-norge, både den naturlige og den organiserte vei. Alle lærere undrer seg over sin praksis, noen gjør noe med undringen Alle lærere forandrer sin praksis, noen gjør det oftere enn andre De fleste lærere gjør gode fremskritt i endring av sin praksis, andre sliter med uforutsette ting Mange lærere samarbeider med andre for å endre sin praksis, andre jobber alene med endringer Noen lærere arbeider mer systematisk og langsiktig enn andre for å forstå og for å endre sin praksis Mange lærere møter motstand i egen skole når de forsøker å endre sin praksis, andre møter velvillighet og hjelp til å komme videre. Mange skoler har god kultur for å drive endringsarbeid, andre sliter med veggenes iboende Noen er misfornøyd med læreres endring av praksis, andre ser at endringer fører skolen framover Men: det er fortsatt bare praktikere som kan forandre praksis! Andre tror de kan gjøre noe med det

17 Betydningan av å samtale om forandringer -jeg kunne ikke arbeidet her uten muligheten til å snakke med Ellen, uten å få positive tilbakemeldinger fra Ellen og uten å ha bli kritisert av Ellen -lærerteamet og teamlederen skaper energi hos meg og får frem potensiale hos meg Møller, 2006

18 Dilemmaer i utdanningspolitikken (1) Utdanning skal bidra til kulturell og moralsk vekst, til sosial rettferdighet og til å utvikle sosial og faglig kunnskap for å møte fremtidens kunnskapssamfunn Utvikling av kontroll og målesystemer som skal bidra til å fremheve individuelle kunnskaper

19 Dilemmaer i utdanningspolitikken (2) På den ene siden en sterk tiltro til lærernes og ledernes profesjonalitet. På den andre siden en sterk styring mot kompetansemål og kriterier for måloppnåelse. Og samtidig en sterk regulering av praksis i form av nasjonale prøver

20 Dilemma 3 Profesjonelle lærere sin rett til definere sine valg og handlinger (indre profesjonelle kriterier for hva som er god undervisning) På den andre siden politikernes behov for å ha kontroll med en profesjon (dvs ytre kriterier for hva som er god undervisning) Historisk har det norske skolesystemet hatt stor tiltro til profesjonen.

21 De fire spørsmål om utvikling i nettverket: Hvor er dere i arbeidet med lærende nettverk? ( beskrive det nåværende) Hva har vært utfordringene så langt? (å identifisere og å være refleksiv til motstand) Hvordan kom dere forbi ut motstanden? Hva slags planer ligger fremover?

22 Hvordan arbeider vi med forandring av praksis? Sånn pleier jeg som rektor å gjøre det her på skolen (erfaringsbasert) Vi har besøkt en annen skole og sett hvordan de gjør det (erfaringsbasert) Sånn gjør vi det på vår skole Giskemodellen (institusjonalisert og regelbasert) På et kurs hos Lindvig lærte jeg.(teoribasert)

23 Hovedfaser i erfaringslæring (Anthony Richards 1992) Separasjon Ny plan Møte Tilbakekomst

24 Erfaringslæringens fire stadier jfr Kolb Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært)

25 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

26 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

27 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

28 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

29 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

30 4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?

31 Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid

32 Skoleutvikling som oversettelse av praksiser Hvem har translatørkompetanse, dvs oversette praksis og ideer? Og hvordan skjer denne oversettelsesprosessen? En reise inspirert av reisemetaforen eller en translasjonsteoretisk tilnærming (Kjell Arne Røvik 2009

33 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne?

34 Pseudooverstterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og/eller en erfaring Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne?

35 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer?

36 Forskning viser. Pseudooversetterne Konsulentene som lager egne versjoner Det finnes en idè og en praksis Uthenting dvs fra utsiden eks skolebesøk Utbringing, dvs fra innsiden Dvs selvopplevde fortellinger Kontekstualiserings Regler: Fra ide til praksis Finnes det mønster? Betingelser Dekontekstualiseringen starter, dvs uthenting Og utpakking er i gang Hvem er aktørene, dvs oversetterne? a) Praksisens eksplisitet Dvs er den er mulig å snakke om b) Praksisens kompleksitet Dvs årsak-virkningsforhold Kontekstualisering Starter Dvs Kontekstualiseringens -Aktører -Arenaer Top-down? Problembasert? Frihetsgrader? Konkretiseringer?

37 HOVEDBEGREP 1)Dekontekstualisering: Oversettelse av en ønsket praksis til tegn, ord, tekst 2) Kontekstualisering: Oversettelse fra tegn, ord, tekst til konkret praksis 3) Oversetter: Trenger å kjenne både avsender og mottakers organisasjonskontekst Furu/Lund. UiT

38 FRA IDÈ TIL PRAKSIS (KONTEKSTUALISERING) 1.Hvordan oversetter utviklingsgruppen ideer fra dialogkonferansen til skolen? 2.Hva slags refleksjoner finner vi om deres roller som oversettere? Furu/Lund. UiT

39 Utviklingsgruppa Skolelederne LEGALITET Utviklingsgruppa LÆRERNE Klasserom klasserom LEGITIMERING Furu/Lund. UiT

40 Hvor mange frihetsgrader tar oversetterne seg? Reproduserende modus Modifiserende modus Radikal modus Furu/Lund. UiT

41 1. REPRODUSERENDE MODUS Kopiere Jo mer a) eksplisitt (dvs. språksatt og gjort kommuniserbart) Jo mindre b) komplekst Jo mindre c) innvevd Furu/Lund. UiT

42 2. MODIFISERENDE MODUS 1. Visse elementer fra den eksisterende praksis blir lagt til når den nye ideen skal oversettes 2.Visse elementer blir trukket fra når den nye ideen skal oversettes Furu/Lund. UiT

43 3. RADIKAL MODUS Tar mer hensyn til originalen og innebærer mindre radikal omveltning. En lokal variant utvikles og fremstår som en lokal innovasjon. Furu/Lund. UiT

44 INNHOLD Elevsamtale/Utviklingssamtale/Halvårsvurdering Mål i undervisningen og kjennetegn Feed-back Egenvurdering Furu/Lund. UiT

45 Dialogkonferansen FRA IDEER TIL PRAKSIS UTV. GRUPPA KOLLEGAMØTE Team 2 3 Eli Moksnes Furu,

46 Formelle oversettelsesarena Skolebesøk Utviklings gruppa Personal møter Lærerteam Lærer team Lærer team Klasserom Klasse rom Klasse rom Klasse rom Furu/Lund. UiT

47 NÅR IDEER OVERSETTES TIL PRAKSIS -Vi blei enige om å tilpasse skjemaet for elevsamtalen Modifiserende modus Reproduserende modus Radikal modus Furu/Lund. UiT

48 NÅR IDEER OVERSETTES TIL PRAKSIS -Skjema å snakker vi litt om det, så føyer vi litt til og tar litt fra. Modifiserende modus Reproduserende modus Radikal modus Furu/Lund. UiT

49 NÅR IDEER OVERSETTES TIL PRAKSIS Modifiserende modus - Vi mente vi hadde vært tydelig på det. Vi ga dem en oppskrift på et ark Reproduserende modus Radikal modus Furu/Lund. UiT

50 Uformell oversettelsesarena 1 Jeg satt og arbeidet med undervisningsplanlegging da jeg hørte en kollega spurte en annen kollega: Hvordan skal man gjennomføre utviklingssamtalen? Jeg fortalte da om mine gode og dårlige erfaringer med denne form for samtale. Jeg trykte opp et kapittel av ei bok som jeg ga henne. Furu/Lund. UiT

51 Uformell arena II På personalrommet kom en kollega bort til meg og spurte: Hvordan gjorde du det? Hva synes du om denne måten å gjøre det på?» Furu/Lund. UiT

52 Refleksjon over rollen I -Følte også sånn i starten at det var noe nytt, æ var på sånn vag grunn sjøl, det var vanskelig å gi nokka sånn informasjon om nokka man egentlig ikke var så trygg på sjøl. Furu/Lund. UiT

53 Refleksjon over rollen II -Jeg vet ikkje om jeg føle at jeg verken kan eller forstår mye mer enn de andre, men jeg føle at jeg kan være en samtalepartner som får dem til å forstå ka dem allerede veit. Furu/Lund. UiT

54 Refleksjoner over rollen III Men det er absolutt ikke sånn at jeg tenker at nu skal jeg lære henne noe, for hun har jo mange år flere enn meg i skolen, sånn sett er jo hun mer erfaren, men hun får noen små ideer og så på en måte lager vi noe i lag som vi på en måte eier begge to i lag. Furu/Lund. UiT

55 Refleksjoner over rollen IV Om jeg er en endringsagent? Jeg tør vel heller si jeg er en «hemmelig agent!» Furu/Lund. UiT

56 Læreren med 2 hatter på ENDRINGS- AGENT LÆRER Furu/Lund. UiT