Forord av Anne Davies

Transkript

1 Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes fagområde er «vurdering FOR læring». Hun er opptatt av hvordan klasseromsvurdering kan brukes til å «forbedre læringsmulighetene for alle elever».

2 Læring og undervisning kan forbedres ved hjelp av klasseromsvurdering Av Anne Davies, ph.d. I denne boken stiller Trude Slemmen interessante spørsmål, som: Hva fremmer elevenes læring? Hva motiverer elever? Hvordan kan lærere bruke informasjon som de innhenter om elevenes læring, til å justere sin undervisning? Hvordan kan lærere tilrettelegge for en vurdering som er mest mulig valid og reliabel? Hvordan involvere elevene i kommunikasjon om deres læring til læreren, medelever og foresatte? Ved å vise til internasjonal forskningslitteratur og eget samarbeid med pedagoger i andre land og Norge gir Trude Slemmen svar på disse spørsmålene ved hjelp av vurdering FOR læring i klasserommet. I denne boken vil du lese om flere elementer som inngår i læringsfremmende klasseromsvurdering: tydelige læringsmål, bruk av kriterier og eksempler, tilbakemeldinger som fremmer læring, egenvurdering og kameratvurdering, innhenting av bevis på elevenes læring som brukes til å tilpasse opplæringen, og verdien av å kommunisere med elevenes foresatte underveis i opplæringen. Tydelige mål: Når det er tydelig for elevene hvor de skal, kan de få et bilde av hva de skal gjøre og blir i bedre stand til å ta beslutninger som kan støtte

3 8 forord deres læring og utvikling. Richard Stiggins (2001) sier det slik: «Students can reach any target that they know about and that holds still for them.» Når vi snakker om læring med elevene, har de mulighet til å engasjere seg og vite hva slags tidligere kunnskap de trenger å knytte til det de skal lære. Dette kan bidra til at de føler eierskap over egen læring. Elever som vet hva de skal lære, vil også utvikle sin kompetanse til å være partnere i lærings- og vurderingsprosesser. De vil lære å ta beslutninger som støtter deres egen læring. Involvere elevene i å lage kriterier: Kvalitet og måloppnåelse blir tydeligere for elevene dersom de får være med på å definere kriterier. Når læreren utformer kriterier sammen med elevene, blir læringen mer eksplisitt. Elevene får mulighet til å bekrefte og integrere ny kunnskap. Kriterieutviklingen bidrar til stillasbygging for elevenes fremtidige læring. Det er en virkningsfull måte å hjelpe elevene til å forstå kvalitet. En kollega av meg fortalte hvordan det å involvere elevene i å lage kriterier hadde forandret hennes liv som lærer i ungdomsskolen. Hun hadde undervist i naturfag i mange år og hvert år ga hun elevene en oppgave som telte 40 % av deres standpunktkarakter. Hvert eneste år var det mange som ikke klarte å gjennomføre oppgaven. Et år forsøkte min kollega å involvere elevene i å lage kriterier for oppgaven. «Det var det eneste jeg gjorde annerledes. Elevene var så reflekterte da de var med på dette og kriteriene de var med på å lage var veldig gode. En klasse lagde de samme kriteriene som jeg selv hadde laget de tidligere årene. Og gjett hva, Anne,» sa hun. «Dette året leverte alle inn oppgavene sine!» Eksempler som viser kvalitet: For å ta gode beslutninger er man avhengig av å ha god informasjon. Ved å holde elevene informert om læringsmål og kriterier kan de lettere oppnå suksess. Eksempler gir elevene en mulighet til å forstå hva de skal gjøre, hvordan måloppnåelse ser ut og hvordan de kan vise at de lærer og utvikler seg. For elever med lærevansker er det spesielt viktig å bruke eksempler. Tilbakemeldinger som peker fremover: Tilbakemeldinger som er av god kvalitet, gir elevene informasjon som de kan bruke til å justere egen læring, slik at de kan lære mer. Første gang vi vurderer elevenes arbeid, finner vi ut av hva de kan. De påfølgende gangene vi vurderer, ønsker vi å finne ut hva de har lært. Dersom vi bedømmer deres kompetanse ved hjelp av resultatbaserte

4 forord 9 prøver for tidlig, vil mulighetene for å få beskrivende tilbakemeldinger bli færre og kan forstyrre læringen. Når læreren vurderer elevene underveis, vil de få mulighet til å øve seg og lære før deres kompetanse får en endelig vurdering (for eksempel ved hjelp av en avsluttende eksamen). Egen- og kameratvurdering: Egenvurdering gir elevene en sjanse til å finne ut av hva de kan og hva de må lære videre. Når en lærer eller medelev gir tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som kan hjelpe eleven til å forbedre sitt arbeid, får eleven et bilde av hva det vil si å gi tilbakemeldinger til seg selv av god kvalitet. Når elevene vurderer seg selv opp mot kriterier og læringsmål, får de mulighet til å se hvor de er og hvor de skal. Egenvurdering handler om å gi seg selv konstruktive tilbakemeldinger. Finne bevis på læring: Det er ingen overraskelse at det å innhente bevis på elevens læring er en kompleks sak. Alt det elever sier, gjør og lager er potensielle bevis på læring. Elevene lærer på ulike måter og på ulike tidspunkt over tid. De produserer ulike former for bevis. Når du skal ta et førerkort i Canada, må du ta en teoriprøve, men det er også en oppkjøring der du viser dine kjøreferdigheter i praksis. I tillegg skal du intervjues for å vise at du har nok ekspertise og kompetanse til å kjøre. I noen provinser får førere et midlertidig sertifikat for to år. Når de har praktisert sine kjørekunnskaper i en periode, blir de igjen testet og intervjuet og må vise sine ferdigheter på nytt. Når de har vist sin kompetanse og kunnskap og kjørt trygt i to år, får de et permanent førerkort. Kort fortalt er det tre kilder for bevis: produkt, observasjon og dialog. Kommunisere bevis på læring: Kommunikasjon av bevis på læring kan finne sted i samtalen mellom elev og lærer eller på konferanser for foresatte. Når elever presenterer bevis på læring til noen de respekterer og bryr seg om, vil de ofte ta mer ansvar for egen læring. Når elever er involvert i samtaler med foresatte og lærere, blir deres læring og utvikling satt i fokus og støttet. Dersom de selv presenterer det de har lært, får elevene mulighet til å invitere andre inn i egen læringsprosess, noe som kan fremme egen læring. I løpet av 30 år har jeg jobbet med elever i alle aldre og jeg har lært at vurdering kan støtte læring uavhengig av læringskontekst og alderen til de som skal lære. Vurdering kan brukes av alle lærere til å hjelpe deres elever å lære mer. Det er blitt sagt at læring oppstår idet man ser neste steg. Ved å utforske

5 10 forord de ideer og prinsipper som Trude Slemmen redegjør for i denne boken, vil du lære om hvordan du kan ta neste steg i ditt arbeid med å tilrettelegge for vurdering FOR læring i klasserommet. Anne Davis, Classroom Connections International, februar 2009, Courtenay, B.C, Canada

6 Innhold innledning Bokens innhold og struktur del 1 en teoretisk innføring kapittel 1 vurdering læring eller kontroll? Internasjonale tendenser Tendenser i Norge kapittel 2 hva skal vurderes? Vurdering skal relateres til læringsmål kapittel 3 hvordan vurdere? Vurdering er mer enn en prøve kapittel 4 vurderingens to hovedformål Vurdering FOR læring Vurdering AV læring kapittel 5 et innblikk i vurderingspraksisen ved to skoler i alberta, canada To skoler med ulik vurderingskultur

7 12 innhold del 2 en praktisk innføring kapittel 6 vurdering for læring i klasserommet kapittel 7 planlegg for læring, ikke aktivitet Se vurdering som en del av undervisningen Se vurdering FOR og AV læring i sammenheng kapittel 8 bruk tydelige mål Del målene med elevene Få elevene med på å definere egne læringsmål kapittel 9 bruk kriterier som viser vei Få elevene med på å definere kriterier Bruk eksempler kapittel 10 still spørsmål som fremmer refleksjon Gi elevene tid til å reflektere Spørsmål kan utvikles på ulike nivåer kapittel 11 gi konstruktive tilbakemeldinger Tilbakemeldinger versus karakterer Tilbakemeldinger må relateres til elevenes læring kapittel 12 gi elevene mulighet til å få eierskap over egen læring Egenvurdering kapittel 13 aktiver elevene som læringsressurser for hverandre Kameratvurdering Læringsvenn kapittel 14 finn bevis på læring ved hjelp av flere vurderingsmetoder Dialog, observasjon og elevarbeid Få elevene med på å velge ut og presentere bevis på læring

8 innhold 13 kapittel 15 bruk bevisene til å tilpasse opplæringen underveis Tilpass opplæringen innenfor rammen av fellesskapet Ikke en, men flere metoder kapittel 16 involver hjemmet Utviklingssamtalen Hold kontakt med hjemmet underveis kapittel 17 hvordan videreutvikle egen vurderingspraksis? Vurder deg selv underveis Få tilbakemeldinger fra elever Del erfaringer med kolleger Skoler jobber ulikt med vurdering kapittel 18 norge et godt utgangspunkt kapittel 19 vil du lære mer? sentrale begreper i vurderingsfeltet litteraturliste