Vurdering for og av læring

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vurdering for og av læring"

Atle Elias Fosse
8 år siden
Visninger:

1 Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO

2 Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid med faget med vekt på elevenes læring 4. vurdering for læring 11-Oct-10 2

3 Mål og mening Hun (Kristin Clemet) viser til at evalueringen av Reform 94 og Reform 97 har avdekket at det er for lite tilpasset og variert opplæring i norsk skole og at det er for mye aktivitet uten klare læringsmål. Med den nye læreplanen (LK06) retter vi mer av oppmerksomheten mot hva elevene faktisk skal lære i det enkelte fag og på de ulike trinn. (Pressemelding ) 11-Oct-10 3

4 Formålet med faget Begrunner faget Forteller hvordan vi skal arbeide: Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. (LK 06, Formålet med faget) 11-Oct-10 4

5 Kompetansemål Forteller hva vi skal kunne. Eksempel bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning (10. trinn, Tall og algebra) utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer (10 trinn, Geometri) 11-Oct-10 5

6 Aktivitet Utstyr: Isometrisk papir 11-Oct-10 6

7 Vurder! Bytt ark med hverandre Gi en vurdering av arbeidet 11-Oct-10 7

8 Hvilket måleredskap brukte du? Hva vurderte du i forhold til? Vurderingskriterier? 11-Oct-10 8

9 Hva gjør lærere med testresultater? Dylan Williams flytur Teach for tests (USA) Nasjonale prøver i Sverige students end up spending almost as much time taking tests as they do learning new material. Teachers rarely do anything with the tests other than score them, return the scores, then move on to the next session of work. (Boaler 2008, s.96) Kan det være slik at lærere ikke bruker resultatene av prøvene så inngående som de kunne? (Grevholm 2007, s.47)

10 Vurdering: Keiserens nye klær? 11-Oct-10 10

11 FOR og AV Vurdering FOR læring: Hva kan og forstår jeg? Hva har jeg gjort feil? Hva er det jeg ikke forstår? Hvordan kan jeg arbeide for å forstå? Vurdering AV læring: Gjør opp status. Hvor står eleven i forhold til læringsmålene? Grad av måloppnåelse. Alle Teller er en type underveis-vurdering som omfatter både FOR og AV. 11-Oct-10 11

12 Vurdering forutsetter Mål Kriterier for måloppnåelse 11-Oct-10 12

13 Tradisjon? Små og store prøver poeng. (Jfr. Boaler) Teller poeng som grunnlag for karakter. (som til eksamen) Standpunkt en oppsummering, gjennomsnitt (evt vektet) av prøvene. 11-Oct-10 13

14 Prøv deg Skriv et mål for arbeidet med kabel-oppgaven. Lag vurderingskriterier for bedømmelsen: lav middels høy bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer I en matematisk kompetanse inngår problemløsning. I tillegg inngår språklige aspekter som det å resonnere og kommunisere ideer. (LK06, Formål) 11-Oct-10 14

15 Kabeloppgaven et eksempel MÅL Finne sammenhenger mellom tykkelse og antall ståltau og fortelle andre hva du har funnet ut slik at det er mulig for dem å forstå hvordan du har tenkt. KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE LAV: har talt opp antall ståltau i noen tykkelser. Ser ingen sammenhenger. Lite system i presentasjonen. MIDDELS: Har funnet noen sammenhenger og presenterer dem på en oversiktlig måte. HØY: Har funnet sammenheng(er) mellom tykkelse og antall ståltau, presenterer hva du fant og hvordan du fant det på en oversiktlig måte. Kan begrunne at sammenhengen(e) er riktig. 11-Oct-10 15

16 Tilbakemelding Noen av de tre besvarelsene som kunne/burde vært utviklet videre? Hvordan kunne tilbakemeldingen vært? NB! Tilbakemeldingen må relatere seg til målet/kriteriene 11-Oct-10 16

17 Må lære å vurdere! MÅL FOR TIMEN (skrives på tavla?): Eksempel Løse likninger med to ukjente, addisjons- og subtraksjonsmetoden. SLUTTEN AV TIMEN 5 min: Hva har du lært? Snakk sammen i gruppen. Fortell for klassen. 11-Oct-10 17

18 Introduksjon av Likninger med to ukjente To venner kjøper drops og karameller. Hva koster en boks karameller drops Elevgruppene får plastbrikker og plastpenger. 11-Oct-10 18

19 Hva skjer? Eksempel fra en klasse. Samtlige grupper fant løsningen og argumenterte for den: Hvis vi tar bort en karamellboks og en dropsboks fra den med to og en, må vi ta bort 75 kr fra prisen. En karamellboks koster 105 kr 75 kr = 30 kr. Da koster dropsene 75 kr 30 kr = 45 kr. Kan vi skrive dette på matematikkspråket? Drops koster x kr, karameller koster y kr. I x + y = 75 II 2x + y = Oct-10 19

20 Undervisningen er mer effektiv når den 1. Bygger på den kunnskapen elevene allerede har 2. Eksponerer og diskuterer vanlige misoppfatninger og andre overraskende fenomener. 3. Bruker spørsmål av høyere orden. 4. Bruker interaktiv klasseundervisning, individuelt arbeid og samarbeid i små grupper på en hensiktsmessig måte. 5. Oppmuntrer til resonering fremfor gjett på svaret. 6. Bruker rike samarbeidsoppgaver. 11-Oct-10

21 Forts. effektiv undervisning 7. Skaper forbindelser mellom områder både innen og utover matematikken og med den virkelige verden. 8. Bruker ressurser, inkludert teknologi, på kreative og hensiktsmessige måter. 9. Møter vansker snarere enn å unngå eller foregripe dem. 10.Utvikler matematisk språk gjennom aktiviteter som fremmer kommunikasjon. 11.Gjenkjenner både hva som er lært og hvordan det ble lært. (NCETM: Mathematics Matters) 11-Oct-10

22 TIMMS advanced Oct-10 22

23 Vurdering som del av undervisningen 1 1. Bygger på kunnskapen eleven allerede har Det medfører utvikling av formative vurderingsteknikker og endring av vår undervisning slik at den passer til individuelle læringsbehov. 11-Oct-10 23

24 Vurdering som del av undervisningen 2 2. Eksponerer og diskuterer vanlige misoppfatninger og andre overraskende fenomener. Læringsaktivitetene bør få fram elevens tenking, skape spenning ved å konfrontere elevene med det inkonsistente og overraskende, og tilby muligheter for å løse opp spenningen gjennom diskusjon. 11-Oct-10 24

25 Vurdering som del av undervisningen 3 3 Bruker spørsmål av høyere orden Spørsmålsstillingene er mer effektive når de fremmer - forklaringer - anvendelser - syntese snarer enn ren gjenkalling 11-Oct-10 25

26 Tankekart Ekte Brøk Blandet tall Uekte Forhold Bygg videre på tankekartet 11-Oct-10 26

27 Mappevurdering papir/elektronisk Initiativ til eleven Samle det viktige Presenter deg selv Mulig innhold Tankekart/Styrkenotat Gode besvarelser / større oppgaver (trådoppgaven) Småprøver Begrepsforklaringer 11-Oct-10 27

28 11-Oct-10 28

29 Før prøve stor eller liten Utfordr elevene på Hva skal prøven handle om? (Bevisstgjøring på tema) Hvilke problemstillinger kan være aktuelle? La elevene lage oppgaver og markere om de synes oppgaven er enkel middels vanskelig. Bruk noen av oppgavene i prøven! 11-Oct-10 29

30 Lag tre prosentoppgaver! En enkel En middels En vanskelig 11-Oct-10 30

31 Et eller to trinn? Norske elever har svært lav løsningsfrekvens på totrinns-oppgaver. Hvordan arbeide med slike problemstillinger? Trenger andre typer spørsmål: Hva må jeg vite for å kunne beregne.? 11-Oct-10 31

32 Etter prøven La elevene lage en oversikt: Hva har jeg klart? Noe jeg ikke fikk til, men som jeg egentlig kan? Noe av det jeg ikke fikk til: Hvorfor ikke? Noe du ikke forstod? Noe du ikke husket? For vanskelig for deg? Prøv å løse en av oppgavene nå. Spar den i mappa di. Spare i mappe til neste prøve der samme tema inngår. 11-Oct-10 32

33 Metakunnskap etter kapittel Hva kan du, hva kan du ikke? Gjerne med utgangspunkt i skjema. Hvordan har du lært det du kan. Velg et eksempel. Læreren forklart Samarbeidet med medelever Funnet ut Lest eksempler / forklaringer Løst oppgaver Skriv ned tre ting som er viktig å vite/kunne i dette temaet 11-Oct-10 33

34 Læringssamtalen Utviklingssamtalen Dokumentasjon At den er gjennomført Hva den inneholdt? Notat Lydbånd Video Bør inneholde minst ett konkret råd om hva eleven spesielt bør arbeide med. 11-Oct-10 34

35 Oppsummering Mål for timen hva har du lært? Hva kan du - førkunnskap Høyere ordens spørsmål Mappe initiativ til elevene Prøver Forberede Etterarbeid Læringssamtaler 11-Oct-10 35

36 Grisen blir ikke tyngre om du veier den ofte 11-Oct-10 36

Like dokumenter

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO Begrep Den matematiske tenkingens grunnlag Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO Dette har vi fokus på 10. trinn Elevers tenking Grunnleggende begrep Representasjoner Praktiske tilnærminger - laborasjoner