MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Transkript

1 MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1

2 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode temaer / problemstillinger for elevenes presentasjon? Hva gjør lærer og elev på den obligatoriske forberedelsesdagen? Hvordan kan elever og lærere gjennomføre en fagsamtale som gir elevene mulighet til å få vist en bred kompetanse i faget? Teknikker og gode spørsmål som fremmer dialog. Hvordan vurderer vi elevenes muntlige kompetanse 2

3 MUNTLIG EKSAMEN Det skal være en rød tråd mellom: Opplæringsloven læreplanen kompetansemål muntlig som grunnleggende ferdighet - opplæring underveisvurdering fagrapport eksamen 3

4 MÅLET MED MUNTLIG EKSAMEN Eks: Å gi elevene mulighet til å vise en fagkompetanse som det ikke er lett å vise ved en skriftlig prøve 4

5 MÅLET MED MUNTLIG EKSAMEN 3-25 Eleven kan få vist kompetansen sin i faget 5

6 HVA INNEBÆRER KOMPETANSE Kunnskaper Forståelse KOMPETANSE Ferdigheter Læringsstrategier Kilde: Roald Jensen 6 6

7 HVA INNEBÆRER KOMPETANSE Det elevene kan gjøre etter at de har lært Måten eleven møter og løser komplekse oppgaver Kommer til uttrykk gjennom handlinger, ferdigheter, som kan observeres og dermed vurderes 7

8 HVA INNEBÆRER MUNTLIG KOMPETANSE En planlagt muntlighet: Presentasjon - monolog En spontan muntlighet: Fagsamtalen - dialog Vi må legge til rette for et bredt vurderingsgrunnlag. 8

9 HVA INNEBÆRER MUNTLIG KOMPETANSE Kompetanse språket Eksempel på verb i kompetansemålene som kan knyttes til muntlig: gjøre rede for bruke analysere forklare gi eksempler reflektere over sammenlikne drøfte definere diskutere vurdere finne fram til bearbeide presentere gjengi gjennomføre undersøkelser 9

10 HVA INNEBÆRER MUNTLIG KOMPETANSE - MATEMATIKK Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining stille spørsmål og argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre

11 FORSKRIFTER RUNDSKRIV LOKALE RETNINGSLINJER 11

12 EKSAMENSSETTET - HVORDAN SKAL DET SE UT?

13 EKSAMENSSETT Samarbeid mellom faglærer / intern sensor og ekstern sensor Ekstern sensor får informasjon fra eksamensskolen om det rent praktiske forslag til tema /problemstilling og vurderingskriterier Dette drøftes så tidlig at det kan gjøres justeringer! Samtidig klargjøres de to sensorenes rolle på eksamensdagen

14 BESKJED OM FAG 48 timer før eksamen: Hva slags ordning har skolen? Hva skal lærere gjøre? Hva skal elevene gjøre? Hva slags tilrettelegging fra skolen, lærer? Eleven må få informasjon om struktur og innhold for forberedelsesdagen (24 timer) hvordan han kan forberede seg til forberedelsesdagen - Relevant materiell? Ta med hva?

15 FORBEREDELSESDELEN 24 timer før eksamen: Skolens organisering Tema eller problemstilling Forberede en muntlig presentasjon Notater: «hjelpemidler som er relevante for å gjennomføre presentasjonen», Forberede seg på fagsamtalen knyttet til presentasjonen og andre deler av faget - bredde! 15

16 OBLIGATORISK FORBEREDELSE VEILEDNING Hva gjør lærer? Hva gjør elevene? 16

17 VEILEDNING Utfordringer Frustrasjon Eva Ane Ove Tilpasset opplæring Kaj Kjedsomhet Forutsetninger Csíkszentmihályi 17

18 VEILEDNING (EKS. FRA LOK. RETNINGSLINJER) Formålet med veiledningen er å bidra til at elevene arbeider hensiktsmessig hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet/problemstillingen og kompetansemål få dem til å reflektere rundt og gjøre valg knyttet til temaet eller problemstillingen stille spørsmål til til innholdet elevene selv bringer inn i samtalen 18 18

19 EKSAMENSDAGEN Tidsrammer De to sensorenes rolle Presentasjon Samtale oppfølgingsspørsmål til presentasjonen spørsmål til andre, relevante temaer Vurdering 19

20 SPØRSMÅLSSTILLING Hvordan øke læreres og elevenes kompetanse i å stille gode, åpne spørsmål?

21 SPØRSMÅLSSTILLING 1. Kjenne til: Hvem? Hva? Hvordan? Hvem var det som? Kan du navnet på? Hva skjedde etter? Hvilket svar er riktig? Oppgi navnet på alle som.? Husker du..? Kan du ramse opp.? 2. Forstå Forklar med egne ord. Hvordan kan du forklare? Hva menes med? Gi et sammendrag av. Hvem tror du.? Hva var hovedidèen i? Hvorfor tror du? Kan du gå litt nærmere inn på? Kan du si det på en annen måte? Kan du utdype?

22 3. Bruke Vet du om et annet tilfelle hvor..? Kan du gruppere i forhold til? Hva ville vært annerledes hvis? Ut fra den informasjonen du har? Hvordan kan du bruke dette.? Kan du se en sammenheng? I hvilke andre situasjoner? 4. Analysere Hva tror du kunne skje videre? Hvis hadde skjedd, hvordan ville det utviklet seg videre? Hvilke andre mulige resultater ser du? Hvorfor skjedde forandringene? Hva er årsaken til problemene? Er dette alltid tilfelle? Hvorfor tror noen at det er slik? Hva forutsetter dette?

23 5. Syntese På den ene siden har du., på den andre siden har du, hvorfor? Kan du gjøre rede for to syn på saken? Kan du formulere ditt eget syn? Hva mener du om det har sagt om saken? Hva støtter du dette synet på? Hva fikk deg til å se denne løsningen? 6.Vurdere Hvilke løsninger kunne vært bedre? Vurder verdien av Forsvar/begrunn synet ditt. Hvordan ville du håndtert? Hvilke forandringer ville du anbefale, og hvorfor? Hvilke konsekvenser ser du? Fins det alternativ? Hvilken virkning har det? Hvordan ville du reagert dersom?

24 SPØRSMÅLSSTILLING Oppklaringsspørsmål Hva mener du med.? Hva er det viktigste i det du sier? Kan du si det på en annen måte? Sier du.. eller..? La meg se om jeg forstår deg; mener du. eller.? Hvordan forholder dette seg til spørsmålet/saken/ temaet/ situasjonen? Kan du gi et eksempel fra liknende situasjoner? Kan du forklare dette nærmere?

25 SPØRSMÅLSSTILLING Spørsmål om antagelser Hva forutsetter/antar du her? Kan vi anta noe annet isteden? Ditt resonnement ser ut til å avhenge av at. Du antar at. ; hvordan kan du ta akkurat det for gitt? Er dette alltid tilfelle? Hvorfor tror du at det er riktig i dette tilfellet? Hvorfor tror noen det? Hva slags argumenter/ forklaringer finnes?

26 SPØRSMÅLSSTILLING Spørsmål om grunner og slutninger Hvordan vet du det? Hvilke konkrete observasjoner og tolkinger har du? Hvorfor tror du at det sant/riktig/eneste svar? Hva er det som gjør at du dekning for å si det? Hva er forskjellen på og..? Trenger du mer informasjon/kunnskap? Om hva? Hvor kan du finne det? Hva ledet deg til den slutningen? Hvordan anvender du den tanken i dette tilfellet? Er det grunner til å tvile/være usikker på at.? Hvordan kan vi finne ut om dette er sant?

27 SPØRSMÅLSSTILLING Spørsmål om grunner og perspektiver Hva legger du i det? Hva slags verdier ligger til grunn for deg her? Når du sier., betyr det da at.? Men hvis det skjer, hva vil da også kunne skje? Hvilken virkning vil det ha? For hvem? Fins det et alternativ? Hvilke? Hvilke forkaster du umiddelbart, hvilke vil du åpne opp for? Hvorfor? Hvis vi sier at. er moralsk riktig, hva da med.?

28 VURDERING HVILKEN KOMPETANSE HAR ELEVEN? 28

29 VURDERING «Det er den kompetansen eleven viser under selve eksamenen som skal vurderes. De notatene som eleven har produsert i forberedelsesdelen, f. eks presentasjonen, er ikke en del av vurderingsgrunnlaget» 29

30 VURDERING «Eleven skal få mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig» «Sensorene skal lete etter elevenes kompetanse, og ikke den kompetansen de ikke har» Sensorene skal vurdere, karaktersette prestasjonen og kommuniseres dette til eleven før neste kandidat 30

31 KRITERIER OG KJENNETEGN 31

32 VURDERINGSKRITERIER KJENNETEGN Vurderingskriterier skal oppgis. Kan defineres som det vi legger vekt på i vurderingen. Kjennetegn for grad av måloppnåelse kan / skal oppgis. Beskriver kvaliteten på det elevene mestrer på ulike nivåer ut fra gitte vurderingskriterier. Får frem forskjellen på faglige prestasjoner og er nødvendig for å kunne beskrive kvaliteten på et arbeid. 32

33 TAKSONOMI HJELPEMIDLER I VURDERINGEN? Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter

34 Dere har ulike erfaringer fra tidligere eksamensgjennomføringer. Hvilke tanker har dere om Den gode eksamen? Hva kan dere ta vare på av det dere hittil har laget av eksamenssett? Hva må endres? Hva må endres når det gjelder organisering av eksamen? 34

35 TEMA For at eleven skal få vist kompetansen sin, må eksamenssettet være så bredt som mulig. Eleven skal vise kompetanse gjennom presentasjonen og samtalen. Tema Hvor bredt bør temaet være fra hvor mange hovedområder? Hvordan unngå at en elev som forstår lite i faget få et godt resultat /en elev som forstår mye får dårlig? Står elevene passe fritt? Kan de misforstå noe? Er temaet godt, stort nok, for stort?

36 PROBLEMSTILLING Hvor bred, kompleks må en problemstilling være? Erfaringer? Mindre åpent? Snevrere? Styrer i større grad enn tema? «Lettere» for eleven å «svare adekvat»? Tryggere? Vanskelig å lage gode problemstillinger? Hva, hvordan, hvilke, hvorfor 36

37 OPPGAVER 1A: Diskuter dere fram til ett tema som dere er fornøyde med 1B: Prøv å lage en problemstilling ut ifra dette 1C: Formuler så minst 3 oppfølgingsspørsmål til bruk i fagsamtalen 2A: Formuler et nytt tema 2B: Formuler minst 3 oppfølgingsspørsmål Fortsett som 2A-B. Lag minst 5 tema og minst 3 oppfølgingsspørsmål 37

38 HVA ER EN GOD MUNTLIG EKSAMEN? For eleven For faglærer/ intern sensor For ekstern sensor For skolen minutter med sidemann 38 38

39 MÅLET ER AT ELEVEN FÅR VIST SIN KOMPETANSE 39

40 40