Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem"

Pia Langeland
7 år siden
Visninger:

1 Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

2 Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal eksamen være styrende for matematikkundervisningen? eller skal eksamen speile skolens undervisning slik at alle elevene i størst mulig grad får vist sin kompetanse Eksamen Skolens arbeid med å utvikle elevenes matematikkompetanse ut ifra læreplanens kompetansemål

For å oppnå dette må elevene få mulighet til å arbeide både praktisk og teoretisk.

3 Formålet med faget Matematikkfaget i skolen medvirker til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. For å oppnå dette må elevene få mulighet til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. (LK-06)

Læring og undervisning i matematikk: En situasjonsbeskrivelse..? Tradisjonelt syn på faget: Et hierarkisk oppbygd fag: Riktig progresjon fra trinn til trinn.

4 Læring og undervisning i matematikk: En situasjonsbeskrivelse..? Tradisjonelt syn på faget: Et hierarkisk oppbygd fag: Riktig progresjon fra trinn til trinn. Matematikklasserom følger ofte en lærebokstyrt undervisningsform. bestående hovedsakelig av regler og algoritmer som må læres utenat. Lærebøkene: Stykkevis utporsjonering av mindre, fragmenterte kunnskapsdeler Læreren gjennomgår og forklarer med vekt på regler og fremgangsmåter Elevene øver.: «Neste time går vi videre» Lærerens tidsklemme: Læreboka er tykk med mange kapitler som klassen «må igjennom».

En alternativ undervisningsform: Undersøkende matematikkundervisning (inquiry based teaching) Undersøkende matematikkøkt Oppstart: Lærer presenterer en ny og kognitivt krevende oppgave.

5 En alternativ undervisningsform: Undersøkende matematikkundervisning (inquiry based teaching) Undersøkende matematikkøkt Oppstart: Lærer presenterer en ny og kognitivt krevende oppgave. Undersøkende fase: Elevene får god tid til å jobbe med oppgaven eller aktiviteten, finne nye løsninger, beskrive hvordan de tenker etc. Oppsummering: Klassen diskuterer oppgaven og forskjellige løsningsmetoder. Elevene utvikler forståelse for prosedyrene og må kunne bruke disse. Ludvigsenutvalget «Fremtidens skole» (NOU 2015:8) Dybdelæring vektlegges. Færre kompetansemål i læreplanen, mindre fagtrengsel.

Hva er god læring og undervisning i matematikk? Instrumentell forståelse innebærer å lære regler og formler som hjelp for å finne løsninger på ulike oppgaver.

6 Hva er god læring og undervisning i matematikk? Instrumentell forståelse innebærer å lære regler og formler som hjelp for å finne løsninger på ulike oppgaver. Prosedyrekunnskap / algoritmepreget Relasjonell forståelse innebærer å bygge opp begrepsmessige strukturer og se sammenhenger mellom begreper, vite hvordan man løser en oppgave og hvorfor det blir slik. Begrepsmessig kunnskap. Eksempel: Instrumentell forståelse, en rekke bestemte instrukser fra start til et bestemmelsessted. Hvis du gjør en feil i forhold til instruksen. Relasjonell forståelse, et mentalt kart over området. (Richard Skemp)

7 Hvordan veileder vi: Skal elevene resonnere, se sammenhenger eller lære prosedyrer og algoritmer? Er de kke sånn at a 5 * a 3 = 2 a 15? Nei, du skal bare addere eksponentene!

8 Vil vår målorientering prege undervisningen og våre arbeidsmåter? Har dette innvirkning på elevens motivasjon for å lære matematikk? To typer målorientering: Læringsorientering. Målet er å utvikle forståelse og ferdigheter, få mer innsikt. Prestasjonsorientering. Målet er å bli oppfattet som flinkere enn andre i matematikk. Ofte assosiert med frykt for å gjøre feil, overfladisk kognitiv forpliktelse som å kopiere, repetere og huske utenat.

9 Denne kjenner dere godt: Hvorfor får så få studenter til denne?

10 Jeg husker ikke disse prosentreglene

11 Johan Lithner, Umeå universitet: Elever som kun har lært en oppskrift er fortapt når de ikke husker dem riktig. Elever som har lært å resonnere matematisk, tenker og gjenskaper regnestrategier når de er i tvil. De regner bedre!

12 Fra matematikkdidaktisk forskning: Johan Lithner, Umeå universitet: Utenatlæring er en av hovedårsakene til at matematikk blir vanskelig for store grupper av elever. Å imitere prosedyrer utvikler ikke grunnleggende begreper og matematikkompetanse.

13 Hvordan får jeg engasjert alle elevene?

14 Eksempel: Hoderegning Metodikk: Regn i hodet, registrer hvordan du tenker slik at du senere kan redegjøre for det overfor andre 6 elever badet etter høstferien av ei gruppe på 20. Hvor mange prosent? Hvor mye er 60% av 25 kroner? Elevene må få tid til å tenke og utvikle egne løsningsstrategier

15 Media om eksamensresultater og synkende faglig nivå: Flere kunnskapsministere eller skolestatsråder har ville løse "matematikk-krisen". Parallelt har karakternivået til avgangseksamen sunket..! Er problemene lærernes kompetanse, elevenes arbeidsinnsats, eller deres evner, foreldrenes bakgrunn, politikerne eller er det pedagogikken som har skylda?

16 Eksamensresultater etter LK-06. Våren 2015 var snittet..

17 Fra 1 av 20 til hver 8 ende elev

18 Del 2: Andel deloppgaver som er avhengig av at man har løst oppgaven foran for å kunne besvares

19 Store svingninger i frekvensen av anvendt kompetansemål innen geometri og måling

20 Anbefalinger for å forbedre eksamens kvalitet og mulige forklaringer

Del 1: Ingen hjelpemidler, men elevene kan anvende mer intuitive tilnærminger og vurdere tallene Jo Boaler: «Forskningsfunn: Ingen elever som var karakterisert med lav måloppnåelse, viste

21 Del 1: Ingen hjelpemidler, men elevene kan anvende mer intuitive tilnærminger og vurdere tallene Jo Boaler: «Forskningsfunn: Ingen elever som var karakterisert med lav måloppnåelse, viste tallforståelse. ikke fordi de visste mindre, men fordi de ikke brukte tall fleksibelt. Tallforståelse er fundamentet for å forstå matematikk på et høyere nivå. Dess mer memorering, dess mindre villige blir eleven til å tenke på tall og relasjoner mellom dem.»

22 Blir digitale verktøy vektlagt på bekostning av resonnementskompetanse?

24 Oppgaven kan løses i et dynamisk geometriprogram

25 Matematikkarakterer og -nivå diskuteres i media Våren 2015: Snittkarakter 2,9. Forhåndssensur: 45% av besvarelsene fikk karakter 1-2 Nasjonale prøver og internasjonale tester tyder imidlertid på at norske elever blir gradvis flinkere i matematikk

26 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Didaktisk forskning og klasseromsundervisning

Didaktisk forskning og klasseromsundervisning Tar vi konsekvenser av matematikk-didaktisk forskning i vår undervisningen? Rosfjord Strandhotell Lyngdal 07.04.2016 Svein Anders Heggem Hvordan får jeg engasjert